Herset (Vang gnr. 65)

Hersett
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	65
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Herset er en matrikkelgard (gnr. 65) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Forklaring på navn

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Herset

66. Herset. Udt. h?`# sett. - Herresetter 1593. Hennes? Edt 1604. 1/4. Herset 1669. 1723. Kan muligens være Herjulfssetr, med mannsnavnet Herjulfr, jfr. Romedal GN. 32.

Sevald Skaare skriver: Den gamle skriveformen var Herjulfssetr – som menes å stamme fra mannsnavnet Herjulfr, uten at noen vet om denne forklaring er rett.

Opprinnelse og gammel historie

Herset hører til vikingtidsgårdene eller den yngre jernalder 800 – 1000 e.kr. Den gamle skriveformen var Herjulfssetr – som menes å stamme fra mannsnavnet Herjulfr, uten at noen vet om denne forklaring er rett.

Det skal være gjort oldfunn på en høyde syd for husene der det var 3 nokså store hauger. Haugene ble slettet for ca. 100 år siden, og hva som eventuelt ble funnet savnes for øyeblikket opplysning om.

1593

Skrivemåten har vekslet. Herresetter blir nevnt første gang i 1593.

Herset var ¼ gard i 1593

1612 – 39

Jon Heresett brukte garden i denne periode. I 1636 - 40 eide han ½ hud i garden.

1616 Dette året rådet bonden selv for bygselen.

1639 – 42

Thore Heresett blir nevnt som oppsitter 1639 – 42 da han eide ½ hud i Herset.

1636 – 47 eide Gudmund senere Ole Tomter 3 skilling i Herset.

1642- 1660/65? Jon Jensen

1642 – 49 Jon Jensen først nevnt. Også han eide ½ hud i garden.

1648 – 60 eide han tillike 3 skilling i Høsbjør.

1645 hadde han 4 kvindfolk i huset.

Nevnes i skattematrikkelen for 1647 (Joen Herset).

1647 var garden bondegods og ødegård. I 1647 var skylden 1 hud.

1661 – 65

var 9 skinn selveiergods mens 3 skinn hørte under kronen.

1661 eide Jon 9 skilling. I garden og i 1668 1 hud etter å ha kjøpt de 3 skilling. av kronen.

1666 utlagt til ryttergard.

Se ellers Kveberg og Viker.

1675 Ole blir nevnt.

1675 - 1705

Bendt svarte tiende i 1675 – 77. Høsten sistnevnte år ble garden lagt i aske og Bendt mistet sin formue.

Htb. 14–51 ^b 29.10.1678 Bent Herset ang. gardens brand høsten 1677, da han mistet sin formue. Bendt blir også nevnt i 1682.

Bendt må ha vært far til:

1. Berte
2. Hågen senere på Hafsal, g.m. Siri Pedersdtr.
3. Jon som tok over Herset
4. Mads

Med sin kones og sine foreldres og søskens samtykke avstod Hågen sin odels- og åsetesrett til sin yngre bror. Skiftebrev av 20.06.1708 nevnt.

1705 – 43

Jon Bendtsen fikk odelsskjøte fra broren Hågen Hafsal 02.05.1705 tgl. 13.07 s.å. mot 26 rdr.

Garden skulle følge Jon etter foreldrenes død. Ved skjøte av 26.03.1732 tgl. 27.03 s.å. løste han ut

sine brorsønners Bendt og Hans Hågensønners odelsrett til Herset mot 120 rdr. Forbedringer på hus mm. for 250 rdr. Etter det var løsningssummen 481 rdr.

Jon var g.m. Anne Christophersdtr. Syljeset. Det var skifte etter dem 21.01.1743. Garden Herset ble tatt til inntekt for 300 rdr og 1 1/8 sk. i Syljuset for 12 rdr.

Jon og Annes barna:

1. Bendt, som tok over Herset
2. Christopher, i 1743 på Dæli
3. Halvor, i 1743 på Kartomten
4. Mathea, g.m. Ole Mogensen Stensrud
5. Hans,
6. Marthe, i 28.10.1744 – (1746) g.m. Jon Eriksen Bjerke Furnes.
7. Kiersti, i 1755 g.m. Christopher Olsen Svenkerud.

1743 – 70

Bent Jonsen fikk avkaldsskjøte på Herset 03.09.1743 tgl. 06.11. s.å. og 25.03.1746 tgl. 28.03. s.å.

Bent var g.m. Siri Guldbrandsdtr.

Barn:

1. Johan som tok over etter foreldrene.

1770 – 75

Johan Bentsen fikk skjøte 03.07.1770 tgl. 04.07. s.å. mot 350 rdr og føderåd til foreldrene.

Johan var g.m. Lisbet Olsdatter. Johan solgte garden fem år senere.

1775 – 82

Tore Christophersen, fikk skj. 04.07.1775 mot 1000 rdr. og førnevnte føderåd. Tore lånte samtidig 890 rdr. mot pant i garden, men solgte igjen i 1782.

1791

Peder Halvorsen ga i 1791 brugeligt føderåd til Johannes Olsen og hustru på Herset. Datert12.09.1791 tgl. 12.12. s.å.

G.m. Grethe Nilsdtr.

Barn:

Gunor f. 1782, g.m. neste bruker.

