Senja politikammer
Senja politikammer ble opprettet 1904 i Harstad. Forløperen het Senjen og Steigen politikammer. Foranledningen til behovet for polititjeneste i distriktet var anleggsarbeidet med Ofotbanen. Det kom mye folk til dette anlegget, og det ble ansatt polititjenestemenn i Rombaksbotn og Viktoriahavn (tidligere navn på Narvik). Narvik hadde fått kjøpstadsrettigheter i 1902, og det ble behov for politivesen som først ble etablert i samarbeid med Harstad, som fikk status som ladested i 1904. Det eldste navnet på politidistriktet var Senjen og Ofoten Fogderi. Navnet Senja politikammer ble beholdt i 98 år - til 2002 da politidistriktene i landet ble omorganisert fra 52 distrikter til 27 fra 1. januar 2002. Nytt navn ble da Midtre Hålogaland politidistrikt med politimesteren plassert i Harstad, og der både Narvik, Vesterålen og Lofoten inngikk. Fra juni 2017 ble politidistriktets oppgaver overført til Tromsø og Bodø.
I 1938 var Senja politikammer bemannet med 5-7 tjenestemenn, mens antallet i 1952 var økt til ca. 30. Politikammeret holdt i mange år til i 2. og 3. etasje i Torvet 3 og hadde en stasjon i det som seinere er benevnt Rådhuskvartalet (Asbjørn Selsbanes gate 9. Der var også et hjelpefengsel og byens brannstasjon. Huset ble revet i forbindelse med bygging av tilbygg til Harstad rådhus i 1978.
Frem til 1937 var polititjenestemennene kommunalt ansatte.
Embets- og polititjenestemenn i perioden før «Nyordningen» 1941
(Den 30. juni 1941 fikk alle en dags frist til å melde seg inn i NS. De fleste valgte heller å slutte.)
- En politifullmektig, ?
- Andersen, Nikolay,
- Flakstad, Hilmar,
- Høvde, Kjell, sivilt ansatt.
- Leithe, Reidar,
- Lund, Gabriel, (politimester),
- Lundberg, Morten,
- Madsen, Daniel,
- Selanger, Olaf,
- Stene, Andreas,
- Brodtkorb, Åge
Embets- og polititjenestemenn i perioden juni 1941 til mai 1945
(I juni 1941 overtok NS-regimet Senja politikammer, og det kom 10 nyutdannede fra NS-politiskolen i Kongsvinger pluss en førstebetjent og en inspektør til kammeret, og disse hadde tjeneste i krigsåra.)
- Anthonsen, Bjarne,
- Berg, (ikke Odd), konstabel
- Flakstad, Hilmar,
- Halvorsen, Kolbjørn, politikonstabel
- Hansen, Hans, politibetjent
- Hansen, Thomas,
- Jørgensen, Hjalmar,
- Kildal, Mikal,
- Kristoffersen, Kåre
- Kvaale, Trond Jardar, politikonstabel
- Lahaug, Henry A. (politimester),
- Leithe, Reidar, politibetjent
- Lian, Alf H., (politimester),
- Nestby, Daniel, politibetjent
- Nikolaisen, Svend, konstabel
- Pedersen, Sverre, sivil kontormann
- Portvik, Gunnar (kst.)
- Ringberg, Wilhelm
- Rivrud, Sigurd
- Storvand, Terje,
- Straumann, Kristian
- Sørensen, Hans
- Try, Bernhard Rode,
- Waldemarsen, (fornavn ?)
