285
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
På det høyeste platået på øya ble [[Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal)]] bygd, den er trolig påbegynt på 1100-tallet. Her lå også en gildestue som tilhørte [[Trondheim Domkapitel]]. Herøy gård var prestegården som tilhørte denne kirken, men mange prester ville ikke bo her, og kjøpte seg isteden egne gårder andre steder. Hovedgrunnen for dette var at det var så lite jord på øya at man måtte frakte med seg jord til å dekke kistene med når noen skulle begraves her. Alikevel ble det aldri nok jord, og på varme sommerdager skal lukten fra likene ha lagt tungt over området. | På det høyeste platået på øya ble [[Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal)]] bygd, den er trolig påbegynt på 1100-tallet. Her lå også en gildestue som tilhørte [[Trondheim Domkapitel]]. Herøy gård var prestegården som tilhørte denne kirken, men mange prester ville ikke bo her, og kjøpte seg isteden egne gårder andre steder. Hovedgrunnen for dette var at det var så lite jord på øya at man måtte frakte med seg jord til å dekke kistene med når noen skulle begraves her. Alikevel ble det aldri nok jord, og på varme sommerdager skal lukten fra likene ha lagt tungt over området. | ||
[[Magnus Stevelinsson Reutz]], sønnen til presten [[Stevelin Reutz]] fikk i 1758 tillatelse til å drive all lovlig næring på prestegården. Dette gjorde han i ett års tid, så tok [[Ole Rødding]] over på samme premiss, men heller ikke han ble værende mer enn ett år. | [[Magnus Stevelinsson Reutz]], sønnen til presten [[Stevelin Magnusson Reutz]] fikk i 1758 tillatelse til å drive all lovlig næring på prestegården. Dette gjorde han i ett års tid, så tok [[Ole Rødding]] over på samme premiss, men heller ikke han ble værende mer enn ett år. | ||
I [[1760]] tok presten [[Arnt Mortensen Haar]] opp spørsmålet om å få gjort et makeskifte mellom Herøy gård og [[Raftenes gård]]. Det var [[Karen Sofie Høgh]], enken etter presten [[Hans Høgh]], som da var eier av Raftenes. Raftenes var i bedre stand og mer verdt enn Herøy gård, og det ble derfor bestemt at madam Høegh skulle få et mellomlegg på 600 riksdaler. Hun ble da eier av Herøy med alle sine underliggende holmer, [[Klomraholmen]], [[Vevarholmen]], [[Nautøya]] og «alle andre holmer som hadde ligget under Herøy fra gammel tid». | I [[1760]] tok presten [[Arnt Mortensen Haar]] opp spørsmålet om å få gjort et makeskifte mellom Herøy gård og [[Raftenes gård]]. Det var [[Karen Sofie Høgh]], enken etter presten [[Hans Høgh]], som da var eier av Raftenes. Raftenes var i bedre stand og mer verdt enn Herøy gård, og det ble derfor bestemt at madam Høegh skulle få et mellomlegg på 600 riksdaler. Hun ble da eier av Herøy med alle sine underliggende holmer, [[Klomraholmen]], [[Vevarholmen]], [[Nautøya]] og «alle andre holmer som hadde ligget under Herøy fra gammel tid». | ||