Herjedalen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Rogen.jpg|Rogenmorenen vest i Herjedalen, foto Wenkbrauwalbatros 2008}}

Herjedalen ble, ifølge et rettsmøte omkring 1280, befolket av Herjulv hornbryter og hans folk, som vandret hit ved midten av 800-tallet fra Opplandene, da Herjulv, som hadde vært [[Halvdan Svarte]]s merkesmann, kom i uvennskap med sistnevnte. Herjulvs etterkommere i Herjedalen er omtalt i Herjulvsagaen (ca 1280); hans to sønners etterslekt på Opplandene, og senere på Island, er beskrevet i Landnåmaboken.

Det finnes en del kulturminner fra [[vikingtiden]] i Herjedalen, men f. eks. gravhauger finnes kun i nordvestre del.

Navnet blir første gang nevnt i et grensedokument som ble skrevet under et tingmøte i [[Sveg]] [[1273]] mellom Norge og Sverige &mdash; da i formen '''Heriardal'''. I dokumenter fra 1300- og 1400-tallet finner vi skrivemåtene '''Heriadal''' (1430<ref>{{DN|XIV|46|11927}}</ref>, 1435<ref>{{DN|VI|460|6193}}</ref>), ''Hæriadal'' (1426<ref>{{DN|XVI|86|13566}}</ref>), ''i Heriodaale'' (1423<ref>{{DN|I|689|690}}</ref>) og ''Heireiadal'' (1372<ref>{{DN|XVI|33|13516}}</ref>). Det første hintet om at j-lyden var borte møter vi i formen ''Herradals prestageld'' i 1470.<ref>{{DN|XVI|241|13728}}</ref>

I dokumenter fra 1500-tallet har vi full apokope av andre stavelse, og vi møter diverse varianter av '''Herdal''' i skriftlige dokumenter: ''Herdal'' (1434<ref>{{DN|VI|450|6183}}</ref>, 1488<ref>{{DN|XIV|172|12053}}</ref>), ''Herdall'' (1529<ref>{{DN|IX|649|8801}}</ref>, 1531<ref>{{DN|V|1062|5664}}</ref>, 1532<ref>{{DN|VIII|672|8009}}, {{DN|VIII|695|8032}}, {{DN|VIII|696|8033}}, {{DN|XI|584|10303}}</ref>, 1533<ref>{{DN|IX|736|8888}}</ref>, 1535<ref>{{DN|X|689|9638}}</ref>, 1544<ref>{{DN|XVI|614|14100}}</ref>, ca 1550<ref>{{DN|X|738|9687}}</ref>) og ''Herdaell'' (1534<ref>{{DN|IX|745|8897}}</ref>).