55 063
redigeringer
(Henta frå nynorsk wikipedia) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(19 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Herdla 01 230817.jpg|Feriebustadar på Herdla.|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
{{thumb|Herdla 02 230817.jpg|Fuglereservatet på Herdla vert også nytta som beitemark.|Leif-Harald Ruud|2023}} | |||
{{thumb|Herdla 03 230817.jpg|Herdla kyrkje.|Leif-Harald Ruud|2023}} | |||
{{thumb|Herdla 04 230817.jpg|Golfspelarar på Herdla golfklubb si bane.|Leif-Harald Ruud|2023}} | |||
Herdla er | '''[[Herdla]]''' er ei [[øy]] i nordenden av [[Askøy kommune]]. Den 1,6 km² store øya ligg tre mil frå [[Kleppestø]] og Askøybrua. I tidsrommet 1871–1964 var Herdla ein [[Herdla kommune|eigen kommune]]. | ||
== Naturtilhøve == | |||
Herdla er det rikaste fugleområdet i Hordaland med 224 registrerte fugleartar fram til 2003. Det særmerkte og produktive sjø- og våtmarksområdet på Herdla førte til at eit område på 3,1 kvadratkilometer vart sett av som eit freda område i [[1985]]. Området er ein del av det 1,3 kvadratkilometer store naturreservatet som omfattar Herdlevalen og strendene rundt denne. Naturreservatet er med på å gjera Herdla til eit viktig reisemål. På [[Herdla museum]] kan ein læra om kulturhistoria og naturhistoria til øya. | |||
I mellomalderen budde baglarkongen [[Filippus Simonsson]] på Herdla. Då han døydde i 1217 kom baglarane og birkebeinarane til forlik. | |||
== Herdla flyplass og fort == | == Herdla flyplass og fort == | ||
Herdla flyplass vart bygd av den tyske okkupasjonsmakta under [[den andre verdskrigen]]. Den flate Herdlevalen eigna seg til å byggja ein flybase, og Herdla var den viktigaste flyplassen mellom [[Stavanger lufthamn, Sola]] og [[Trondheim lufthamn, Værnes]]. [[Bergen lufthamn, Flesland]] vart ikkje opna før i [[1955]]. Flybasen på Herdla var viktig i forsvaret av ubåtbyen [[Bergen]]. Tyskarane bygde og opp Herdla fort, inkludert torpedobatteri Hjelte. Herdla vart kalla «Festung Herdla», og alle sivile måtte i løpet av krigen flytta frå øya. Då innbyggjarane kom tilbake i 1945 var det eit omfattande oppryddingsarbeid som stod for døra. | Herdla flyplass vart bygd av den tyske okkupasjonsmakta under [[den andre verdskrigen]]. Den flate Herdlevalen eigna seg til å byggja ein flybase, og Herdla var den viktigaste flyplassen mellom [[Stavanger lufthamn, Sola]] og [[Trondheim lufthamn, Værnes]]. [[Bergen lufthamn, Flesland]] vart ikkje opna før i [[1955]]. Flybasen på Herdla var viktig i forsvaret av ubåtbyen [[Bergen]]. Tyskarane bygde og opp Herdla fort, inkludert torpedobatteri Hjelte. Herdla vart kalla «Festung Herdla», og alle sivile måtte i løpet av krigen flytta frå øya. Då innbyggjarane kom tilbake i 1945 var det eit omfattande oppryddingsarbeid som stod for døra. | ||
== Herdla herad (kommune) | == Herdla herad (kommune) 1871–1964 == | ||
Herdla vart 1. januar 1871 skild ut frå [[Manger]] som eigen kommune med namnet Herlø [[herad]]skommune. Namnet vart endra til Herdla i 1917. Det administrative setet vart lagt til Herdla øy. I kommunen var om lag 2000 øyar, holmar og båer. Til saman utgjorde dette 114 kvadratkilometer. Berre 10 kvadratkilometer var jordbruksareal. Fiske var viktigaste næringsvegen. Ca. 5000 menneske budde i kommunen då han vart oppløyst frå 1. januar 1964. [[Øygarden]] | |||
{{utdypende artikkel|Herdla herad}} | |||
Herdla vart 1. januar 1871 skild ut frå [[Manger]] som eigen kommune med namnet Herlø [[herad]]skommune. Namnet vart endra til Herdla i 1917. Det administrative setet vart lagt til Herdla øy. I kommunen var om lag 2000 øyar, holmar og båer. Til saman utgjorde dette 114 kvadratkilometer. Berre 10 kvadratkilometer var jordbruksareal. Fiske var viktigaste næringsvegen. Ca. 5000 menneske budde i kommunen då han vart oppløyst frå 1. januar 1964. [[Øygarden kommune]] vart skipa, [[Misje]] og [[Turøy]] vart lagde til [[Fjell kommune]]. Området [[Kjerrgarden]]–Herdla vart lagde til Askøy kommune og Eikeland–Husebø til [[Meland kommune]]. [[Bognøy]] vart lagd til [[Radøy kommune]]. [[Herdla kyrkje]] har lange tradisjonar, og var kyrkje for store delar av gamle Herdla herad. | |||
== | == Bakgrunnsstoff == | ||
*Benonisen, Per: ''Askøy - Herdla - Meland kommuner : grenserevisjoner og revisjonsønsker | *Benonisen, Per: ''Askøy - Herdla - Meland kommuner : grenserevisjoner og revisjonsønsker 1919–1964'', Hovedoppgave i historie – Universitetet i Bergen, 1995. | ||
*Skjelanger, Torstein (red): ''Herdla kommunesoge : | *Skjelanger, Torstein (red): ''Herdla kommunesoge : 1870–1963'', Herdla 1971. | ||
*Sælensminde, Ole Bjørn: ''Herdla : fra fredelig bygd til krigsskueplass'', Kleppestø 2001. | *Sælensminde, Ole Bjørn: ''Herdla : fra fredelig bygd til krigsskueplass'', Kleppestø 2001. | ||
*Virkesdal, Erling: ''Herdla : den spesielle øya'', Kleppestø 2002. | *Virkesdal, Erling: ''Herdla : den spesielle øya'', Kleppestø 2002. | ||
Linje 17: | Linje 27: | ||
*[http://museumsnett.no/herdlamuseum/ Herdla museum på museumsnett.no] | *[http://museumsnett.no/herdlamuseum/ Herdla museum på museumsnett.no] | ||
*[http://www.herdlagolf.no/ Herdla golfklubb si heimeside] | *[http://www.herdlagolf.no/ Herdla golfklubb si heimeside] | ||
*[http://www.herdla.no/norsk/ Heimeside for Herdla Ferie & Fritid] | *[http://www.herdla.no/norsk/ Heimeside for Herdla Ferie & Fritid] | ||
{{Wikipedia|nn}} | {{Wikipedia|nn}} | ||
[[ | [[Kategori:Askøy kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Vestland fylke]] | ||
[[ | [[Kategori:Øyer]] | ||
{{nn}} |