Herlof Martinsen (1901–1976): Forskjell mellom sideversjoner

{{Thumb|MARTINSEN Herlof og Ragnhild.png|Herlof og Ragnhild Martinsen}}

<onlyinclude><includeonly>{{Thumb|MARTINSEN Herlof og Ragnhild.png|Herlof og Ragnhild Martinsen}}

</includeonly>'''[[Herlof Martinsen (1901–1976)|Herlof Oskar Strøm Martinsen]]''' (født [[5. juni]] [[1901]], død [[30. april]] [[1976]]), også kjent som ''Bil-Martinsen'' og i skrift ''H. Martinsen'', var [[bilforhandler]] på [[Søvik (Alstahaug gnr. 8)|Søvik]] i [[Alstahaug kommune]], [[Nordland]]. Han var innehaver av agentur- og kommisjonsfirmaet ''H. Martinsen'', herunder [[H. Martinsen Bilverksted]], på Søvikstranda.

 

Tidlig i [[1920-årene]] gikk Martinsen inn i [[bilfag]]et, hvor han forble gjennom yrkeslivet. Men han drev også som [[snekker]] og [[salmaker]]. Som [[bilbransje]]aktør la Martinsen grunnlaget for en familietradisjon som kom til å vare i nærmere hundre år: barn og barnebarn ble blant annet bilforhandlere. I ettertid omtales Herlof som en markant bilprofil med støvsky bak seg og som en teknisk vidundermann.

 

For øvrig var Martinsen medgrunnlegger av [[Sør-Alsten Arbeiderparti]] samt den første lederen av laget.</onlyinclude> Han stod angivelig som kandidat nr. 10 på lokalpartiets liste til [[Kommunevalget 1934 i Alstahaug|herredsvalget i 1934]].

 

Herlof ble født den [[5. juni]] [[1901]]<ref>Gravminne. Metadata fra DIS-Norges database. ID-nr. 2285766.</ref> på [[Gårdvik (Alstahaug gnr. 13)|Gårdvik]] til [[Martin Edvardsen (1873–1949)|Martin Angel Zahl Edvardsen]] fra [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og [[Barbro Edvardsen (1858–1942)|Barbro Fredrikke Berg Hansdatter]] fra tettbebyggelsen [[Sandnessjøen]], nærmere bestemt [[Lavollen (Sandnessjøen)|Lavollen]],<!-->Hjemmet på Lavollen lå ikke langt fra Menighetshuset.<!--> i [[Stamnes kommune|Stamnes]]. Herlof var enebarn. Samtidig hadde han to halvbrødre og en som barn avdød halvsøster. Husstanden bodde i Gårdvikskaret, som vanligvis bare het Skaret. Der bodde også Herlofs farfar og farmor.

 

 

 

Som barn var Herlof evnerik. Han hadde stort ønske om å gå skole, nærmere bestemt [[underoffiserskole]], som var for dem med dårlig råd. Men moren sa nei, for det var angivelig «synd» å gå skole. I virkeligheten ønsket hun nok ikke at sønnen skulle reise vekk. Herlof ble dermed selvlært. Gjennom [[brevskole]] lærte han seg bilmekanikk og [[regnskap]], og behersket også [[salmaker]]arbeid. Han ordnet og stoppet sofaer og divaner, malte møbler, og kunne ikke minst kunsten å [[krakelere]]. Sykler ble satt i hop og solgt. I alt viste Herlof begavelse og tiltak utover det alminnelige.

Herlofs far kjøpte i [[1921]] et mindre bruk på Søvikstranda. Søvik var hovedbygda i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], og hadde således stort folketall og flere merkantile, kommunikative og administrative funksjoner, blant annet post, skole, embetsverk og kjøpmenn. Denne beliggenheten, et par meter fra hovedveien mellom [[Sandnessjøen]] og [[Hamnes (Alstahaug gnr. 1)|Hamnesvalen]] (senere forlenget til [[Tjøtta kommune|Tjøtta]]), var gunstig da Herlof i [[1925]] grunnla agentur- og kommisjonsfirmaet ''H. Martinsen'', herunder [[H. Martinsen Bilverksted]].

Herlof ble motormaskinist av yrke.<ref>Martinsen av Nordenstjerne 2013:3.</ref> Han behersket som sagt også andre håndverk. Som bilmann måtte Herlof ha [[førerkort]]. Fra [[1924]] var han innehaver av førerkort nummer 187 på [[Helgeland]].<ref>Martinsen av Nordenstjerne 2014:29.</ref> Herlof var dermed en av vel [[Kjeldearkiv:De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland|to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil]]. Han fikk i [[1927]] også tillatelse til å bedrive offentlig befordring, som i dette tilfellet var [[drosje]]biltrafikk.

