285
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
{{thumb|Heroy gard.jpg|Herøy gård slik den ser ut i dag.|thumb|fotograf=Arnfinn Kjelland|dato=2009}}'''[[Herøy gård]]''' ligger på øya [[Herøy]] i [[Herøy kommune]]. Øya har en lang historie, og omtales ofte som Sagaøya, grunnen for dette er nok at den er nevnt flere ganger i sagaene. Den ligger sentralt til i skipsleia når man runder Stad og har god havn. | {{thumb|Heroy gard.jpg|Herøy gård slik den ser ut i dag.|thumb|fotograf=Arnfinn Kjelland|dato=2009}}'''[[Herøy gård]]''' ligger på øya [[Herøy]] i [[Herøy kommune]]. Øya har en lang historie, og omtales ofte som Sagaøya, grunnen for dette er nok at den er nevnt flere ganger i sagaene. Den ligger sentralt til i skipsleia når man runder Stad og har god havn. | ||
På det høyeste platået på øya ble [[Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal)]] bygd, den er trolig påbegynt på 1100-tallet. Her lå også en gildestue som tilhørte [[Trondheim Domkapitel]]. Herøy gård var prestegården som tilhørte denne kirken, men mange prester ville ikke bo her, og kjøpte seg isteden egne gårder andre steder. Hovedgrunnen for dette var at det var så lite jord på øya at man måtte frakte med seg jord til å dekke kistene med når noen skulle begraves her. Alikevel ble det aldri nok jord, og på varme sommerdager skal lukten fra likene ha lagt tungt over området. | På det høyeste platået på øya ble [[Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal)|Herøy kirke]] bygd, den er trolig påbegynt på 1100-tallet. Her lå også en gildestue som tilhørte [[Trondheim Domkapitel]]. Herøy gård var prestegården som tilhørte denne kirken, men mange prester ville ikke bo her, og kjøpte seg isteden egne gårder andre steder. Hovedgrunnen for dette var at det var så lite jord på øya at man måtte frakte med seg jord til å dekke kistene med når noen skulle begraves her. Alikevel ble det aldri nok jord, og på varme sommerdager skal lukten fra likene ha lagt tungt over området. | ||
[[Magnus Stevelinsson Reutz]], sønnen til presten [[Stevelin Magnusson Reutz]] fikk i 1758 tillatelse til å drive all lovlig næring på prestegården. Dette gjorde han i ett års tid, så tok [[Ole Rødding]] over på samme premiss, men heller ikke han ble værende mer enn ett år. | [[Magnus Stevelinsson Reutz]], sønnen til presten [[Stevelin Magnusson Reutz]] fikk i 1758 tillatelse til å drive all lovlig næring på prestegården. Dette gjorde han i ett års tid, så tok [[Ole Rødding]] over på samme premiss, men heller ikke han ble værende mer enn ett år. | ||