276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)) |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Etter [[andre verdenskrig]] ble det en sterk økning i etterspørselen av kraft. Mens det i 1930 var en etterspørsel på 12 GWh i året, hadde dette i 1965 økt til 70 GWh i året, og kraftverket kunne bare leverte halvparten av dette. For å utnytte det kraftpotensialet som var i området, ble det i 1989–1990 ble det sprengt en 1 700 meter lang tunnel for overføring av vann fra Botnavatnet i Hesjedalsvassdraget til Blomdalsvatnet ovenfor Storavatnet, og denne nye vannoverføringen ga en produksjonsøkning på 6 GWh årlig. | Etter [[andre verdenskrig]] ble det en sterk økning i etterspørselen av kraft. Mens det i 1930 var en etterspørsel på 12 GWh i året, hadde dette i 1965 økt til 70 GWh i året, og kraftverket kunne bare leverte halvparten av dette. For å utnytte det kraftpotensialet som var i området, ble det i 1989–1990 ble det sprengt en 1 700 meter lang tunnel for overføring av vann fra Botnavatnet i Hesjedalsvassdraget til Blomdalsvatnet ovenfor Storavatnet, og denne nye vannoverføringen ga en produksjonsøkning på 6 GWh årlig. | ||
== Magasin | === Magasin === | ||
{{thumb|Storavatnet Osterøy.png|Storavatnet er hovedmagasin, her sett mot nord.|fra Tysse: ''Kamp om kraft'', s. 10|før 1995}} | |||
Kraftverket har hovedmagasin i [[Storavatnet (Osterøy)|Storavatnet]] med magasinkapasitet på 77,1 millioner m³ og inntaksmagasin fra [[Løtveitvatnet]] rett nedenfor Storavatnet. Dette gir en samlet magasinkapasitet på rundt 80 millioner m³. Storavatnet er demmet opp med en dam fra 1919 som er en [[Betongdam|massivdam i betong]]. Største damhøyde er 3,5 meter, og lengden er 23 meter. Det er fritt overløp for flomavledningen. | Kraftverket har hovedmagasin i [[Storavatnet (Osterøy)|Storavatnet]] med magasinkapasitet på 77,1 millioner m³ og inntaksmagasin fra [[Løtveitvatnet]] rett nedenfor Storavatnet. Dette gir en samlet magasinkapasitet på rundt 80 millioner m³. Storavatnet er demmet opp med en dam fra 1919 som er en [[Betongdam|massivdam i betong]]. Største damhøyde er 3,5 meter, og lengden er 23 meter. Det er fritt overløp for flomavledningen. | ||
| Linje 30: | Linje 31: | ||
Til den eldste kraftstasjonen var et et fall på 136 meter, dette ble økt til 138 meter i stasjonen fra 1995 ved at turbinene ble gravd ned i terrenget i det nye anlegget. | Til den eldste kraftstasjonen var et et fall på 136 meter, dette ble økt til 138 meter i stasjonen fra 1995 ved at turbinene ble gravd ned i terrenget i det nye anlegget. | ||
=== Trykksjakt === | |||
I stedet for frittliggende rørgang i terrenget eller i sjakt i fjellet, ble det bygget råsprengt trykksjakt og trykktunnel. Dette er første gang denne løsningen ble utført i Norge. Råsprengt betyr at sjakten ikke er foret med betong eller annet, men at det er fjellet selv som tar imot trykket. | I stedet for frittliggende rørgang i terrenget eller i sjakt i fjellet, ble det bygget råsprengt trykksjakt og trykktunnel. Dette er første gang denne løsningen ble utført i Norge. Råsprengt betyr at sjakten ikke er foret med betong eller annet, men at det er fjellet selv som tar imot trykket. | ||
| Linje 35: | Linje 37: | ||
== Den gamle stasjonen == | == Den gamle stasjonen == | ||
{{thumb|Herlandsfoss kraftverk maskinsal gammel.jpg|Maskinsalen er på 27x12 meter.|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2013}} | {{thumb|Herlandsfoss kraftverk maskinsal gammel.jpg|Maskinsalen i den gamle stasjonen er på 27x12 meter.|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2013}} | ||