Men Herlof var også [[snekker]] og [[salmaker]], for å nevne noe.<ref>[[K. Milborg|Milborg, K]] [[1942]]. ''Norges Bygningsindustri'' : ''Håndbok for Norges samlede Bygningsindustri Handel og Håndverk'' [[Oslo]]: [[Industriforlaget]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017032048072}} Side 231.</ref>

Fra [[1938]] til [[1955]] hadde Herlof et vinddrevet smålysverk på Søvikstranda.<ref>[[Kristian Halse|Halse, Kristian]] [[1971]]. ''Lys og kraft på Helgeland'' [[1971]]: [[Helgeland Kraftlag]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011100705002}} Side 94.</ref> Lysverket skulle dekke husstandens behov, og kan også ha forsynt bilverkstedet.

{{Thumb|Reidar Bjoernvold Herlof Martinsen Sandnessjoeen.jpg|Herlof (t.h.) sammen med Reidar Bjørnvold. Han var både venn og bransjekollega med [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]]|bredde=350}}

Mens folket på Søvikstranda må betegnes som småkårsfolk, hadde familien ingen entydig sosial profil. Både [[Hjelp:Nettverksanalyse|familie- og sosiale relasjoner]] hadde innslag av øvrighetspersoner, borgerskap og fordums adel. [[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen-familien]] hadde venner og bekjente fra flere samfunnslag. Nære omgangsvenner var blant andre overlege [[Ragnvald Bakke]], kjøpmann [[Trygve Jægtvik]] og lensmann [[Caspar Haugen]]. Vennskap fantes også gjennom Herlofs bransjerelasjoner. Herav nevnes sjåfør [[Leif Eckhoff Larsen|Leif Larsen]], som stod familien nærme. Videre kan bilmann [[Einar Bertelsen (1899–1965)|Einar Bertelsen]] pund [[Herten (Alstahaug gnr. 9)|Herten]] og [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]] nevnes, som var [[Buss|rutebil]]eiere samt [[Sandnessjøen]]s ledende handelsslekt. Herlof samarbeidet også med de sistnevnte.

Disse relasjonene har satt preg på Martinsen-familiens kultur, ikke minst på området navn. I familien finnes det fornavn som Laila (etter [[Ragnhild Martinsen (1900–1988)|Ragnhilds]] venninne Laila Schanche), Leif (etter sjåfør Leif Larsen; se [[Leif Martinsen (lakkerer)|Leif Martinsen]]), Ingvald (etter storbonde og slakter Ingvald Luth; se [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Ingvald Martinsen]]) og Ragnvald (etter overlege Ragnvald Bakke).

Herlof var i [[1933]] medgrunnlegger av [[Sør-Alsten Arbeiderparti]] samt den første lederen av laget.<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1933]]. «Arbeiderpartiet.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[25. august]].</ref><ref>[[Statsarkivet i Tromsø]]. Sør-Alsten Arbeiderpartis arkiv.</ref> Ledervervet hadde han frem til [[1935]], da Raynold Lorentzen<!-->Raynold/Reynold Frimann/Frimand Lorentzen; ikke bekreftet stavemåte<!--> overtok. På det meste hadde laget et femtitalls medlemmer. I forlengelsen av politiske aktiviteter ble Herlof av [[herredsretten i Alstahaug]] dømt til å betale bot på femti kroner eller til tolv dagers fengsel.<ref>''[[Helgeland Arbeiderblad]]'' [[1934]]. «Høiesterett ophevet Alstahaug herredsretts dom.» ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[18. desember]].</ref><ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1934]]. «Ophevet herredsrettsdom.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[21. desember]].{{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19341221_41_99_1}}</ref> Det er usikkert hvorvidt dommen var politisk motivert: noen har antydet det, men andre ville kanskje avvise påstanden. Herlof ble i [[1934]] frikjent av [[Høyesteretts kjæremålsutvalg]], som opphevet dommen. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'' og ''[[Nordlands Avis]]'' var to aviser som omtalte saken.

