Høgskolen i Harstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Høgskolens søndre fløy med kantine i første. etasje.
Foto: Gunnar Reppen (2007).
Utemiljøet mot kaikanten har fått navnet Thor Engdals plass - en lokalhistorisk påminnelse om plassens fortid.
Foto: Gunnar Reppen (2007).
Studentkroa Ludo i første etasje og skolens kontorer i annen. Bygningen er opprinnelig et bryggehus.
Foto: Gunnar Reppen (2007).
Studentsamskipnadens kontorbygning. Opprinnelig administrasjonsbygningen til Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S.
Foto: Gunnar Reppen (2007).
Høgskolen sett fra Havnegata.
Foto: Gunnar Reppen (2013).
Elever som slapper av på den romslige kaipromenaden foran skolebygningen.
Foto: Gunnar Reppen (2014).

Høgskolen i Harstad (HiH) ble etablert i 1983 under navnet Høgskolen i Harstad, vernepleierutdanning og flyttet ved juletider 1996 inn i nytt skolebygg - etter å ha «tjuvstartet» i 1993 med flytting av vernepleierutdanningen fra Statoilbygget i Medkila til leide lokaler i Havnegata 1. - Skolen hadde i årene 1986-1995 en økning i studenttallet fra 226 til 889, og studentene kom fra alle landets fylker samt noen fra Arkhangelsk.
I 2016 ble skolen en avdeling av Universitetet i Tromsø.

Lang saksbehandlingstid

Drømmen om en høgskole i Harstad ble vakt da Ottesen-komiteen i 1974 la frem sin innstilling og lanserte begrepet «distriktshøgskole» (DSH) - antakelig bygd på en erkjennelse av at 57% av landets studieplasser for høyere utdanning var lokalisert til Oslo. Samtidig hadde det kommet signaler om at Nord-Norge burde få en sosialskole. Med dette som bakgrunn startet kampen om å få en høgskole til byen. Det tyngste argumentet var nok at Harstad var sentrum i Nord-Norges tettest befolkede region og at byen hadde visse skolemiljøer man kunne bygge videre på: gymnas, økonomisk gymnas, handelsskole, yrkesskole, folkehøgskole samt militær forskole og befalsskole. I 1967 kom det også i gang en sekretærlinje ved Harstad gymnas.

I 1969 ble det fra Harstad søkt om å få i stand en forsøksordning med en DSH i byen. Men først i 1980 ble det gitt grønt lys for DSH i Sør-Troms fra alle politiske fora. Og i 1981 ble det bestemt at skolen skulle være i Harstad etter en del tautrekking med Skånland kommune.

Av personer som i en tidlig fase gjorde en stor innsats for å fremme Harstad som stedsvalg for en distriktshøyskole, kan nevnes: Grosserer Bjarne Rasch-Tellefsen, ordfører Bjarne Berg-Sæther, finansrådmann Magnar Hellebust, rektor Tom Veierød, rektor Jon Hovrud og forretningsmannen fra Tromsø Abel Olsen.

Skolen kommer i gang

Første etablering skjedde i juli 1981 ved at et «plankontor» ble opprettet i Harstad rådhus med Harald Molander som planlegger sammen med Jim Gundersen og Rolf Wiggen. Oppgaven var å planlegge høyere utdanning i Sør-Troms.

I mars 1983 ble det etablert en administrasjon i Hay-bygget i Magnus gate 1 med ca. 450 kvm fordelt på to plan. Det var seks ansatte med Harald Molander som kontorsjef. De andre var: Owe Røren, undervisningsleder, Anna Strand, kontorfullmektig, Olav Daae, cand polit, Marit Rustad, lærer i vernepleie og Jan Meyer, cand. ped. spec.

Sykepleierutdanning hadde startet opp i Harstad i 1982, men i regi av Røde Kors – under Anne Grete Østbergs ledelse. Hun hadde ledet en avdeling under den fylkeskommunale Røde Kors sykepleierhøgskole i Tromsø. Men sykepleierutdanningen kom ikke under HIH før i 1986, da med Anne Grete Østberg som en av lærerne.

Det første som skjedde av undervisning i høgskolens regi var opprettelsen av en vernepleierutdanning i Hay-bygget. Skolestart var 1. august 1983 med 25 studenter basert på 3-årig utdannelse. Etableringen kom etter initiativ fra institusjonen Trastad Gård i Kvæfjord. Leder av denne utdanningen var Owe Røren. I 1984 overtok Jan Meyer ledelsen for Høgskolen i Harstad, vernepleierutdanningen som var lokalisert i Hay-bygget. Første kull vernepleiere ble utdannet 1986.

