Hirden: Forskjell mellom sideversjoner

Hirden het først ''Specialavdelingen'', forkortet ''SA'', og medlemskap var frivillig for NS-medlemmer mellom 18 og 45 år. Mange av de første medlemmene kom fra [[Leidangen (1930-åra)|Leidangen]]. Mange av de første lederne og instruktørene hadde bakgrunn fra Forsvaret. De hadde som oppgave å holde ro og orden på partiarrangementer, og drev fyfisk fostring gjennom styrketrening, og boksing og var hovedsakelig slåsskjemper som også måtte tåle å få juling. Det lyktes imidlertid aldri å få den brede rekrutteringen som deres tyske forbilde ''Sturmabteilung'' (SA) hadde, det er anslått at det neppe var mer enn rundt 200 medlemmer.

I september [[1934]] fikk organisasjonen navnet Hirden, et navn som henspiller på de styrkene som stormenn holdt seg med i [[vikingtida]], [[hird]]er. En viktig årsak var nettopp å distansere seg fra å bli assosiert med den tyske organisasjonen, og en ville ha et navnb som var forankret i nork og norsk historie. De ble kalt partiets ideologiske og politiske soldater. Hovedoppgaven, og den viktigste grunnen til at Hirden ble opprettet, var fortsatt vakthold under Nasjonal Samlings møter og taler, da disse ofte ble angrepet av politiske motstandere. Hirden ble derfor ofte omtalt som «Ordensvernet». Men iblant hadde de også som oppgave å skape uro på arrangementene til de poliotiske motstanderne.

Hirden bar i denne perioden ikke våpen, men det var vanlig at de hadde slagvåpen tilgjengelig når de hadde vakttjeneste ved politiske møter.  

Etter at politigeneral og sjef for [[Statspolitiet]] [[Karl A. Marthinsen]] også ble sjef for Hirden våren/sommeren 1944 ble det gjennomført omfattende organisatoriske endringer av Hirden, stabene ble kuttet ned og mer operative og skarpe enheter som [[Hirdens Bedriftsvern]] (HBV), og kort tid etter ble [[Hirdens Alarmenhet|Hirdens Alarmenheter]] (HAE) ble opprettet so ble satt i stand til å kunne utførte militære operasjoner på egenhånd i Norge og slik utfylle både Statspolitiet, [[Wehrmacht|tyske militæravdelinger]] og [[Sipo|det tyske sikkerhetspolitiet]]. Marthinsen ønsket særlig å rekruttere tidligere [[frontkjemper]]e til disse enhetene. Disse ble finansiert over statsbudsjettet og ikke over Nasjonal Samlings eget budsjett. Tilsammen hadde det et mannskap på 2090 mann som var underlagt den tyske politigeneralen, men  Nasjonal Samlings fører måtte gi samtykke når de skulle settes under tysk kommando under operasjoner. Med unntak av spesialenhetene HBV og HAE var imidlertid fortsatt resten av Hirden som regel ubevæpnet.

[[Germanske SS Norge]] var formelt en del av Hirden, men var i realiteten underlagt [[Schutzstaffel|Allgemeine SS]]. Mange medlemmer var skeptiske til denne enheten, fordi den så tydelig var under tysk kontroll. Men Marthinsen, som var germansk orientert, knyttet disse virksomhetene nærmere sammen ved å flytte Hirdens Førerskole som ga tre måneders kurs for tropps- og overlagsførere, til [[Kongsvinger festning]] der også Germanske SS Norge hadde utdannelse av sine mannskaper.

{{thumb|Hirden plakat.png|Verveplakat fra 1944.|Justismuseet}}

Medlemskap i Nasjonal Samling ble regnet som landssvik, og samtlige medlemmer av Hirden kunne derfor stilles for retten. Under [[rettsoppgjøret]] ble det å ha utført hirdtjeneste naturlig nok regnet som mer alvorlig enn det å ha vært passivt medlem eller å ha vært tilsluttet andre deler av partiet.