Henry A. Lahaug: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny artikkel)
 
Linje 23: Linje 23:
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1913]]
[[Kategori:Fødsler i 1913]]
[[Kategori:Dødsfall i 1901]]  
[[Kategori:Dødsfall i 19??]]  
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Politimestre]]
[[Kategori:Politi]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Ordførere i Troms]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Personer fra andre verdenskrig|Harstad]]

Sideversjonen fra 12. des. 2015 kl. 13:01

Mal:Thumb høyre

Henry Albert Lahaug, født 1. september 1913, var politimester og ordfører i Harstad under okkupasjonstida. Faren var gårdbruker like ved Lahaugmoen militærleir i Skedsmo.

Henry begynte på befalsskole som 16-åring og tok middelskoleeksamen der med karakteren «S» (særdeles tilfredsstillende). På den etterfølgende befalsskolen ble han beste elev i sin klasse. Deretter gikk han på Politiskolen i Oslo og utmerket seg også der. I 1938 ble han ansatt ved Skien politikammer.

I 1940 meldte han seg inn i Nasjonal Samling og fikk i 1943 tilbud om å tiltre som politimester i Harstad (Senja politikammer) etter at forgjengeren, Alf H. Lian (også ham NS-medlem), var blitt avskjediget.

Da også NS-ordfører Hans Methi fikk avskjed våren 1944, ble Lahaug mot sin vilje beordret til også å være ordfører. Denne stillingen hadde han i ett år.

I Harstad kom han fra første stund i konflikt med det etablert NS-miljøet, som hadde planer om å motarbeide ham aktivt. For denne aksjonen ble en av de ivrigste hirdmennene i byen arrestert og satt i fengsel etter ordre fra høyeste NS-hold i Oslo.

I forbindelse med saken mot Lahaug i rettsoppgjøret etter krigen, ga han en skriftlig forklaring på 10 tettskrevne sider hvor han redegjorde for hvorfor han var blitt NS-medlem. Han hevdet der at han som politimester i Harstad med stor personlig risiko hadde hindret tyskerne i å foreta masse gisselarrestasjoner. Sammenliknet med andre NS-topper i Harstad fikk Lahaug en mild straff – ett års fengsel, inndragningning av et mindre beløp til statskassen og tap av 10 års statsborgerlige rettigheter. Erstatningssummen ble senere ettergitt.

Etter krigen reiste Lahaug til Amerika og gjorde lykke der som forretningsmann.

Kilde

  • Riksarkivet.