Hilchen Sommerschild (1756–1831): Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
({{bm}})
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 13: Linje 13:
Hun vokste opp i en militærfamilie i Trondheim. Da hun i 1790 gifta seg med kaptein Sommerschild var han sjef for infanteriregimentet i [[Stod]] ved [[Steinkjer]], og de ble boende der sammen. Da hun så ble enke i 1798 flytta hun tilbake til Trondheim med parets tre sønner.
Hun vokste opp i en militærfamilie i Trondheim. Da hun i 1790 gifta seg med kaptein Sommerschild var han sjef for infanteriregimentet i [[Stod]] ved [[Steinkjer]], og de ble boende der sammen. Da hun så ble enke i 1798 flytta hun tilbake til Trondheim med parets tre sønner.


Året etter at hun ble enke, i skoleåret 1799/1800 ble hun læremoder ved den borgerlige realskolen. Den hadde blitt formelt etablert i 1788, og tok imot de første elevene i 1783. Den hadde både gutte- og jenteklasser, og det var planlagt en kvinnelig lærerstilling allerede fra 1783. Av økonomiske grunner ble ikke den etablert før Sommerschild fikk den i 1799. Fra 1801 ble jentene skilt ut på egen pikeskole, som fortsatte å være en del av realskolen.
Året etter at hun ble enke, i skoleåret 1799/1800 ble hun læremoder ved [[Trondhjems borgerlige realskole]]. Den hadde blitt formelt etablert i 1778, og tok imot de første elevene i 1783. Den hadde både gutte- og jenteklasser, og det var planlagt en kvinnelig lærerstilling allerede fra 1783. Av økonomiske grunner ble ikke den etablert før Sommerschild fikk den i 1799. Fra 1801 ble jentene skilt ut på egen pikeskole, som fortsatte å være en del av realskolen.


Hilchen Sommerschild var ikke den første i Norge med tittelen læremoder. Ved [[Frue sogns almueskole]] i Trondheim hadde de hatt ei læremoder fra 1790, men hun underviste i spinning, strikking, søm og andre praktiske fag. Det var i tråd med skoleforordningen av 1739, der det het at kvinner ikke skulle undervise i teoretiske fag. På realskolen så man bort fra det, og læremoderen ble satt til å undervise i musikk, sang og moderne språk. Dette ble omtalt som «de honnette Fruentimmerkonster» - det var altså ikke opplæring med tanke på videre utdanning, men en skolegang som skulle gjøre unge kvinner til dannede frøkener og etter hvert gode hustruer. Sommerschild fikk også ansvar for å følge opp oppførsel og sedelighet, og hun skulle sørge for at skolen var ren og ryddig. I 1803 ble det ansatt ei jomfru som assistent for å ta seg av noen av de praktiske oppgavene.  
Hilchen Sommerschild var ikke den første i Norge med tittelen læremoder. Ved [[Frue sogns almueskole]] i Trondheim hadde de hatt ei læremoder fra 1790, men hun underviste i spinning, strikking, søm og andre praktiske fag. Det var i tråd med skoleforordningen av 1739, der det het at kvinner ikke skulle undervise i teoretiske fag. På realskolen så man bort fra det, og læremoderen ble satt til å undervise i musikk, sang og moderne språk. Dette ble omtalt som «de honnette Fruentimmerkonster» - det var altså ikke opplæring med tanke på videre utdanning, men en skolegang som skulle gjøre unge kvinner til dannede frøkener og etter hvert gode hustruer. Sommerschild fikk også ansvar for å følge opp oppførsel og sedelighet, og hun skulle sørge for at skolen var ren og ryddig. I 1803 ble det ansatt ei jomfru som assistent for å ta seg av noen av de praktiske oppgavene.  
Linje 40: Linje 40:
[[Kategori:Dødsfall i 1831]]
[[Kategori:Dødsfall i 1831]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer