276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
(→Liv og virke: illustrasjon) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Han ble født utafor ekteskap av [[Cecilie Bernstein (1886–1957)|Cecilie Bernstein]] (1886–1957). Faren var revyforfatteren [[Arne Svendsen (1884–1958)|Arne Svendsen]] (1884–1958). I 1909 ble mora gift med [[Abel Lazar Bernstein (1885–1942)|Abel Lazar Bernstein]], og gutten fikk hans etternavn. | Han ble født utafor ekteskap av [[Cecilie Bernstein (1886–1957)|Cecilie Bernstein]] f. Fischer (1886–1957). Faren var revyforfatteren [[Arne Svendsen (1884–1958)|Arne Svendsen]] (1884–1958). I 1909 ble mora gift med [[Abel Lazar Bernstein (1885–1942)|Abel Lazar Bernstein]], og gutten fikk hans etternavn. | ||
I 1923 ble han gift for første gang med [[Emma Wilhelmine Larsen (1904–1967)|Emma Wilhelmine Larsen]] (1904–1967), som var datter av skomaker August Larsen og Helene Larsen. Dette ekteskapet ble oppløst i 1929. | I 1923 ble han gift for første gang med [[Emma Wilhelmine Larsen (1904–1967)|Emma Wilhelmine Larsen]] (1904–1967), som var datter av skomaker August Larsen og Helene Larsen. Dette ekteskapet ble oppløst i 1929. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Herbert Bernstein var ferdig med realskolen i 1919, og debuterte samme år i Arne Svendsens folkekomedie ''Ulabrand'' på [[Arbeidsforeningens teater (Fredrikstad)|Arbeidsforeningens teater]] i Fredrikstad. I 1922 skrev han den første lokalrevyen i Fredrikstad, ''Hvo som sover''.I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham i [[Edvard Storms gate]] 1.<ref>{{folketelling|pf01063298002741|Herbert (Herberth) Bernstein|1923|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det var dette året han første gang kalte seg H. Herberth, da han skrev revyen ''I moll og dur'' for [[Sommerteatret (Fredrikstad)|Sommerteatret]] i Fredrikstad. I 1924 finner vi ham som forfatter og skuespiller på [[Theatre Moderne]] i [[Christiania Tivoli]]. I 1925 ble han sjef på varietésvenen [[Hjorten (Trondheim)|Hjorten]] i [[Trondheim]], der han ble til 1929. | Herbert Bernstein var ferdig med realskolen i 1919, og debuterte samme år i Arne Svendsens folkekomedie ''Ulabrand'' på [[Arbeidsforeningens teater (Fredrikstad)|Arbeidsforeningens teater]] i Fredrikstad. I 1922 skrev han den første lokalrevyen i Fredrikstad, ''Hvo som sover''.I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham i [[Edvard Storms gate]] 1.<ref>{{folketelling|pf01063298002741|Herbert (Herberth) Bernstein|1923|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det var dette året han første gang kalte seg H. Herberth, da han skrev revyen ''I moll og dur'' for [[Sommerteatret (Fredrikstad)|Sommerteatret]] i Fredrikstad. I 1924 finner vi ham som forfatter og skuespiller på [[Theatre Moderne]] i [[Christiania Tivoli]]. I 1925 ble han sjef på varietésvenen [[Hjorten (Trondheim)|Hjorten]] i [[Trondheim]], der han ble til 1929. | ||
Hans debut på [[Chat Noir]], landets fremste revyscene, kom i høstrevyen ''Pus, ta'n'', skrevet av [[Finn Bø]] og Arne Svendsen. Her framførte han «Sol ute, sol inne». Teksten var hans egen, og melodien av svensken Jules Sylvain. I 1929 kom slageren «Blåklokker», med melodi av [[Kristian Hauger]]. Helt fram til 1942 var han skuespiller, forfatter og instruktør på Chat Noir, [[Søilen Teater]] og [[Carl Johan Teatret]]. Sistnevnte sted var han teatersjef sammen med [[Ellen Isefiær]] fra 1940 til 1942. Han var også med på sommerrevyene på [[Bygdøy]]. Sangstemmen hans var ganske ordinær, men tekstene fenga, og hans framføring vakte stor begeistring. | Hans debut på [[Chat Noir]], landets fremste revyscene, kom i høstrevyen ''Pus, ta'n'', skrevet av [[Finn Bø]] og Arne Svendsen. Her framførte han «Sol ute, sol inne». Teksten var hans egen, og melodien av svensken Jules Sylvain. I 1929 kom slageren «Blåklokker», med melodi av [[Kristian Hauger]]. Helt fram til 1942 var han skuespiller, forfatter og instruktør på Chat Noir, [[Søilen Teater]] og [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]]. Sistnevnte sted var han teatersjef sammen med [[Ellen Isefiær]] fra 1940 til 1942. Han var også med på sommerrevyene på [[Bygdøy]]. Sangstemmen hans var ganske ordinær, men tekstene fenga, og hans framføring vakte stor begeistring. | ||
