Herstøl: Forskjell mellom sideversjoner

Første gang Herstøl nevnes i kirkeboka er i 1726, da Magnhild Olsdatter Herstøle er død, og begraves 20. oktober dette året.  

Den første familien vi finner på Herstøl, er når Gonild døpes 24. oktober 1733. Foreldrene hadde overtatt plassen året før, i 1732 etter Ingier ovenfor, og vi ser at hun er tante til Aslach. Ingier flytter da til ytre Lian. Hun vil også sikre seg at hennes bror Matthias får opphold hos Christen på Lian livet ut.  

}}

Siri Jensdatter Herstøl er nevnt som fadder på Vigelandsheia 1747.

=== Lars Christensen 1749- ===

{{sitat|Christian Røyem Sogne Præst udj Undahl kiendes og hermed Vitterlig giør at saasom Herstøle Et Plads under Walle Præstegaard beliggende som afg. Aslach Christensøn tilfom har hafft i bøxel og brug ved hans fra fløttelse udj levende live lovligen er bleven leedigt, Saa haver ieg bøxlet og fæstet som ieg herved bøxler og fæster Lars Christensøn bemelte Herstøle her efter at besidde og bruge med ager og eng som alt oprøddet og indhegnet er, Saa lenge han i Rette tiid betaler den aarlig afgift 2 rdr, holder Pladset ved god hævd og Dyrkning med fornøden gierder, og leed samt Rødder og forbædrer Jorden saameget Mueligt er, betiæner sig ikke af Præstegaardens Skov til noget træ at fælde eller tage, hvorimod han tillades at Skiære Brændende Torv i Myrene ved Herstol til sit Huses fomødenhed, samt at hente Enner og lyng i Marken Omkring sig, ligesom Bugang for De Creature hand af Pladset kan føde i Præstegaardens udmark. Til jorden følger ingen Huse, Men De besørger hand sig selv som og Da bliver hans egen Eyendom. Paa forestaaende han underskrevne Dags Dato har underteignet ligelydende Revers.

i undahl d. 1 Od Nov. 1749.-            C Røyem (L.S.)<ref>Avskrift: Statsarkivet i Kristiansand</ref>}}

1754: Else Povelsdatter Herstøl er fadder for Aanen Torjusen Høylands datter.

=== Gunnil og Aanen 1762-1768 ===

1762: gifter Gunnil Larsdatter Herstøl seg med Aanen Nilsen Fardal og det ser ut til at de bosetter seg på Herstøl.

1762: Gunnil Larsdatter Herstøl er fadder for Ouen Olsen Høgenæs sin datter Inge Marie

1763: Aanen Nilsen og Gunnill Larsdatter (se registerkort Fardal) Herstøl får sønnen Lars på Herstøl (døpt 24/12-1763).   

1763: Aanen Nilsen er fadder på Ponsen.

1765: Kona Gunnil Larsdatter Herstøl er også fadder i 1765 på Høgenæs og 1768 på Lone.  

1774: er Gunvor Giestsdatter Herstøl fadder på Rødland

=== Ingebrigt og familie 1782-1794 ===

1782 er Bent Ingebrigtsen Herstøl fadder på y. Lian. I 1784 er Bent Ingebrigtsen Herstøl fadder for barn på Ponsen. Lars Aanonsens datter Ane. Samtidig er Ingebrigt Herstøl fadder. (Bents far?) Bent Ingebrigtsen er igjen fadder på Qvafiord 1789.  

1784 er Ingebrigt Herstøl fadder på Ponsen.

1790 Ingebreth Biørnsen Herstøl dør 60 år gammel.  

1791 gifter Thore Aanensen Egeland seg med Lisbeth Ingebrectsdatter Herstøl.

1792 er Marte Ingebrectsdatter Herstøl og Ole Elefsen Herstøl faddere for Thore Aanensen og Lisbeth Ingebrectsdatters sønn Aanen på ytre Egeland. Er det familiebånd mellom Marte og Lisbeth?

Ole Elefsen og Marthe Ingebrectsdatter Herstøel får i 1792 sønnen Ingebrecht (født 17/4, døpt 22/4-1792). To år senere får de sønnen Christen (født 5/4, døpt 6/4-1794). Denne familien forlater Herstøl rett etter at Christen er født og i 1801 finner vi de igjen på Wigelands Jern Verk i Wennisland (Vennesla).<ref>[[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058334002247 Folketelling 1801, Wigelands Jern Værk, Wennisland]]</ref> I følge boka om Vigeland Hovedgård <ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/f3317fc5b5f692449082e407adc2bae1.nbdigital?lang=no#187 Vigeland hovedgård : husmannsplasser og slekter. B. 1]</ref> fikk de i alt syv barn og de har en stor etterslekt i Vennesla.

=== Rasmus Olsen og Aschier Torchelsdatter med familie fra 1795 ===

1816 blir Rasmus Olsen skattet ved den såkalte sølvskatten for å skaffe kapital til dannelsen av Norges Bank.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/97/pt00000000315164 Sølvskatten 1816, nr. 33: Lister og Mandal amt, Mandal fogderi, 1816-1822]</ref>

Sønnen '''Andreas Rasmussen Herstøl''' (Rejnert Andreas) gifter i 1835<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060102020185 SAK, Sør-Audnedal sokneprestkontor, Ministerialbok nr. A 6, 1829-1855, s. 181]</ref> med '''Anna Elisabeth Gulufsdatter''' fra Skofteland (foreldre: Guluf Olsen og Ranndi Pedersdatter).

*Reinert født 18/10-1840. Konfirmert 1855. (Ikke funnet i folketellingene 1865 eller 1900)

I 1841 dør Huusmd Andreas Rasmussen Herstøl, 30 år gammel 31/8. Han begraves 2/9. Kona Anna Elisabeth sitter alene igjen med de tre små barna på 10 måneder, 2 og 4 år. I 1844 gifter hun seg med Ungkarl Tobias Tønnesen fra Snig (40). Han er sønn av Tønnes Olsen. Lensm. Ole Syrdal og Peder Peders. Skoftel. er trolovere. <ref>[[https://media.digitalarkivet.no/kb20060102020195 Kirkebok giftermål 1844]]</ref>

Året etter, 22 juni 1876, dør "''huusmandsenke Anne Elisabeth Gulufsdtr, Tob. Tønnesens Hustru, 66 år gammel på Herstøl under Valle Pgd.''"<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/6200/31918/1 SAK, Sør-Audnedal sokneprestkontor, Ministerialbok nr. A 8, 1876-1881, s. 80]</ref>.  

'''Ole Andreas''' ser så ut til å bo her alene, men så i en alder av 33 år gifter han seg i 1880 med '''Tobine Andrea Tomasdatter Valand''' (20) fra Holum. Men allerede fire år etter den 19. juli 1884 dør Ole Andreas og Andrea blir boende som enke på Herstøl.