Høsten 1983 ble det etablert undervisning i revisjon med opptak av 30 studenter med Sverre Tollefsen som undervisningsleder. Skolen leide lokaler hos Sør-Troms Elforsyning (senere Hålogaland kraft) på Gangsås. Og det ble i den forbindelse etablert et samarbeid med BI (Bedriftsøkonomisk Institutt) i Oslo. I 1986 overtok Viggo Andreassen som undervisningsleder for økonomi og administrasjon etter Sverre Tollefsen.

I 1985 ble Revisorskolen, en privat stiftelse, flyttet fra Tromsø til Harstad. Året etter ble den overtatt av staten og innlemmet i høgskolen, som dermed hadde utdanning av vernepleiere, sykepleiere, økonomer og revisorer.

I 1986 ble den fylkeskommunale sykepleierutdanningen statlig og en del av Høgskolen i Harstad. Samtidig ble den private 3-årige revisorhøgskolen statlig, flyttet fra Tromsø til Harstad og ble en del av HIH. Da hadde skolen en 3-årig vernepleierutdanning ledet av Jan Meyer, en 3-årig sykepleierutdanning ledet av Maureen Johnsen og en økonomisk- administrative utdanninger ledet av Viggo Andreassen med Harald Molander som administrativ leder (direktør).

Høsten 1988 tilbydde HiH etterutdanning for ledere innen helse- og sosialsektoren og fikk 90 søkere til 25 studieplasser.

Bygging av eget skolebygg

Skolen hadde etablert undervisning i det nye kjøpesenteret i Kanebogen og etter hvert i Felleskjøpets tidligere bygg i Havnegata 1, men utviklingen medførte behov for eget bygg, og det forelå tre alternative lokaliseringsvalg:

  • I et ubebygd område i Holtet.
  • I et område i Kanebogen som var regulert med tanke på en «næringspark».
  • Overtakelse av Nord-Norges Salgslags fraflyttede bygning på Hamnneset, samt et gammelt bryggehus, (nå kontor og studentkro for skolen).

I den heftige diskusjonen om lokaliseringen var det sterke argumenter for å bygge i sentrum. Samlokalisering med kulturhuset ville gi kreative synergieffekter, var ett av argumentene. Avgjørelsen ble tatt av departementet som syntes at forholdene lå best til rette på Hamnneset. Selve byggingen skulle bli en oppgave for Statsbygg.

Nybygget ble liggende i et tidligere industriområde nær Harstad sentrum, nærmeste nabo til Harstad kulturhus, Harstad bibliotek og Studentsamskipnadens bygning – det erverdige, tidligere administrasjonsbygget til Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Utemiljøet er et romslig kaiområde med studentkroa Ludo og sammenhengende kaipromenade til Harstad sentrum. Ca. 100 meter fra skolen ligger et «studenthotell». Hele området rundt skolen – Hamnneset – er revitalisert og fremstår som en ny, moderne bydel der nye bygninger erstatter de to størst slakteriene i Nord-Norge (Nord-Norges Salgslag og Brødr. Bothner AS), hermetikkfabrikker, lager for Svalbard-kull og agentur for jernvarer til bygningsbransjen (Staal & Jern).

Internasjonal kontakt

Internasjonalisering har vært et viktig område for HiH med studenter fra utlandet. HiH har i den forbindelse bilaterale avtaler med høgskoler, universitet og institusjoner bl.a. med Ghana.

Studentsamskipnaden

Lov om organisering av velferd for elever og studenter ble vedtatt våren 1986 og iverksatt straks med oppfordring til opprettelse av «studentsamskipnader» i regionene.

Høgskolens rektorer

  • Jan Meyer 1990-1994
  • Kristian Floer 1994-1997
  • Olav Daae 1997-2003
  • Inger Aksberg Johansen 2003-2011
  • Bodil Severinsen Olsvik 2011-2015

Høgskolens direktører

  • Harald Molander 1987-1991, tidligere kontorsjef ved skolen.
  • Åge Lamo 1991-2005, hadde permisjon 2004-og 2005 og ble deretter seniorrådgiver ved skolen.
  • Turid Eilertsen 2004-2006, (fungerende direktør)
  • Hugo Thode Hansen 2006-2011
  • Karl Erik Arnesen 2011

Grunnutdanninger 1995

  • Varehandel og distribusjon
  • Bedriftsøkonomi
  • økonomi og administrasjon
  • Reiseliv og turisme
  • Engelsk grunnfag
  • Statsvitenskap grunnfag
  • Barnevernspedagogutdanning
  • Sykepleierutdanning
  • Vernepleierutdanning
  • Desentralisert vernepleierutdanning

I tillegg fem videreutdanninger:

  • Revisjon – 3. påbyggingsår
  • Internasjonalisering
  • Ledelse og organisasjon
  • Helse- og sosialadministrasjon
  • Rehabilitering

Kilde