Skribenter
95 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Hans foreldre var skipsmegler [[Johan Jacob Busch Meyer]] og [[Henriette Christiane Thrap]]. Han gifta seg i [[1863]] med [[Nielsine Cecilie von Tangen]] (1835-1922). Henrik Thrap-Meyer var far til lege [[Jakob Thrap-Meyer]] (1864-1920) og farfar til [[Johannes Thrap-Meyer]]. | Hans foreldre var skipsmegler [[Johan Jacob Busch Meyer]] og [[Henriette Christiane Thrap]]. Han gifta seg i [[1863]] med [[Nielsine Cecilie von Tangen]] (1835-1922). Henrik Thrap-Meyer var far til lege [[Jakob Thrap-Meyer]] (1864-1920) og farfar til [[Johannes Thrap-Meyer]]. | ||
Han jobba seks år som kontorist i Bergen før han i [[1855]] begynte å studere ved polyteknisk høyskole i Hannover. Der ble han til [[1859]], og studerte blant annet under professor C.W. Hase. Flere andre norske arkitekter studerte samme sted, og skolen satte stort preg på norsk arkitektur i perioden. I 1859–[[1860]] fullførte Thrap-Meyer utdannelsen ved [[ETH Zürich|polyteknisk høyskole]] i Zürich, under professor Gottfried Semper. Det første året etter endt utdanning var han lærer ved [[Bergens Tegneskole]]. I [[1861]] flytta han til Christiania, hvor han ble assistent hos [[Stadskonduktør|Stadskonduktøren]]. Samme år ble han engasjert av Fortidsminneforeningen for å måle opp middelalderbygninger og -ruiner. I [[1863]] begynte han som lærer i bygnings- og håndverksklassene ved [[Den kgl. Tegneskole]]. | Han jobba seks år som kontorist i Bergen før han i [[1855]] begynte å studere ved polyteknisk høyskole i Hannover. Der ble han til [[1859]], og studerte blant annet under professor C.W. Hase. Flere andre norske arkitekter studerte samme sted, og skolen satte stort preg på norsk arkitektur i perioden. I 1859–[[1860]] fullførte Thrap-Meyer utdannelsen ved [[ETH Zürich|polyteknisk høyskole]] i Zürich, under professor Gottfried Semper. Det første året etter endt utdanning var han lærer ved [[Bergens Tegneskole]]. I [[1861]] flytta han til Christiania, hvor han ble assistent hos [[Stadskonduktør|Stadskonduktøren]]. Samme år ble han engasjert av Fortidsminneforeningen for å måle opp middelalderbygninger og -ruiner. I [[1863]] begynte han som lærer i bygnings- og håndverksklassene ved [[Den kgl. Tegneskole]], en stilling han hadde fram til 1866. | ||
Fra 1864 hadde han egen arkitektpraksis i Christiania. Han framstår i sine arbeider som en eksponent for Hannoverskolen, med sin dekomponering av de enkelte bygningselementer og inspirasjon fra middelalderarkitektur. også i bygningsdeltaljene. | |||
Gjennom hele sin karriere hadde han stor interesse for eldre arkitektur. Han kom inn i direksjonen (styret) i Fortidsminneforeningen i [[1874]], og satt der helt til [[1899]]. Han var medlem av begge de to kommisjonene for gjenreisning av Nidarosdomen, [[1882]] og [[1895]], og av bedømmelseskommusjonen for restaurering av Akershus slott i [[1897]]. | Gjennom hele sin karriere hadde han stor interesse for eldre arkitektur. Han kom inn i direksjonen (styret) i Fortidsminneforeningen i [[1874]], og satt der helt til [[1899]]. Han var medlem av begge de to kommisjonene for gjenreisning av Nidarosdomen, [[1882]] og [[1895]], og av bedømmelseskommusjonen for restaurering av Akershus slott i [[1897]]. | ||
[[Kirkedepartementet]] hyret ham gjennom mange år inn som bygningskonsulent. Dette førte til at han ikke bare tegna en rekke kirker, men også skoler og andre offentlige bygninger. Blant de [[nygotikk|nygotiske]] kirkene hans to bak kan spesielt nevnes [[Onsøy kirke]] (1877) og [[Kristiansand domkirke]] (1880–1885) i pussa tegl, og [[Kirkelandet kirke]], [[Grimstad kirke]] og [[Lillesand kirke]] i tre. Trekirkene kombinerte nygotikk med elementer fra [[sveitserstil]]. | [[Kirkedepartementet]] hyret ham gjennom mange år inn som bygningskonsulent. Dette førte til at han ikke bare tegna en rekke kirker, men også skoler og andre offentlige bygninger. Blant de [[nygotikk|nygotiske]] kirkene hans to bak kan spesielt nevnes [[Onsøy kirke]] (1877) og [[Kristiansand domkirke]] (1880–1885) i pussa tegl, og [[Kirkelandet kirke]], [[Grimstad kirke]] og [[Lillesand kirke]] i tre. Trekirkene kombinerte nygotikk med elementer fra [[sveitserstil]]. De fleste skolene han tegnet var i pusset tegl, og er karakteristiske med fasader oppdelt av lisener med forsenkede veggfelt mellom. Profilering og detaljer er gjerne inspirert av middelalderarkitektur. | ||
Et av hans største arbeider, både i omgang og ry, er [[Victoria terrasse]] med [[Ruseløkkbasarene]]. Det ble oppført over tre kvartaler i åra [[1881]]–[[1890]]. Bygningen var et ledd i arbeidet med å omforme Kristiania til en storby med en type monumentalarkitektur som var vanlig i andre europeiske hovedstader, men som var ukjent fra boliganlegg i Norge. Basarene ble revet i [[1960-åra]]. Victoria Terrasse står, men ble allerede tidlig på [[1900-tallet]] tatt i bruk som departementskontorer. | Et av hans største arbeider, både i omgang og ry, er [[Victoria terrasse]] med [[Ruseløkkbasarene]]. Det ble oppført over tre kvartaler i åra [[1881]]–[[1890]]. Bygningen var et ledd i arbeidet med å omforme Kristiania til en storby med en type monumentalarkitektur som var vanlig i andre europeiske hovedstader, men som var ukjent fra boliganlegg i Norge. Basarene ble revet i [[1960-åra]]. Victoria Terrasse står, men ble allerede tidlig på [[1900-tallet]] tatt i bruk som departementskontorer. | ||
Flere andre kjente arkitekter, som [[Kristen Rivertz]] og [[Olaf Boye]], starta sine karrierer som assistenter for Thrap-Meyer. | Flere andre kjente arkitekter, som [[Kristen Rivertz]] og [[Olaf Boye]], starta sine karrierer som assistenter for Thrap-Meyer. | ||
Han var ridder av den franske æreslegion. | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
| Linje 34: | Linje 38: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Henrik_Thrap-Meyer/utdypning Henrik Thrap-Meyer] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * [http://snl.no/.nbl_biografi/Henrik_Thrap-Meyer/utdypning Henrik Thrap-Meyer] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
* [https://nkl.snl.no/Henrik_Thrap-Meyer Henrik Thrap-Meyer] i ''Norsk kunsterleksikon'' | |||
*Trond M. E. Dancke: ''Norske arkitekter før 1914''. Norsk arkitekturmuseum (2000). | *Trond M. E. Dancke: ''Norske arkitekter før 1914''. Norsk arkitekturmuseum (2000). | ||