 

 

 

Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Den [[14. mai]] [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable [[Café Bristol (Sandnessjøen)|Café Bristol]] da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref> En dagbok fra 1940 beskriver nærmere det som skjedde den dagen.<ref>[[Einar Barth-Heyerdahl|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]], 52-60. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.</ref>

{{Sitat|Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg – en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet|sandnessjøværing ([[1940]]}}

 

Det var trolig da [[Edvard Dahl Andersen|Edvard Dahl]], som var Herlofs søskenbarn på farssiden, kom inn i foretaket. Dahls far var [[smed]], så han – og kanskje også Herlof – hadde nok kunnskaper derfra. Med hjelp fra Dahl kunne bilverkstedet drives videre i Herlofs fravær. Slik ble familiens økonomi ikke så rammet som den kunne ha blitt. Herlof var evig takknemlig, og uttrykte dette ved å endre foretakets navn fra ''H. Martinsen'' til ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en lærerdatter fra [[Vefsn kommune|Vefsn]] og flyttet dit.

 

 

Fra skolen i Søvik kunne Herlofs <!-->mellomste<!-->datter høre og se [[britisk]]e fly styrte etter [[MS «Rigel»]] utenfor [[Austbø (Alstahaug gnr. 21)|Austbø]]. [[Rigel-katastrofen|Omfanget]] av luftangrepet ble man først senere klar over.

=== Eldre dager ===

{{Thumb|H Martinsen foretaksmerke.png|Firma [[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] logo|bredde=350}}

Herlof valgte i [[1958]] å avvikle bilverkstedet, som da var over tretti år gammelt.<ref>Martinsen av Nordenstjerne 2013:10.</ref> Samtidig flyttet Herlof samt kone og barn innover til [[Mosjøen]] [[ladested]]. Som mangeårig bilforhandler tilbrakte han sine siste arbeidsår ved bilhuset [[Lind & Greva]], hvor han både arbeidet i verkstedet og hadde en av stillingene som [[Bilselger|selger]].

En gang var Herlof kjørende ut til [[Leirfjord kommune|Leirfjord]] med en stor stein som noen skulle ha. Men underveis hoppet steinen av lasteplanet, og rett bak kom Inge Larsen kjørende, som ikke hadde kjangs til å stanse. I smellet ble bilens bunnpanne ødelagt. Herlof avviste all skyld, og det ble visst sak mellom Larsen og ''Lind & Greva''.

Den [[30. april]] [[1976]] skulle Herlof til undersøkelse på [[Vefsn sykehus]], som lå et kort stykke utenfor datidens bygrense. Herlof kom inn på venteværelset, og satte seg til å vente. Der hadde han segnet om i stolen, og ble funnet død – liksom han tok seg en blund – da han skulle inn. Timene gikk, og hjemme i [[Egedes gate (Mosjøen)|Egedes gate]] [[Egedes gate 50 (Mosjøen)|50]] ble [[Ragnhild Martinsen (1900–1988)|Ragnhild Martinsen]] stadig mer urolig. Da hun tittet ut av vinduet og så at soknepresten kom skridende rundt gatehjørnet, forstod hun hva som hadde skjedd. Den [[7. mai]] ble Herlof begravet fra [[Mosjøen bedehus|bedehuset]]<!-->Jonas Lies gate 7<!-->. [[Dolstad kirke]] var nemlig avstengt på grunn av arbeid. Han ligger på [[Mosjøen kirkegård]].

Herlof var en av flere pionerer i bil- og transportsektoren i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Av [[lokalhistoriker]] og [[NRK]]-journalist [[Leif Lillegaard]] ble Herlof omtalt som en markant bilprofil med støvsky bak seg<ref>Lillegaard & Lillegaard 1979:279.</ref> og som en teknisk vidundermann.<ref>Lillegaard & Mentzoni 1989:222.</ref> Han og [[Einar Bertelsen]] var «foregangsfolk innen biltrafikken», som Lillegaard skrev.<ref>Lillegaard & Lillegaard 1979:279.</ref>

 

<small>{{Reflist|4}}</small>

* {{Hbr1-1|pf01036904000678|Herlof Martinsen}}.

* ''[[Arbeiderbladet]]'' [[1933]]. [[30. august]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19330830_50_234_1}}

* ''[[Dagbladet]]'' [[1960]]. [[13. mai]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19600513_92_111_1}}

* {{Lillegaard/Lillegaard 1979}}

* ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'' [[1935]]. [[22. februar]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_helgelandarbeiderbla_null_null_19350222_7_15_1}}

* ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'' [[1935]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_helgelandarbeiderbla_null_null_19350222_7_15_1}}

* {{Nordenstjerne 2018d}}

* ''[[Nordlands Fremtid]]'' [[1934]]. [[5. februar]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19340205_25_20_1}}

* {{Sætherskar 1954}}

{{MiM navigasjon}}

[[Kategori:Salmakere]]

[[Kategori:Snekkere]]