322 969
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Galleri: + bilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
[[Kirkedepartementet]] hyret ham gjennom mange år inn som bygningskonsulent. Dette førte til at han ikke bare tegna en rekke kirker, men også skoler og andre offentlige bygninger. Blant de [[nygotikk|nygotiske]] kirkene hans to bak kan spesielt nevnes [[Onsøy kirke]] (1877) og [[Kristiansand domkirke]] (1880–1885) i pussa tegl, og [[Kirkelandet kirke]], [[Grimstad kirke]] og [[Lillesand kirke]] i tre. Trekirkene kombinerte nygotikk med elementer fra [[sveitserstil]]. | [[Kirkedepartementet]] hyret ham gjennom mange år inn som bygningskonsulent. Dette førte til at han ikke bare tegna en rekke kirker, men også skoler og andre offentlige bygninger. Blant de [[nygotikk|nygotiske]] kirkene hans to bak kan spesielt nevnes [[Onsøy kirke]] (1877) og [[Kristiansand domkirke]] (1880–1885) i pussa tegl, og [[Kirkelandet kirke]], [[Grimstad kirke]] og [[Lillesand kirke]] i tre. Trekirkene kombinerte nygotikk med elementer fra [[sveitserstil]]. | ||
Et av hans største arbeider, både i omgang og ry, er [[Victoria terrasse]] med [[Ruseløkkbasarene]]. Det ble oppført over tre kvartaler i åra [[1881]]–[[1890]]. Bygningen var et ledd i arbeidet med å omforme Kristiania til en storby med en type monumentalarkitektur som var vanlig i andre europeiske hovedstader, men som var ukjent fra boliganlegg i Norge. Basarene ble revet i [[1960-åra]]. Victoria Terrasse står, men ble allerede tidlig på [[1900-tallet]] tatt i bruk som departementskontorer. | Et av hans største arbeider, både i omgang og ry, er [[Victoria terrasse]] med [[Ruseløkkbasarene]]. Det ble oppført over tre kvartaler i åra [[1881]]–[[1890]]. Bygningen var et ledd i arbeidet med å omforme Kristiania til en storby med en type monumentalarkitektur som var vanlig i andre europeiske hovedstader, men som var ukjent fra boliganlegg i Norge. Basarene ble revet i [[1960-åra]]. Victoria Terrasse står, men ble allerede tidlig på [[1900-tallet]] tatt i bruk som departementskontorer. | ||
Flere andre kjente arkitekter, som [[Kristen Rivertz]] og [[Olaf Boye]], starta sine karrierer som assistenter for Thrap-Meyer. | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||