Henrik Thrap-Meyer: Forskjell mellom sideversjoner

m
korr
(+ bilde)
m (korr)
Linje 8: Linje 8:
Gjennom hele sin karriere hadde han stor interesse for eldre arkitektur. Han kom inn i direksjonen (styret) i Fortidsminneforeningen i [[1874]], og satt der helt til [[1899]]. Han var medlem av begge de to kommisjonene for gjenreisning av Nidarosdomen, [[1882]] og [[1895]], og av bedømmelseskommusjonen for restaurering av Akershus slott i [[1897]].  
Gjennom hele sin karriere hadde han stor interesse for eldre arkitektur. Han kom inn i direksjonen (styret) i Fortidsminneforeningen i [[1874]], og satt der helt til [[1899]]. Han var medlem av begge de to kommisjonene for gjenreisning av Nidarosdomen, [[1882]] og [[1895]], og av bedømmelseskommusjonen for restaurering av Akershus slott i [[1897]].  


[[Kirkedepartementet]] hyret ham gjennom mange år inn som bygningskonsulent. Dette førte til at han ikke bare tegna en rekke kirker, men også skoler og andre offentlige bygninger. Blant de [[nygotikk|nygotiske]] kirkene hans to bak kan spesielt nevnes [[Onsøy kirke]] (1877) og [[Kristiansand domkirke]] (1880–1885) i pussa tegl, og [[Kirkelandet kirke]], [[Grimstad kirke]] og [[Lillesand kirke]] i tre. Trekirkene kombinerte nygotikk med elementer fra [[sveitserstil]].  
[[Kirkedepartementet]] hyret ham gjennom mange år inn som bygningskonsulent. Dette førte til at han ikke bare tegna en rekke kirker, men også skoler og andre offentlige bygninger. Blant de [[nygotikk|nygotiske]] kirkene hans to bak kan spesielt nevnes [[Onsøy kirke]] (1877) og [[Kristiansand domkirke]] (1880–1885) i pussa tegl, og [[Kirkelandet kirke]], [[Grimstad kirke]] og [[Lillesand kirke]] i tre. Trekirkene kombinerte nygotikk med elementer fra [[sveitserstil]].  


Et av hans største arbeider, både i omgang og ry, er [[Victoria terrasse]] med [[Ruseløkkbasarene]]. Det ble oppført over tre kvartaler i åra [[1881]]&ndahs;[[1890]]. Bygningen var et ledd i arbeidet med å omforme Kristiania til en storby med en type monumentalarkitektur som var vanlig i andre europeiske hovedstader, men som var ukjent fra boliganlegg i Norge. Basarene ble revet i [[1960-åra]]. Victoria Terrasse står, men ble allerede tidlig på [[1900-tallet]] tatt i bruk som departementskontorer.  
Et av hans største arbeider, både i omgang og ry, er [[Victoria terrasse]] med [[Ruseløkkbasarene]]. Det ble oppført over tre kvartaler i åra [[1881]][[1890]]. Bygningen var et ledd i arbeidet med å omforme Kristiania til en storby med en type monumentalarkitektur som var vanlig i andre europeiske hovedstader, men som var ukjent fra boliganlegg i Norge. Basarene ble revet i [[1960-åra]]. Victoria Terrasse står, men ble allerede tidlig på [[1900-tallet]] tatt i bruk som departementskontorer.  


==Galleri==
==Galleri==