Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (kategorisplitting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Wedel Jarlsberg 1779-1840.jpg|Hermann Wedel Jarlsberg ca. 1805. Maleri av Chr. Horneman.}} | ||
'''[[Herman Wedel Jarlsberg|Johan Caspar Herman grev Wedel Jarlsberg]]''' (født [[21. september]] [[1779]], død [[27. august]] [[1840]]) var politiker og [[lensadel|lensgreve]]. Han ble født i Montpellier i Frankrike, der faren, grev [[Fredrik Anton Wedel Jarlsberg]] virket som diplomat. Moren var Catharina Storm. Store deler av barndommen ble tilbrakt i utlandet. Han studerte jus, filologi og statsvitenskap i [[København]], og tok juridisk embetseksamen ved [[Københavns universitet]] i [[1801]]. Han fikk så flere embeter knyttet til finans i statsadministrasjonen. </onlyinclude> | |||
[[Bilde: Gamle Logen Grev Wedels plass 2 Oslo.jpg|Herman Wedel Jarlsberg tok initiativet til den første logebygningen i Christiania ([[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]]), innviet i 1839, ved plassen som siden 1852 har hatt navnet [[Grev Wedels plass]].|thumb]] | [[Bilde: Gamle Logen Grev Wedels plass 2 Oslo.jpg|Herman Wedel Jarlsberg tok initiativet til den første logebygningen i Christiania ([[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]]), innviet i 1839, ved plassen som siden 1852 har hatt navnet [[Grev Wedels plass]].|thumb]] | ||
I [[1806]] ble han [[amtmann]] i [[Buskeruds amt|Buskerud]]. Året etter giftet han seg med [[Karen Anker]], datteren til godseier [[Peder Anker]]. På samme tid brøt det ut krig mellom [[Danmark-Norge]] og [[Storbritannia]], og Wedel Jarlsberg fikk i oppdrag å sikre kornforsyningene. Dette skulle bli en stor utfordring. I [[1811]] døde faren, og Herman Wedel Jarlsberg ble [[Jarlsberg grevskap|greve til Jarlsberg]]. | I [[1806]] ble han [[amtmann]] i [[Buskeruds amt|Buskerud]]. Året etter giftet han seg med [[Karen Anker]], datteren til godseier [[Peder Anker]]. På samme tid brøt det ut krig mellom [[Danmark-Norge]] og [[Storbritannia]], og Wedel Jarlsberg fikk i oppdrag å sikre kornforsyningene. Dette skulle bli en stor utfordring. I [[1811]] døde faren, og Herman Wedel Jarlsberg ble [[Jarlsberg grevskap|greve til Jarlsberg]]. | ||
== Unionstilhenger == | == Unionstilhenger == | ||
<onlyinclude>Wedel Jarlsberg var negativ til den stilling Norge hadde i dobbeltmonarkiet. Under [[krigen 1808-1809]] ledet Wedel Jarlsberg et eget [[frikorps]]. Han begynte i [[1809]], etter at den svenske adelen avsatte [[Gustav IV Adolf]], å ha hemmelig kontakt med Sverige med tanke på å få til en svensk-norsk union. Samme år grunnla han sammen med [[Jakob Rosted]] og [[Hans Arentz]] [[Selskabet for Norges Vel]]. | <onlyinclude>Wedel Jarlsberg var negativ til den stilling Norge hadde i dobbeltmonarkiet. Under [[krigen 1808-1809]] ledet Wedel Jarlsberg et eget [[frikorps]]. Han begynte i [[1809]], etter at den svenske adelen avsatte [[Gustav IV Adolf]], å ha hemmelig kontakt med Sverige med tanke på å få til en svensk-norsk union. Samme år grunnla han sammen med [[Jakob Rosted]] og [[Hans Arentz]] [[Selskabet for Norges Vel]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Etter at Danmark ved [[Kielfreden]] i [[1814]] måtte avgi Norge til Sverige, var Wedel Jarlsberg innstilt på at norsk selvstendighet var å foretrekke, men at man måtte planlegge for den unionen med Sverige han lenge hadde ønsket. På [[Riksforsamlingen]], der han var første representant for Jarlsberg grevskap, ble han en av lederne for [[Unionspartiet]]. </onlyinclude> | |||
I [[1822]] ble han stilt for [[riksrett]] på grunn av et statslån han hadde tatt opp i Berlin, men han ble frikjent. Samme år ble han finansminister, med svigerfaren Peder Anker som statsminister. Han satt på [[Stortinget]] fra [[1824]] til [[1830]], og var [[stortingspresident]] i 1824, 1827, 1828 og 1830. I [[1836]] ble han [[stattholder]] i Norge med fullmakter som visekonge. | I [[1822]] ble han stilt for [[riksrett]] på grunn av et statslån han hadde tatt opp i Berlin, men han ble frikjent. Samme år ble han finansminister, med svigerfaren Peder Anker som statsminister. Han satt på [[Stortinget]] fra [[1824]] til [[1830]], og var [[stortingspresident]] i 1824, 1827, 1828 og 1830. I [[1836]] ble han [[stattholder]] i Norge med fullmakter som visekonge. | ||