7 556
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Herlof Martinsen ble født den [[5. juni]] [[1901]]<ref name="DIS 2285766"/> på [[Gårdvik (Alstahaug|Gårdvik]] til [[Martin Edvardsen (1873–1949)|Martin Angel Zahl Edvardsen]] ([[1873]]-[[1949]]) fra [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og [[Barbro Edvardsen (1858–1942)|Barbro Fredrikke Berg Hansdatter]] ([[1858]]-[[1942]]) fra tettbebyggelsen [[Sandnes (Alstahaug)|Sandnes]] (forløper til [[Sandnessjøen]]), nærmere bestemt [[Lavollen (Sandnes i Alstahaug)|Lavollen]], i [[Stamnes kommune|Stamnes]]. Herlof Martinsen var enebarn. Samtidig hadde han to halvbrødre og en som barn avdød halvsøster. Husstanden bodde i Gårdvikskaret, som vanligvis bare het Skaret. Der bodde også Martinsens farfar og farmor. | Herlof Martinsen ble født den [[5. juni]] [[1901]]<ref name="DIS 2285766"/> på [[Gårdvik (Alstahaug|Gårdvik]] til [[Martin Edvardsen (1873–1949)|Martin Angel Zahl Edvardsen]] ([[1873]]-[[1949]]) fra [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og [[Barbro Edvardsen (1858–1942)|Barbro Fredrikke Berg Hansdatter]] ([[1858]]-[[1942]]) fra tettbebyggelsen [[Sandnes (Alstahaug)|Sandnes]] (forløper til [[Sandnessjøen]]), nærmere bestemt [[Lavollen (Sandnes i Alstahaug)|Lavollen]], i [[Stamnes kommune|Stamnes]]. Herlof Martinsen var enebarn. Samtidig hadde han to halvbrødre og en som barn avdød halvsøster. Husstanden bodde i Gårdvikskaret, som vanligvis bare het Skaret. Der bodde også Martinsens farfar og farmor. | ||
Herlof Martinsen inngikk den [[16. desember]] [[1923]] ekteskap med Ragnhild Martinsdatter | Herlof Martinsen inngikk den [[16. desember]] [[1923]] ekteskap med [[Ragnhild Martinsen (1900–1988)|Ragnhild Martinsdatter]] fra [[Omnøya (Alstahaug)|Omnøya]].<ref name="DIS 2285765"/> Forlovere var [[Ingvald Luth]] og Gidsken Norum Tysnes. Ekteskapet gav ni barn, hvorav åtte vokste opp. | ||
Herlof Martinsens navn ble av ham selv og andre skrevet «H. Martinsen». | Herlof Martinsens navn ble av ham selv og andre skrevet «H. Martinsen». | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
=== Genealogi === | === Genealogi === | ||
Herlof Martinsens farsslekt var tredje generasjon [[Husmann|strandsittere]] under fjellrekken [[Sju Søstre]]. De var også fiskere og selvredere, det vil si båteiere som for egen regning satte i hop fiskelag. Martinsens slektsbakgrunn bestod i hovedsak av husmenn og alminnelige bønder. På den annen side var mormoren av Meisfjord-slekten ute i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Mormoren var blant annet niese av [[Leksikon:Skipper|styrmann]] Thor Christian Olsen og Berethe Dass (etterkommer av sokneprest [[Petter Dass]]). Hun var også nær etterkommer av «[[Sund-adelen]]» og av den opprinnelig [[Danmark|danske]] slekten [[Tank (slekt)|Tanche]]. | Herlof Martinsens farsslekt var tredje generasjon [[Husmann|strandsittere]] under fjellrekken [[Sju Søstre]]. De var også fiskere og selvredere, det vil si båteiere som for egen regning satte i hop fiskelag. Martinsens slektsbakgrunn bestod i hovedsak av husmenn og alminnelige bønder. På den annen side var mormoren av Meisfjord-slekten ute i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Mormoren var blant annet niese av [[Leksikon:Skipper|styrmann]] Thor Christian Olsen og Berethe Dass (etterkommer av sokneprest [[Petter Dass]]). Hun var også nær etterkommer av «[[Sund-adelen]]» og av den opprinnelig [[Danmark|danske]] slekten [[Tank (slekt)|Tanche]]. | ||
<!-->Ragnhild Martinsdatter var fra [[Tjøtta kommune|Tjøtta]]. Den i [[1907]] avdøde faren hadde tilhørt en bondeslekt på øya [[Skogsholmen (Herøy)|Skogsholmen]]. Moren hadde på sin side delvis borgerlig bakgrunn. Mormoren Johanna Hveding Persdatter hadde – som navnet antyder – familierelasjoner til [[Leksikon:Borgerleier|borgerleiet]] [[Lauvøya Handelssted|Lauvøya]], hvor madam Hveding en gang hadde styrt, men også til skippersetet [[Hestøya (Herøy)|Hestøya]]. Ragnhilds mor var også barnebarn av Berethe Falch, som blant sine aner kunne regne fogd [[Petter Falch]] og [[Anna Jonsdatter]] på [[Tjøttagodset]] og familien [[Angell]] i [[Trondheim|Trondhjem by]].<!--> | |||
Ragnhild Martinsdatter var fra [[Tjøtta kommune|Tjøtta]]. Den i [[1907]] avdøde faren hadde tilhørt en bondeslekt på øya [[Skogsholmen (Herøy)|Skogsholmen]]. Moren hadde på sin side delvis borgerlig bakgrunn. Mormoren Johanna Hveding Persdatter hadde – som navnet antyder – familierelasjoner til [[Leksikon:Borgerleier|borgerleiet]] [[Lauvøya Handelssted|Lauvøya]], hvor madam Hveding en gang hadde styrt, men også til skippersetet [[Hestøya (Herøy)|Hestøya]]. Ragnhilds mor var også barnebarn av Berethe Falch, som blant sine aner kunne regne fogd [[Petter Falch]] og [[Anna Jonsdatter]] på [[Tjøttagodset]] og familien [[Angell]] i [[Trondheim|Trondhjem by]]. | |||
=== Sosiale relasjoner === | === Sosiale relasjoner === | ||
| Linje 28: | Linje 27: | ||
Mens folket på Søvikstranda må betegnes som småkårsfolk, hadde familien ingen entydig sosial profil. Både [[Hjelp:Nettverksanalyse|familie- og sosiale relasjoner]] hadde innslag av øvrighetspersoner, borgerskap og fordums adel. [[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen-familien]] hadde venner og bekjente fra flere samfunnslag. Nære omgangsvenner var blant andre overlege [[Ragnvald Bakke]], kjøpmann [[Trygve Jægtvik]] og lensmann [[Caspar Haugen]]. Vennskap fantes også gjennom Herlof Martinsens bransjerelasjoner. Herav nevnes sjåfør [[Leif Eckhoff Larsen|Leif Larsen]], som stod familien nærme. Videre nevnes bilmann [[Einar Bertelsen]] pund [[Herten (Alstahaug)|Herten]] og [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]], som var [[Buss|rutebil]]eiere samt [[Sandnessjøen]]s ledende handelsslekt. Martinsen samarbeidet også med de sistnevnte. | Mens folket på Søvikstranda må betegnes som småkårsfolk, hadde familien ingen entydig sosial profil. Både [[Hjelp:Nettverksanalyse|familie- og sosiale relasjoner]] hadde innslag av øvrighetspersoner, borgerskap og fordums adel. [[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen-familien]] hadde venner og bekjente fra flere samfunnslag. Nære omgangsvenner var blant andre overlege [[Ragnvald Bakke]], kjøpmann [[Trygve Jægtvik]] og lensmann [[Caspar Haugen]]. Vennskap fantes også gjennom Herlof Martinsens bransjerelasjoner. Herav nevnes sjåfør [[Leif Eckhoff Larsen|Leif Larsen]], som stod familien nærme. Videre nevnes bilmann [[Einar Bertelsen]] pund [[Herten (Alstahaug)|Herten]] og [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]], som var [[Buss|rutebil]]eiere samt [[Sandnessjøen]]s ledende handelsslekt. Martinsen samarbeidet også med de sistnevnte. | ||
Disse relasjonene har satt preg på Martinsen-familiens kultur, ikke minst på området navn. I familien finnes fornavn som Laila (etter Ragnhilds venninne Laila Schanche), Leif (etter sjåfør Leif Larsen; se [[Leif Martinsen (lakkerer)|Leif Martinsen]]), Ingvald (etter storbonde og slakter Ingvald Luth; se [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Ingvald Martinsen]]) og Ragnvald (etter overlege Ragnvald Bakke). | Disse relasjonene har satt preg på Martinsen-familiens kultur, ikke minst på området navn. I familien finnes fornavn som Laila (etter [[Ragnhild Martinsen (1900–1988)|Ragnhilds]] venninne Laila Schanche), Leif (etter sjåfør Leif Larsen; se [[Leif Martinsen (lakkerer)|Leif Martinsen]]), Ingvald (etter storbonde og slakter Ingvald Luth; se [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Ingvald Martinsen]]) og Ragnvald (etter overlege Ragnvald Bakke). | ||
=== Politikk === | === Politikk === | ||
| Linje 47: | Linje 46: | ||
=== Død === | === Død === | ||
Den [[30. april]] [[1976]] skulle Herlof Martinsen til undersøkelse på [[Vefsn sykehus]], som lå et kort stykke utenfor datidens bygrense. Martinsen kom inn på venteværelset, og satte seg til å vente. Der hadde han segnet sammen i stolen, og ble funnet død da han skulle inn. Timene gikk, og hjemme i [[Egedes gate (Mosjøen)|Egedes gate]] [[Egedes gate 50 (Mosjøen)|50]] ble Ragnhild Martinsen stadig mer urolig. Da hun tittet ut av vinduet og så at soknepresten kom skridende rundt gatehjørnet, forstod hun hva som hadde skjedd.<ref name="nær"/> Den [[7. mai]] ble Martinsen begravet fra [[Mosjøen bedehus|bedehuset]]<!-->Jonas Lies gate 7<!-->. [[Dolstad kirke]] var nemlig avstengt på grunn av arbeider. Han ligger på [[Mosjøen kirkegård]]. | Den [[30. april]] [[1976]] skulle Herlof Martinsen til undersøkelse på [[Vefsn sykehus]], som lå et kort stykke utenfor datidens bygrense. Martinsen kom inn på venteværelset, og satte seg til å vente. Der hadde han segnet sammen i stolen, og ble funnet død da han skulle inn. Timene gikk, og hjemme i [[Egedes gate (Mosjøen)|Egedes gate]] [[Egedes gate 50 (Mosjøen)|50]] ble [[Ragnhild Martinsen (1900–1988)|Ragnhild Martinsen]] stadig mer urolig. Da hun tittet ut av vinduet og så at soknepresten kom skridende rundt gatehjørnet, forstod hun hva som hadde skjedd.<ref name="nær"/> Den [[7. mai]] ble Martinsen begravet fra [[Mosjøen bedehus|bedehuset]]<!-->Jonas Lies gate 7<!-->. [[Dolstad kirke]] var nemlig avstengt på grunn av arbeider. Han ligger på [[Mosjøen kirkegård]]. | ||
=== Ettermæle === | === Ettermæle === | ||