Embets- og polititjenestemenn i perioden 1945 til ca. 1950
- Andersen, Anton,
- Birkeland, Jacob,
- Bremseth, Osvald, politikonstabel
- Brodtkorb, Erling, politikonstabel
- Brodtkorb, Åge, politikonstabel
- Brodtkorb, Åge, politikonstabel
- Denstad, (fornavn?), politiadjutant
- Flakstad, Hilmar, politioverbetjent
- Hansen, Hans, politibetjent
- Hansen, Peder, politibetjent, kom med troppene fra Sverige
- Holand, Marenius, politibetjent
- Høvde, Kjell, sivilansatt, kontorfullmektig
- Johnsen, Harald Bjarne, politibetjent (evakuert fra Finnmark høsten 1944)
- Klæboe, Kåre, politikonstabel
- Lind-Nilsen, John, politibetjent.
- Lundberg, Morten, sivilansatt, kontorleder
- Madsen, Daniel, politikonstabel (overkonstabel?)
- Mikkelsen, August, poltikonstabel
- Olsen, Ola, politikonstabel, kom med troppene fra Sverige
- Pedersen, Halvard, politibetjent (prispolitiet til å begynne med)
- Selanger, Olaf, politibetjent
- Stene, Andreas, politiførstebetjent
- Toften, Harald, politibetjent (prispolitiet til å begynne med)
- Torød, Aage, politimester
Krigstiden
Fra 30. juni 1941 ble politiet nazifisert og gjort til et redskap for okkupasjonsmakten. De ansatte ble pålagt å melde seg inn i NS. Politimester Gabriel Lund og de øvrige, unntatt to tjenestemenn, valgte å slutte fremfor å bli en del av nazisystemet. Også kontorpersonalet sluttet. Disse ble erstattet av folk som sympatiserte med okkupantene. I Harstad var det ikke mange som hadde forutsetning for å være politifolk, og 10 av de nye som kom var nyutdannede fra NS-politiskolen på Kongsvinger. Den nye politimesteren, Alf H. Lian (1905-1989) fra Narvik, viste seg å være dårlig egnet pga. alkoholproblemer. Han ble avskjediget i oktober 1943 for det vi i dag ville kalt «uforstand i tjenesten», og erstattet med Henry A. Lahaug fra Skedsmo, som seinere skal ha gjort det godt i USA.
Konfliktene på kammeret sluttet likevel ikke ved gjennomføringen av "nyordningen". Den lokale hirdleder, Reidar Leithe var en av konstablene, og i flere saker kunne man se at det var han som dels tok styring ved kammeret som da var ledet av Narvik-advokaten Alf Lian
Etter krigen fikk de gamle politifolkene stillingene sine tilbake, og politiet fikk så mange oppgaver i forbindelse med fredsslutningen at det måtte ansettes flere politifolk. Man hadde ikke uniformer til alle slik at flere måtte klare seg med armbind med påskriften «Politi». I forbindelse med landssvikoppgjøret ble det ekstra mye for politiet å gjøre. Det ble foretatt arrestasjoner og avhør av mange som var tiltalt for landssvik. Jenter som «gikk med tyskere» ble også et av flere arbeidsfelt som måtte skjøttes av den lokale politistaben. Onsdag 25. juli 1945 ble det iverksatt den til da største politirazzia etter "jenter som fremdeles fraterniserer med tyskerne", slik Fellesavisen formulerte seg 28. juli 1945. Det lokale politikorpset hadde da besøk av et par tropper elever fra politiskolen i tillegg til folk fra rikspolitiet. Denne styrken talte om lag 65 mann under ledelse av politifullmektig Kokås. Aksjonen ga som resultatet at tre tyskjenter ble grepet ”på fersk gjerning” og arrestert. I tillegg skulle tyske og sovjetiske krigsfanger tas vare på og sendes ut av landet.
