Skribenter
95 088
redigeringer
→Militarisering
(→Ledere) |
|||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Hirden ble på denne tiden i realiteten delt mellom en operativ, militær del med bevæpnede og kampklare avdelinger, og en annen del, for de som ikke var i stand til slik tjeneste, en del som skulle fungere som politiske soldater med virke av mer ideologisk karakter. | Hirden ble på denne tiden i realiteten delt mellom en operativ, militær del med bevæpnede og kampklare avdelinger, og en annen del, for de som ikke var i stand til slik tjeneste, en del som skulle fungere som politiske soldater med virke av mer ideologisk karakter. | ||
Mannskaper fra HAE og HBV ble blant annet satt inn i vaktholdet av bygninger i Oslo som kunne ble et sabotasjemål, som departementskontorene, tyske militære bygninger, [[Stortinget]], lokalene til ''[[Fritt Folk]]'', Hirdens garasjeanlegg og hovedkvarter. Statspolitiet fikk også bruke disse mannskapene til vakthold ved sine kontorer i [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]] 10 og ved [[Bredtveit fengsel]]. Enhetene hadde tilsvarende oppgaver i andre byer. | |||
NS' ledelse så HBV og HAE som kimen til en ny, norsk hær basert på allmenn verneplikt. De begynte å sende ut innkalling til medlemmer som avtjente hirdplikt, men det viste seg at også disse nektet å utføre militærtjeneste. I stedet for å få inn bekreftelser på mottatt ordre kom det en rekke utmeldinger fra partiet. I februar 1945 ble det forsøkt å innkalle regulære bataljoner, en i hvert fylke, men bare en liten andel av de innkalte møtte og forsøket var totalt mislykket. På dette tidspunkt må det ha vært klart for de fleste at Tyskland var i ferd med å tape krigen, ikke minst blant NS-medlemmer som hadde tilgang til radio. | NS' ledelse så HBV og HAE som kimen til en ny, norsk hær basert på allmenn verneplikt. De begynte å sende ut innkalling til medlemmer som avtjente hirdplikt, men det viste seg at også disse nektet å utføre militærtjeneste. I stedet for å få inn bekreftelser på mottatt ordre kom det en rekke utmeldinger fra partiet. I februar 1945 ble det forsøkt å innkalle regulære bataljoner, en i hvert fylke, men bare en liten andel av de innkalte møtte og forsøket var totalt mislykket. På dette tidspunkt må det ha vært klart for de fleste at Tyskland var i ferd med å tape krigen, ikke minst blant NS-medlemmer som hadde tilgang til radio. | ||