Herøy gard: Forskjell mellom sideversjoner

Herøy gard (vis kilde)

Sideversjonen fra 9. mai 2010 kl. 19:38

1 byte fjernet , 9. mai 2010

m

ingen redigeringsforklaring

Veslemøy Hanken

285

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Under arbeid}}
-{{thumb|Heroy gard.jpg|Herøy gård slik den ser ut i dag.|thumb|fotograf=Arnfinn Kjelland|dato=2009}}'''[[Herøy gård]]''' ligger på øyen [[Herøy]] i [[Herøy kommune]]. Øya har en lang historie, og omtales ofte som Sagaøya, grunnen for dette er nok at den er nevnt flere ganger i sagaene. Den ligger sentralt til i skipsleia når man runder Stad og har god havn. På det høyeste platået på øya ble [[Herøy kirke]] bygd, den er trolig påbegynt på 1100-tallet. Her lå også en gildestue som tilhørte [[Trondheim Domkapitel]]. Herøy gård var prestegården som tilhørte denne kirken, men mange prester ville ikke bo her, og kjøpte seg isteden egne gårder andre steder. Hovedgrunnen for dette var at det var så lite jord på øya at man måtte frakte med seg jord til å dekke kistene med når noen skulle begraves her. Alikevel ble det aldri nok jord, og på varme sommerdager skal lukten fra likene ha lagt tungt over området.
+{{thumb|Heroy gard.jpg|Herøy gård slik den ser ut i dag.|thumb|fotograf=Arnfinn Kjelland|dato=2009}}'''[[Herøy gård]]''' ligger på øya [[Herøy]] i [[Herøy kommune]]. Øya har en lang historie, og omtales ofte som Sagaøya, grunnen for dette er nok at den er nevnt flere ganger i sagaene. Den ligger sentralt til i skipsleia når man runder Stad og har god havn. På det høyeste platået på øya ble [[Herøy kirke]] bygd, den er trolig påbegynt på 1100-tallet. Her lå også en gildestue som tilhørte [[Trondheim Domkapitel]]. Herøy gård var prestegården som tilhørte denne kirken, men mange prester ville ikke bo her, og kjøpte seg isteden egne gårder andre steder. Hovedgrunnen for dette var at det var så lite jord på øya at man måtte frakte med seg jord til å dekke kistene med når noen skulle begraves her. Alikevel ble det aldri nok jord, og på varme sommerdager skal lukten fra likene ha lagt tungt over området.
 I [[1760]] tok presten [[Arnt Mortensen Haar]] opp spørsmålet om å få gjort et makeskifte mellom Herøy gård og [[Raftenes gård]]. Det var [[Karen Sofie Høegh]], enken etter presten [[Hans Høegh]], som da var eier av Raftenes. Raftenes var i bedre stand og mer verdt enn Herøy gård, og det ble derfor bestemt at madam Høegh skulle få et mellomlegg på 600 riksdaler. Hun ble da eier av Herøy med alle sine underliggende holmer, [[Klomraholmen]], [[Vevarholmen]], [[Nautøya]] og «alle andre holmer som hadde ligget under Herøy fra gammel tid».