Skribenter
95 092
redigeringer
→Liv og virke
({{bm}}) |
|||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
I 1909 ble Cecilie Fischer gift med [[Abel Lazar Bernstein (1885–1942)|Abel Lazar Bernstein]] (1885–1942). Han hadde sammen med broren [[Abraham Salomon Bernstein (1882–1942)|Abraham Salomon Bernstein]] slått seg ned i [[Fredrikstad]] som barber, og i likhet med Cecilie Fischer var han jøde. Herbert fikk stefarens slektsnavn. I 1910 finner vi dem på [[Trara (Fredrikstad)|Trara]] i Fredrikstad. Herbert hadde da fått en halvbror, [[Oskar Manuel Bernstein (f. 1910)|Oskar Manuel Bernstein]].<ref>{{folketelling|pf01036355008098|Herbert Bernstein|1910|Fredrikstad kjøpstad}}. Fødeåret 1893 er åpenbart feil.</ref> | I 1909 ble Cecilie Fischer gift med [[Abel Lazar Bernstein (1885–1942)|Abel Lazar Bernstein]] (1885–1942). Han hadde sammen med broren [[Abraham Salomon Bernstein (1882–1942)|Abraham Salomon Bernstein]] slått seg ned i [[Fredrikstad]] som barber, og i likhet med Cecilie Fischer var han jøde. Herbert fikk stefarens slektsnavn. I 1910 finner vi dem på [[Trara (Fredrikstad)|Trara]] i Fredrikstad. Herbert hadde da fått en halvbror, [[Oskar Manuel Bernstein (f. 1910)|Oskar Manuel Bernstein]].<ref>{{folketelling|pf01036355008098|Herbert Bernstein|1910|Fredrikstad kjøpstad}}. Fødeåret 1893 er åpenbart feil.</ref> | ||
Herbert Bernstein var ferdig med realskolen i 1919, og debuterte samme år i Arne Svendsens folkekomedie ''Ulabrand'' på [[Arbeidsforeningens teater (Fredrikstad)|Arbeidsforeningens teater]] i Fredrikstad. I 1922 skrev han den første lokalrevyen i Fredrikstad, ''Hvo som sover''.I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham i [[Edvard Storms gate]] 1.<ref>{{folketelling|pf01063298002741|Herbert (Herberth) Bernstein|1923|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det var dette året han første gang kalte seg H. Herberth, da han skrev revyen ''I moll og dur'' for [[Sommerteatret (Fredrikstad)|Sommerteatret]] i Fredrikstad. I 1924 finner vi ham som forfatter og skuespiller på [[ | Herbert Bernstein var ferdig med realskolen i 1919, og debuterte samme år i Arne Svendsens folkekomedie ''Ulabrand'' på [[Arbeidsforeningens teater (Fredrikstad)|Arbeidsforeningens teater]] i Fredrikstad. I 1922 skrev han den første lokalrevyen i Fredrikstad, ''Hvo som sover''.I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham i [[Edvard Storms gate]] 1.<ref>{{folketelling|pf01063298002741|Herbert (Herberth) Bernstein|1923|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det var dette året han første gang kalte seg H. Herberth, da han skrev revyen ''I moll og dur'' for [[Sommerteatret (Fredrikstad)|Sommerteatret]] i Fredrikstad. I 1924 finner vi ham som forfatter og skuespiller på [[Theatre Moderne]] i [[Christiania Tivoli]]. I 1925 ble han sjef på varietésvenen [[Hjorten (Trondheim)|Hjorten]] i [[Trondheim]], der han ble til 1929. | ||
Hans debut på [[Chat Noir]], landets fremste revyscene, kom i høstrevyen ''Pus, ta'n'', skrevet av [[Finn Bø]] og Arne Svendsen. Her framførte han «Sol ute, sol inne». Teksten var hans egen, og melodien av svensken Jules Sylvain. I 1929 kom slageren «Blåklokker», med melodi av [[Kristian Hauger]]. Helt fram til 1942 var han skuespiller, forfatter og instruktør på Chat Noir, [[Søilen (Oslo)|Søilen]] og [[Carl Johan Teatret]]. Sistnevnte sted var han teatersjef sammen med [[Ellen Isefiær]] fra 1940 til 1942. Han var også med på sommerrevyene på [[Bygdøy]]. Sangstemmen hans var ganske ordinær, men tekstene fenga, og hans framføring vakte stor begeistring. | Hans debut på [[Chat Noir]], landets fremste revyscene, kom i høstrevyen ''Pus, ta'n'', skrevet av [[Finn Bø]] og Arne Svendsen. Her framførte han «Sol ute, sol inne». Teksten var hans egen, og melodien av svensken Jules Sylvain. I 1929 kom slageren «Blåklokker», med melodi av [[Kristian Hauger]]. Helt fram til 1942 var han skuespiller, forfatter og instruktør på Chat Noir, [[Søilen (Oslo)|Søilen]] og [[Carl Johan Teatret]]. Sistnevnte sted var han teatersjef sammen med [[Ellen Isefiær]] fra 1940 til 1942. Han var også med på sommerrevyene på [[Bygdøy]]. Sangstemmen hans var ganske ordinær, men tekstene fenga, og hans framføring vakte stor begeistring. | ||