Herstøl: Forskjell mellom sideversjoner

m
→‎Herstølodden: endring av rekkefølger.
m (→‎Herstølodden: endring av rekkefølger.)
Linje 266: Linje 266:


Gustav Vigeland skriver en del om Odden i sine memoarer, og om denne Kristen skriver han:
Gustav Vigeland skriver en del om Odden i sine memoarer, og om denne Kristen skriver han:
{{sitat|Kristen hadde fart på Kina, sittet i «Prisongen», kommet hjem og fundet sin kjæreste som han hadde sendt penger til, gift, og dette ga ham en knekk for livet. Han bygget dette Taralds hus og han var meget i arbeide hos bestefar; han var med og satte opp muren til det hus bestefar bygget og han arbeidet pent. Da han kom til «Oddan» hadde han bare en geit og han var meget forsiktig med gjødselen av den geita. Hans datter var Lissabet, Taralds kone. Tarald fikk altså dette huset med Lissabet.}}
{{sitat|Kristen hadde fart på Kina, sittet i «Prisongen», kommet hjem og fundet sin kjæreste som han hadde sendt penger til, gift, og dette ga ham en knekk for livet. Han bygget dette Taralds hus og han var meget i arbeide hos bestefar; han var med og satte opp muren til det hus bestefar bygget og han arbeidet pent. Da han kom til «Oddan» hadde han bare en geit og han var meget forsiktig med gjødselen av den geita. Hans datter var Lissabet, Taralds kone. Tarald fikk altså dette huset med Lissabet. <ref>Glimt fra Lindesnes 1993, s. 24-25. Lindesnes historielag.</ref>}}
 
Gustav skriver videre detaljert om hvordan det så ut på Odden, og slik kan vi godt se for oss hvordan det så ut der:
{{sitat|Foran det lille vindu som hadde non blå og grønne bunkete ruter og et par lyse sto en veggfast arbeidsbenk som var fylt eller overfylt med utallige ting, verktøy, knivskafter og slirer, brynestener, ur, tre-emner, presset lær til knivslirer og lommebøker, knivblader, holker av messing og nysølv. Overalt lå der mange ting, men især på benken og i vinduet lå der et virvar av alt smått og likesom ikke for en så grov og gammel mann som Tarald å ta i. Ved ovnen som sto glorød straks innenfor døren til venstre, sto en slipesten og en ambolt. En stor seng som jeg nesten ikke kunne se helt ned i bunnen av sto i hjørnet til høyre og opptok fjerdeparten av det hele rom og foran sengen sto en stor høi kiste med hvelvet rosemalt lokk. Straks til høyre for døren sto en trebenk og et slagbord hvor jeg så de pleiet spise.
 
Det ble nok sjelden eller aldri gjort rent. Det luktet av skinn, av lær, av politur, av (?), tre og av ukokte og kokte gamle poteter. Der var stokkvegger og bjelketak, mørkebrunt av elde og røk, og i sprekkene i loftet var der innstukket
pinner hvorpå der igjen var stukket knivskafter og knivslirer som var fernisert og nu sto under taket for å tørre. Det som lyste og var renest derinne var disse utskårne knivskafter og knivslirer, holkene og en og annen ny klokke.<ref>Glimt fra Lindesnes 1993, s. 24-25. Lindesnes historielag.</ref>}}


13. desember 1859 dør Christen Aanensen, huusmand 72 år på Herstølsodden under Valle.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060102020674 Kirkebok]</ref>
13. desember 1859 dør Christen Aanensen, huusmand 72 år på Herstølsodden under Valle.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060102020674 Kirkebok]</ref>


Så kommer Tarald Olsen fra Hægebostad og treffer Christens datter, Anne Elisabet "Lisabet" Christensdatter. Det fortelles at de traff hverandre ved Ramsetroa - hvem vet. De gifter seg 20. oktober 1865, og bosetter seg i hjemmet til Anne Elisabet på Odden og er nygifte da folketellinga 1865 registreres<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038185002376 Folketelling 1865 for Herstøl]</ref>:
Så kommer Tarald Olsen fra Hægebostad og treffer Christens datter, Anne Elisabet "Lisabet" Christensdatter. Det fortelles at de traff hverandre ved Ramsetroa. De gifter seg 20. oktober 1865, og bosetter seg i hjemmet til Anne Elisabet på Odden og er nygifte da folketellinga 1865 registreres<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038185002376 Folketelling 1865 for Herstøl]</ref>:
   
   
<nowiki>''</nowiki>''Herstøl under Valle Pgd. (menes Herstølodden), Utsæd: 1/2 tønne havre og 1 1/2 med poteter, Husdyr: 1 ku.''
<nowiki>''</nowiki>''Herstøl under Valle Pgd. (menes Herstølodden), Utsæd: 1/2 tønne havre og 1 1/2 med poteter, Husdyr: 1 ku.''
Linje 286: Linje 280:
På Herstølodden ved folketellinga 1875 <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/52222/920/ SAK, Folketelling 1875 for 1029P Sør-Audnedal prestegjeld, 1875, s. 920]</ref>bor fremdeles "Husmand m. jord, Træskjærar" Tharald Olsen Louen f. 1824 i Hægebostad, hans hustru Elisabet Christensdat. f. 1825 i Valle sogn og deres sønn Elias Tharaldsen f. 1867. De har 1 ku og dyrker 1/2 tønne havre og 2 tønner poteter.  
På Herstølodden ved folketellinga 1875 <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/52222/920/ SAK, Folketelling 1875 for 1029P Sør-Audnedal prestegjeld, 1875, s. 920]</ref>bor fremdeles "Husmand m. jord, Træskjærar" Tharald Olsen Louen f. 1824 i Hægebostad, hans hustru Elisabet Christensdat. f. 1825 i Valle sogn og deres sønn Elias Tharaldsen f. 1867. De har 1 ku og dyrker 1/2 tønne havre og 2 tønner poteter.  


Her bor de fram til ut på 1880-tallet.
Gustav Vigeland skriver videre i sine memoarer detaljert om hvordan det så ut på Odden, og slik kan vi godt se for oss hvordan det så ut der: {{sitat|Foran det lille vindu som hadde non blå og grønne bunkete ruter og et par lyse sto en veggfast arbeidsbenk som var fylt eller overfylt med utallige ting, verktøy, knivskafter og slirer, brynestener, ur, tre-emner, presset lær til knivslirer og lommebøker, knivblader, holker av messing og nysølv. Overalt lå der mange ting, men især på benken og i vinduet lå der et virvar av alt smått og likesom ikke for en så grov og gammel mann som Tarald å ta i. Ved ovnen som sto glorød straks innenfor døren til venstre, sto en slipesten og en ambolt. En stor seng som jeg nesten ikke kunne se helt ned i bunnen av sto i hjørnet til høyre og opptok fjerdeparten av det hele rom og foran sengen sto en stor høi kiste med hvelvet rosemalt lokk. Straks til høyre for døren sto en trebenk og et slagbord hvor jeg så de pleiet spise.
 
Det ble nok sjelden eller aldri gjort rent. Det luktet av skinn, av lær, av politur, av (?), tre og av ukokte og kokte gamle poteter. Der var stokkvegger og bjelketak, mørkebrunt av elde og røk, og i sprekkene i loftet var der innstukket
pinner hvorpå der igjen var stukket knivskafter og knivslirer som var fernisert og nu sto under taket for å tørre. Det som lyste og var renest derinne var disse utskårne knivskafter og knivslirer, holkene og en og annen ny klokke.<ref>Glimt fra Lindesnes 1993, s. 24-25. Lindesnes historielag.</ref>}}
 
Her bor familien fram til ut på 1880-tallet.


==Louen-familien flytter fra Odden til Herstøl==
==Louen-familien flytter fra Odden til Herstøl==
Skribenter
1 403

redigeringer