Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
{{bm}}
m (gård til gard) |
({{bm}}) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | {{Infoboks gard | ||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Herøy | | navn = Herøy | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
| gateadr = | | gateadr = | ||
| postnr = 6070 [[Tjørvåg]] | | postnr = 6070 [[Tjørvåg]] | ||
}} | }}<onlyinclude> | ||
{{thumb|Heroy gard.jpg|Hovedhuset på Herøy gard slik det ser ut i dag.|thumb|fotograf=Arnfinn Kjelland|dato=2009}}'''[[Herøy gard]]''' ligger på [[Herøya i Herøy (Møre og Romsdal)|Herøya]] i [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)|Herøy kommune]]. Øya har en lang historie, og omtales ofte som Sagaøya, grunnen for dette er nok at den er nevnt flere ganger i sagaene. Den ligger sentralt til i skipsleia når man runder Stad og har god havn. | {{thumb|Heroy gard.jpg|Hovedhuset på Herøy gard slik det ser ut i dag.|thumb|fotograf=Arnfinn Kjelland|dato=2009}} | ||
'''[[Herøy gard]]''' ligger på [[Herøya i Herøy (Møre og Romsdal)|Herøya]] i [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)|Herøy kommune]] på [[Sunnmøre]]. Øya har en lang historie, og omtales ofte som Sagaøya, grunnen for dette er nok at den er nevnt flere ganger i sagaene. Den ligger sentralt til i skipsleia når man runder Stad og har god havn. | |||
På det høyeste platået på øya ble [[Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal)|Herøy kirke]] bygd, den er trolig påbegynt på 1100-tallet. Her lå også en gildestue som tilhørte [[Trondheim Domkapitel]]. Herøy gard var prestegarden som tilhørte denne kirken, men mange prester ville ikke bo her, og kjøpte seg isteden egne garder andre steder. Hovedgrunnen for dette var at det var så lite jord på øya at man måtte frakte med seg jord til å dekke kistene med når noen skulle begraves her. Alikevel ble det aldri nok jord, og på varme sommerdager skal lukten fra likene ha lagt tungt over området. | På det høyeste platået på øya ble [[Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal)|Herøy kirke]] bygd, den er trolig påbegynt på 1100-tallet. Her lå også en gildestue som tilhørte [[Trondheim Domkapitel]]. Herøy gard var prestegarden som tilhørte denne kirken, men mange prester ville ikke bo her, og kjøpte seg isteden egne garder andre steder. Hovedgrunnen for dette var at det var så lite jord på øya at man måtte frakte med seg jord til å dekke kistene med når noen skulle begraves her. Alikevel ble det aldri nok jord, og på varme sommerdager skal lukten fra likene ha lagt tungt over området.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Heroy gard sjobud1.jpg|Sjøbod ved Herøy gard, hovedhuset i bakgrunnen.|thumb|fotograf=Arnfinn Kjelland|dato=2009}} | {{thumb|Heroy gard sjobud1.jpg|Sjøbod ved Herøy gard, hovedhuset i bakgrunnen.|thumb|fotograf=Arnfinn Kjelland|dato=2009}} | ||
[[Magnus Stevelinsson Reutz]], sønnen til presten [[Stevelin Magnusson Reutz]] | Hovedhuset slik det står i dag ble bygget i 1752 mens garden fremdeles var prestegard. De gamle bygningene hadde da blitt solgt på auksjoner i 1748 og 1754. Det var [[Frantz Johanson Rødseth]] som kjøpte bygningene i 1748, han flyttet dem trolig til [[Hatløy]] hvor han selv bodde. Den andre auksjonen gjaldt et naust, og dette ble kjøpt av presten [[Hans Jørgensen Høgh]] som var gift med [[Karen Sofie Høgh]] og bosatt på [[Raftenes]].<br /> | ||
Fra den nybygde prestegarden fikk [[Magnus Stevelinsson Reutz]], sønnen til presten [[Stevelin Magnusson Reutz]] tillatelse til å drive all lovlig næring i 1758. Dette gjorde han i ett års tid, så tok [[Ole Rødding]] over på samme premiss, men heller ikke han ble værende mer enn ett år. | |||
I [[1760]] tok presten [[Arnt Mortensen Haar]] opp spørsmålet om å få gjort et makeskifte mellom Herøy gard og garden på [[Raftenes]]. Det var [[Karen Sofie Høgh]], enken etter presten [[Hans Høgh]], som da var eier av Raftenes. Raftenes var i bedre stand og mer verdt enn Herøy gard, og det ble derfor bestemt at madam Høegh skulle få et mellomlegg på 600 riksdaler. Hun ble da eier av Herøy med alle sine underliggende holmer, [[Klomraholmen]], [[Vevarholmen]], [[Nautøya]] og «alle andre holmer som hadde ligget under Herøy fra gammel tid». | I [[1760]] tok presten [[Arnt Mortensen Haar]] opp spørsmålet om å få gjort et makeskifte mellom Herøy gard og garden på [[Raftenes]]. Det var [[Karen Sofie Høgh]], enken etter presten [[Hans Høgh]], som da var eier av Raftenes. Raftenes var i bedre stand og mer verdt enn Herøy gard, og det ble derfor bestemt at madam Høegh skulle få et mellomlegg på 600 riksdaler. Hun ble da eier av Herøy med alle sine underliggende holmer, [[Klomraholmen]], [[Vevarholmen]], [[Nautøya]] og «alle andre holmer som hadde ligget under Herøy fra gammel tid». | ||
| Linje 42: | Linje 43: | ||
*[http://www.heroykystmuseum.no/#cid=21 Herøy Kystmuseum] | *[http://www.heroykystmuseum.no/#cid=21 Herøy Kystmuseum] | ||
{{F1}} | |||
[[Kategori:Prestegarder]] | [[Kategori:Prestegarder]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Herøy kommune (Møre og Romsdal)]] | |||
[[Kategori:Handelssteder]] | [[Kategori:Handelssteder]] | ||
{{bm}} | |||
{{ | |||
}} | |||