Fengsel i Asbjørn Selsbanes gate 9 og i «Tonehuset»
Politikammeret i sin tid politistasjon i deler av huset i Asbjørn Selsbanes gate 9 – som også huset Harstad brannstasjon - og hadde hjelpefegsel her til huset ble revet i 1978 for å gi plass for tilbygg til Harstad rådhus. Det var to fengselsseller med plass for tre innsatte. I 2. etg. bodde i sin tid politibetjent Osvald Bremseth med kone og tre barn frem til ca 1971. Han var da bestyrer av fengselet og hadde ettersyn og forpleining av varetektsarrestanter. Han ble etterfulgt av politibetjent Lars Bjørkeng som bestyrte fengslet til 1976. Deretter fulgte politibetjent Kåre Klæbo i pensjoniststilling frem til 1979 da han døde plutselig. Fengslet hadde også en eller to celler i underetasjen på Tonehuset, som i sin tid ble bygd av Harstad Totalavholdsforening rett over gata.
Ansvar for lensmannskontorer
Senja politikammer hadde budsjettmessige oppgaver for sju lensmannsdistrikter. De første årene var det greit da lensmennene kom med forslag til budsjett, men senere fikk man en pott som kammeret og lensmennene skulle fordele seg imellom. Lønningene ble ført ved Skattefogdens kontor og utbetalt derfra.
Hederlig omtale
Senja politikammer var det eneste kammeret i Nord-Norge som ble plukket ut som konsernkontoprosjekt – nye regnskapsrutiner. De øvrige var: Nordmøre, Halden, Stavanger og Tønsberg. Konsernkonto dvs at kammeret betalte regningene gjennom banken og så fikk banken pengene fra Norges Bank.
I en bok utgitt av Arbeidsforskningsinstituttet i 1993 – Staten møter publikum – vellykket forvaltning og tjenesteyting i ytre etat, hvor Senja politikammer ble kåret til beste kammer, står det i kapittel 10, side 180:
«De internadministrative kostnadene ble fremragende husholdert av administrasjonen. Kraftpersonen i avdelingen er 62 år, (Dette gjelder Ada Olsen, red anm.) har organisasjonserfaring fra speiderbevegelsen og politiske verv samt 40 år ved politikammeret. Etter å ha vært på kurs i virksomhetsplanlegging ble hun tillagt ansvaret for administrasjonsavdelingens innsats på dette feltet. Som underlagsmaterialet for virksomhetsplanen lager hun imponerende lokal statistikk på PC-en sin: Innkomne og behandlede saker, restanser, resultatindikatorer m.m. blir fremstilt i tall og grafisk form.»
Nye lokaler
1. mars 1963 flyttet politiet inn i det nye Håndverkernes hus i krysset Normanns gate/Hvedings gate. Senere flyttet man til Grand Nordic Hotels nybygg i Håkonsgate 4 og senere til nytt politibygg tvers over gaten.
Politimestere gjennom årene
- Daniel Follestad, 1904-1909 (hadde tittelen magistrat.)
- Carl Dahl, 1909-1917 (hadde tittelen magistrat.)
- Einar Figenschoug, 1917-1926
- Gulbrand Jensen 1926-1935
- Gabriel Lund, 1935-1945 (med unntak av fire krigsår)
- Aage Chrf. Torød, 1945-1952
- Hans Haraldsen, 1952-1963
- Håkon Berg, 1964 1969
- Joakim Ommundsen, 1970-1974
- Ole Fr. Bakken, 1974-1981
- Odd Jørgensen, 1981-2001
- Elisabeth Kaas, fra 2002 (nå under navnet Midtre Hålogaland politidistrikt)
Kilder
- Kristiansen, Gunnar E.: «Fengslende foredrag» i Harstad Tidende s. 25. 12. oktober 2015 (Referat fra statsviter Baard H. Borges foredrag under forskningsdagene ved Høgskolen i Harstad).
- Kristiansen, Gunnar E.: «Tyskertøsene, de som ikke gikk fri» i Årbok for Harstad 2009
- Sellæg, Johannes: «Senja politikammer gjennom mer enn 100 år» i Årbok for Harstad 2006.
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
- Strandskog, Tor: «Baard H. Borges foredrag om Harstad-politiet under krigen» i Harstad Tidende s. 13, 16. oktober 2015.
- Samtale med Helge Johan Sørensen november 2015.