Det ble spilt inn drøyt 80 plater i åra 1931 til 1939, både med egne og andres viser. Kristian Hauger og Kolbjørn Svendsen skrev mange av melodiene. Blant kjente titler kan nevnes «Synd at jeg ble vakker istedenfor rik», «Å, hvor det krabber» og «Stubberud og Stubberud og jeg». I 1934 hadde han sin eneste filmrolle, i [[Tancred Ibsen]]s ''Op med hodet''. | Det ble spilt inn drøyt 80 plater i åra 1931 til 1939, både med egne og andres viser. Kristian Hauger og Kolbjørn Svendsen skrev mange av melodiene. Blant kjente titler kan nevnes «Synd at jeg ble vakker istedenfor rik», «Å, hvor det krabber» og «Stubberud og Stubberud og jeg». I 1934 hadde han sin eneste filmrolle, i [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]s ''Op med hodet''. | ||
Høsten 1942 ble norske jøder arrestert og [[deportasjonen av jødene|deportert]]. Herberts stefar Abel Lazar Bernstein ble arrestert noen måneder før jødeaksjonen begynte, i februar 1942. Han ble stilt for retten sammen med seks andre, tiltalt for radiolytting og spredning av nyheter. Fem av dem fikk dødsdom – fire jøder og en kommunist – og de ble henretta den 7. mars 1942. Stefarens skjebne kan ha bidratt til at Herbert var blant de som så skriften på veggen og kom seg i sikkerhet i Sverige. Han var med på samme transport som [[Solveig Levin]] og hennes datter [[Mona Levin]]. Deres mann og far, pianisten [[Robert Levin]], kjente Herberth godt fra før, men det var en ren tilfeldighet at de havna på samme transport over grensa.<ref>Levin 1983: 150.</ref> Under resten av okkupasjonen opptrådte Herberth ofte for norske flyktninger og de norske styrkene i Sverige. | Høsten 1942 ble norske jøder arrestert og [[deportasjonen av jødene|deportert]]. Herberts stefar Abel Lazar Bernstein ble arrestert noen måneder før jødeaksjonen begynte, i februar 1942. Han ble stilt for retten sammen med seks andre, tiltalt for radiolytting og spredning av nyheter. Fem av dem fikk dødsdom – fire jøder og en kommunist – og de ble henretta den 7. mars 1942. Stefarens skjebne kan ha bidratt til at Herbert var blant de som så skriften på veggen og kom seg i sikkerhet i Sverige. Han var med på samme transport som [[Solveig Levin]] og hennes datter [[Mona Levin]]. Deres mann og far, pianisten [[Robert Levin]], kjente Herberth godt fra før, men det var en ren tilfeldighet at de havna på samme transport over grensa.<ref>Levin 1983: 150.</ref> Under resten av okkupasjonen opptrådte Herberth ofte for norske flyktninger og de norske styrkene i Sverige. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
* [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/96945 Herberth og Solveig Herding-Herberth] på begravdeioslo.no. | * [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/96945 Herberth og Solveig Herding-Herberth] på begravdeioslo.no. | ||
* Larsen, Svend Erik Løken: [https://nbl.snl.no/Herbert_Herding-_Herberth Herbert Herding-Herberth] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Larsen, Svend Erik Løken: [https://nbl.snl.no/Herbert_Herding-_Herberth Herbert Herding-Herberth] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Levin, Robert: ''Med livet i hendene''. Utg. Cappelen. Oslo. 1983. {{ | * Levin, Robert: ''Med livet i hendene''. Utg. Cappelen. Oslo. 1983. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007081700107}}. | ||
* Madsen, Birger: ''Arbeiderforeningens teater : Tivoli og Tivolihaven : lokal teaterhistorie, 1875-1939''. Fredrikstad. 1975. {{ | * Madsen, Birger: ''Arbeiderforeningens teater : Tivoli og Tivolihaven : lokal teaterhistorie, 1875-1939''. Fredrikstad. 1975. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015062408151}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Herding-Herberth, Herbert}} | {{DEFAULTSORT:Herding-Herberth, Herbert}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Sangere]] | ||
[[ | [[Kategori:Skuespillere]] | ||
[[ | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[ | [[Kategori:Regissører]] | ||
[[ | [[Kategori:Teatersjefer]] | ||
[[Kategori:Revy]] | [[Kategori:Revy]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Jødisk historie og kultur]] | ||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | [[Kategori:Fredrikstad kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1904]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1958]] | [[Kategori:Dødsfall i 1958]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||