Herøy kirke (Nordland): Forskjell mellom sideversjoner

m
arkitekt for ombygging
(lenke)
m (arkitekt for ombygging)
Linje 13: Linje 13:
| kirkegård    = Gammel kirkegård rundt kirka, to nyere gravlunder i umiddelbar nærhet.
| kirkegård    = Gammel kirkegård rundt kirka, to nyere gravlunder i umiddelbar nærhet.
| periode      = Romansk
| periode      = Romansk
| arkitekt      = Ukjent
| arkitekt      = Middelalder: Ukjent<br/>1879–1880: [[N.S.D. Eckhoff]]
| teknikk      = Mur
| teknikk      = Mur
| materiale    = Kleberkvadre, lokal bruddstein.
| materiale    = Kleberkvadre, lokal bruddstein.
Linje 75: Linje 75:
Det ble lovfestet i [[1851]] at det skulle være plass i kirkene til 30 prosent av befolkningen i sognet.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 19.</ref> Dette ble etter hvert vanskelig å overholde i Herøy, der befolkningsøkningen i siste halvdel av århundret var svært sterk. Med ”den nye tids krav om mer plass og mer lys”<ref>H. Christie 1973.</ref>, ble det bestemt å foreta en storstilt ut- og ombygging av kirka.
Det ble lovfestet i [[1851]] at det skulle være plass i kirkene til 30 prosent av befolkningen i sognet.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 19.</ref> Dette ble etter hvert vanskelig å overholde i Herøy, der befolkningsøkningen i siste halvdel av århundret var svært sterk. Med ”den nye tids krav om mer plass og mer lys”<ref>H. Christie 1973.</ref>, ble det bestemt å foreta en storstilt ut- og ombygging av kirka.


I 1879-1880 ble skipet dermed utvidet 13 meter vestover. De nye veggene ble murt av gråstein fra Kjerkåsen. Korbuen fra middelalderen ble revet. Vinduer og portaler for øvrig ble utvidet eller gjenmurt, og nye åpninger brutt i murene der det var nødvendig. Nye store vinduer ble deretter satt inn. Prekestolen fra [[1700-tallet]] ble fjernet og satt opp på loftet, og en ny satt inn. Inventaret ble malt - i ”triste farger”, i følge senere kommentatorer. Sakristiet ble revet. Som en erstatning for dette avbolket man apsis fra koret med en skillevegg av tre, slik at det ble et ”nytt” sakristi her isteden. Sist, men ikke minst, fikk kirka et stort [[kirketårn|tårn]] i vestenden.<ref>H. Christies innberetning 1959; H.Christie 1973.</ref>
I 1879-1880 ble skipet dermed utvidet 13 meter vestover, med [[N.S.D. Eckhoff]] som arkitekt. De nye veggene ble murt av gråstein fra Kjerkåsen. Korbuen fra middelalderen ble revet. Vinduer og portaler for øvrig ble utvidet eller gjenmurt, og nye åpninger brutt i murene der det var nødvendig. Nye store vinduer ble deretter satt inn. Prekestolen fra [[1700-tallet]] ble fjernet og satt opp på loftet, og en ny satt inn. Inventaret ble malt - i ”triste farger”, i følge senere kommentatorer. Sakristiet ble revet. Som en erstatning for dette avbolket man apsis fra koret med en skillevegg av tre, slik at det ble et ”nytt” sakristi her isteden. Sist, men ikke minst, fikk kirka et stort [[kirketårn|tårn]] i vestenden.<ref>H. Christies innberetning 1959; H.Christie 1973.</ref>


Det første [[kirkeorgel|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere.  
Det første [[kirkeorgel|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere.