285
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
[[Magnus Stevelinsson Reutz]], sønnen til presten [[Stevelin Magnusson Reutz]] fikk i 1758 tillatelse til å drive all lovlig næring på prestegården. Dette gjorde han i ett års tid, så tok [[Ole Rødding]] over på samme premiss, men heller ikke han ble værende mer enn ett år. | [[Magnus Stevelinsson Reutz]], sønnen til presten [[Stevelin Magnusson Reutz]] fikk i 1758 tillatelse til å drive all lovlig næring på prestegården. Dette gjorde han i ett års tid, så tok [[Ole Rødding]] over på samme premiss, men heller ikke han ble værende mer enn ett år. | ||
I [[1760]] tok presten [[Arnt Mortensen Haar]] opp spørsmålet om å få gjort et makeskifte mellom Herøy gård og [[Raftenes | I [[1760]] tok presten [[Arnt Mortensen Haar]] opp spørsmålet om å få gjort et makeskifte mellom Herøy gård og gården på [[Raftenes]]. Det var [[Karen Sofie Høgh]], enken etter presten [[Hans Høgh]], som da var eier av Raftenes. Raftenes var i bedre stand og mer verdt enn Herøy gård, og det ble derfor bestemt at madam Høegh skulle få et mellomlegg på 600 riksdaler. Hun ble da eier av Herøy med alle sine underliggende holmer, [[Klomraholmen]], [[Vevarholmen]], [[Nautøya]] og «alle andre holmer som hadde ligget under Herøy fra gammel tid». | ||
I 1765 skjøtte hun fra seg gården til svigersønnen [[Peter Hoff Carisius]] som allerede året etter pantsatte den til [[Frantz Johanson Rødseth]] i Volda for et lån på 750 rd. Lånet ble ikke betalt, og i 1770 satte Rødset Herøy gård ut for auksjon. Under den tredje auksjonen fikk [[Sivert Olsen]] tilslaget. Han betalte 608 riksdaler for dette, kun 8 riksdaler mer enn mellomlegget som madam Høegh hadde fått for bytte av gårdene. Samme år ble det opplyst på høsttinget på [[Hatløy]] at Sivert drev handel på Herøy. | I 1765 skjøtte hun fra seg gården til svigersønnen [[Peter Hoff Carisius]] som allerede året etter pantsatte den til [[Frantz Johanson Rødseth]] i Volda for et lån på 750 rd. Lånet ble ikke betalt, og i 1770 satte Rødset Herøy gård ut for auksjon. Under den tredje auksjonen fikk [[Sivert Olsen]] tilslaget. Han betalte 608 riksdaler for dette, kun 8 riksdaler mer enn mellomlegget som madam Høegh hadde fått for bytte av gårdene. Samme år ble det opplyst på høsttinget på [[Hatløy]] at Sivert drev handel på Herøy. | ||