Brukte halve garden i 1801 etter at svigerfaren hadde tatt over den annen part.

Resten solgte Peder.

1794 Garden ble delt i østre og vestre Herset. Østre Herset fikk skyld 2 dr. 85 sk.

Nils Nilsen brukte halve Herset (Vestre Herset) 1794-1807.

(Herset var delt fra 1794 til 1840.)

1807

Ole Jensen nevnes. I 1807 nevnes også Ole Olsen for Østre halvpart.

1810

Hersetbakken, senere kalt Bæk, skilt ut som nytt bruk. 1810. I 1850 ble Hersetbakken kjøpt tilbake til hovedbølet. Det var da Lars Eriksen Herset som kjøpte.

1811

Jens Jensen solgte i 1811. Jens Johannesen nevnes i 1811 på Herset Vestre.

1814

Rittmester Ramm (senere major) fikk skjøte 1814 på denne del (Vestre) av Herset og fikk senere

1831 også lin(?) av den annen part av Herset. Garden solgt etter Ramms død 1837 (solgt ved auksjon).

1826-30

Mikkel Jensen nevnes.

' 1830'

Amund Eriksen. Herset østre ble skilt fra Herset vestre og skyldsatt 16.03.1830. Det var Amund Eriksen som da kjøpte Herset Østre av Mikkel Jensen.

I 1830 er også Anders Pedersen og Major Ramm(Eidsvollsmann) nevnt.

1839

Rittmester Nicolai Ramm fikk auksjonsskjøte 12.12. tgl. 13.12.1839.(Vestre)

Lars Eriksen Stangeødegården fikk skjøte 13.12.1839. I 1840 kjøpte Lars Eriksen også Herset østre av major Ramm.

I 1850 kjøpte Lars Eriksen Bæk eller Hersetbakken.

1840

Lars Eriksen Stangeødegården fikk skjøte 19. 2.1840. Han hadde året forut kjøpt den andre Hersetgården.

1869 (65)

Elias Larsen

1904

Andreas Eliasen

Skyld:

Herset var ¼ gard i 1593.

I 1647 var skylden 1 hud.

1723 ble skylden foreslått forhøyet med 3 sk.

Etter at Hersetbakken, senere kalt Bæk, var skilt ut i 1810

og Herset Østre i 1830 var skylden:

1838 4 dr 1 ort. Gammel skyld var 10 Lst (?)

1888 8 dr 3 ort 20 skl revidert 17 mark 92 øre

1903 17 41

I dag 17 04

Fra 1833 ble et jordstykke skilt fra Gutteberg og lagt under Herset.

Jordstykket skylte 1 hud og i 1838 3 dr 2 ort 1 skl.

Fra 1794 var garden delt mellom 2 brukere.

I 1831 ble de 2 gardsparter igjen slått samen.

I 1840 ble Herset østre kjøpt inn under hovedbølet igjen og i

1893 kom turen til Bæk for sammenslåing.

Etter at Bekkevold b.nr. 2 var skilt ut som eget bruk i

1885 ble skylden i 1886 satt til 17 mark 92 øre. (s. o. 1888).

Åker og eng, størrelse og husdyr

Beliggenhet, jord m.m.

Herset ligger i sollien. I 1723 ble jorden betegnet som lettbrukt, jordarten som god.

I 1669 var engen temmelig god. I 1723 ble det avlet 14 lass høy.

Skog:

1669 Sammen med Hol og flere garder.

1723 Skog til brennved og gjerdefang.

Utsæd og avling:

	1661	1669	1723
Utsæd	2 ½	4	4
Avling	12 ½	12 ½	18 ¾

Av forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd ¼ tønne rug, 2 t. bygg, 1 ½ t. havre og ¼ t. erter.

Av lin ble det i 1723 avlet 10 merker.

Avling 1934 150 – 200 lass høy a’ bortimot 300 kg.

Ca. 3000 sneser korn.

45 mål poteter. Ca. 30 – 40 hl.

13 – 14 mål turnips

Besetning:

År	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Ost	Høner
1638	2	9	-	8	8
1669	1	10	-	-	-
1723	1	7	-	6		31/8 bpd
1934	5	30	4	-	-		80
1940	5	30 + 2 okser +5 ungdyr					50

Areal:

1934 253 dekar dyrket, 224 dekar beite og skog

1940 260 dekar dyrket, 33 dekar annet jordbruksareal

186 dekar produktiv skog

Bygninger

1934

1) Hovedbygning oppsatt 1860

2) Hovedbygning eldre oppsatt av Ramm (rittmester senere major). Han fikk i stand 1 rom.

3) Stabbur fra 1850. Stabbursklokke støpt i Tønsberg.

4) Låve, fjøs, stall 1913

5) Vognskjul og skåle i 1916

Smie og badstue revet.

Maristubygningen nå på Sveum under Nashoug.

1940

2 våningshus bygget ca. 1750 og 1860.

Drengestue 1920

Fjøs, låve og stall 1913

Stabbur ca. 1850

Grise og hønsehus

Vognskjul, skåle

Brukere/eiere

Se foreløpig kapittel gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Herset: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Setre

1669 Rett på Måseteren. I 1723 måtelig seterhavn.

1771 ble det på seterløkken avlet 1 ½ lass høy.

Litteratur og kilder

• Sevald Skaares bygdebokkladd.