Den eldste stasjonsbygningen fra 1919 ble tegnet av arkitekt Arent Greve, antatt inspirert av [[Rosenkrantztårnet]] i [[Bergen]]. | Den eldste stasjonsbygningen fra 1919 ble tegnet av arkitekt Arent Greve, antatt inspirert av [[Rosenkrantztårnet]] i [[Bergen]]. Bygningen er i tre etasjer, 35 meter lang, hvorav 27 meter er maskinsalen, og bredden er 12 meter. Bygningen er oppført i betong og er kledd med gråstein fra området. | ||
Kraftstasjonen har fire like store horisontale [[francisturbin]]er, levert av [[Myrens verksted]] og som hver har en ytelse på 3 MW. De ble ombygd med godt resultat av [[Kværner Brug]] på 1930-tallet. | |||
== Den nye stasjonen == | == Den nye stasjonen == | ||
{{thumb|Herlandfoss kraftverk ny.jpg|Tegning av den nye stasjonen.|type=Tegning|Bernt Kristiansen/Tysse: ''Kamp om kraft'', s. 22}} | |||
Den nye stasjonen har en egen arkitektonisk utforming, uavhengig av den gamle stasjonen, med tilpasset denne med fasade i gråstein og glass plassert delvis inne i fjellveggen. Arkitekt er Anne Brith Ege. | |||
Den nye kraftstasjonen har ett horisontalt aggregat med en francisturbin med en ytelse på 13,8 MW. Det er her et to meter høyrere fall enn for den gamle stasjonen ved at den nye turbinen er senket lenger ned i terrenget. Generatoren på 15 MVA er levert av [[ABB Norge]]. | |||
Kraftverket er i dag fullt automatisert med et nytt apparatanlegg som ble installert i 1993, og er plassert i den gamle kraftstasjonen sammen med kontrollanlegget. | |||
== Kulturminner == | == Kulturminner == | ||
{{Utdypende artikkel|Kulturminner i norsk kraftproduksjon}} | {{Utdypende artikkel|Kulturminner i norsk kraftproduksjon}} | ||
Utbyggingen av kraftverket er i det som i prosjektet blir kalt epoke 2: «Storindustri og kommunal utbygging» 1906-1920. Selv om det er et lite krafttverk, har det en utvikling som er typisk for flere kommunale kraftverk som ga store positive virkninger for lokalmiljøet. Den monumentale stasjonsbygningen er i dag et museum hvor turbinene, generatorene, kontrollanlegget og annet utstyr er på plass slik det var ved åpningen i 1919 og intakt. | |||
Både den gamle og den nye kraftstasjonen har arkitektoniske løsninger, herunder samspillet mellom dem, som gjør den interessante som kulturminner. | |||
Bruken av råsprengte sjakter og trykktunnel gjorde anlegget til et pioneranlegg. Årsaken til at denne løsningen ble valgt, kan være stålmangel i lys av [[første verdenskrig]]. I for5hold til den tids erfaringer var trykket stort og utbyggingen dristig. Selv om det var lekkasjer, og slik sett ikke helt vellykket, ga utbyggingen viktige erfaringer i forhold til utviklingen av kommende anlegg. Denne byggemåten ble ikke vanlig før etter [[andre verdenskrig]], samtidig med at stasjonene ble plassert inne i fjell. | |||
== | == Kilder == | ||
* Tysse, Hallvard: ''Kamp om kraft''. Utg. Herlandsfoss kommunale kraftverk. 1995. 100 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008021800009}}. | * Tysse, Hallvard: ''Kamp om kraft''. Utg. Herlandsfoss kommunale kraftverk. 1995. 100 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008021800009}}. | ||
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/herlandsfoss/ Herlandsfoss som kulturminne], NVE | * [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/herlandsfoss/ Herlandsfoss som kulturminne], NVE | ||
* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 136-139. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. | * ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 136-139. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072007180|side=138}}. | ||
* {{kulturminne|201566}} | * {{kulturminne|201566}} | ||