Skribenter
95 108
redigeringer
Hirden: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Enheter
m (→Enheter) |
|||
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
==== Militarisering ==== | ==== Militarisering ==== | ||
{{thumb|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden.jpg|[[Ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]] og hirdsjef [[Oliver Møystad]] inspiserer en avdeling fra [[Rikshirden]] i [[Grefsrudleiren]] sørvest for [[Holmestrand]] i daværende [[Botne kommune]].|[[Riksarkivet]]|1943}} | |||
Utover i krigen brukte Hirden [[Grefsrudleiren]] i [[Botne kommune]], sørvest for [[Holmestrand]] som treningssenter, denne var opprinnelig en leir satt opp for tyske soldater umiddelbart etter [[Felttoget i Norge 1940|det tyske felttoget i 1940]], senere rekruttskole for [[Den norske legion]], og brukt av [[Hirdvaktbataljonen]]/[[SS-Vaktbataljon 6]]. | Utover i krigen brukte Hirden [[Grefsrudleiren]] i [[Botne kommune]], sørvest for [[Holmestrand]] som treningssenter, denne var opprinnelig en leir satt opp for tyske soldater umiddelbart etter [[Felttoget i Norge 1940|det tyske felttoget i 1940]], senere rekruttskole for [[Den norske legion]], og brukt av [[Hirdvaktbataljonen]]/[[SS-Vaktbataljon 6]]. | ||
| Linje 42: | Linje 43: | ||
Den [[14. august]] [[1943]] ble Hirden en del av militærvesenet. Dette sammenfaller med en omfattende tysk opprenskning i politiet, som skapte stort behov for forsterkninger. Deler av Hirden ble innkalt til våpenøvelser i tysk regi, slik at de kunne fungere som reservepoliti. | Den [[14. august]] [[1943]] ble Hirden en del av militærvesenet. Dette sammenfaller med en omfattende tysk opprenskning i politiet, som skapte stort behov for forsterkninger. Deler av Hirden ble innkalt til våpenøvelser i tysk regi, slik at de kunne fungere som reservepoliti. | ||
Etter at politigeneral og sjef for [[Statspolitiet]] [[Karl A. Marthinsen]] også ble sjef for Hirden våren/sommeren 1944 ble det gjennomført omfattende organisatoriske endringer av Hirden, stabene ble kuttet ned og mer operative og skarpe enheter som [[Hirdens Bedriftsvern]] (HBV), og kort tid etter ble [[Hirdens Alarmenhet|Hirdens Alarmenheter]] (HAE) ble opprettet | Etter at politigeneral og sjef for [[Statspolitiet]] [[Karl A. Marthinsen]] også ble sjef for Hirden våren/sommeren 1944 ble det gjennomført omfattende organisatoriske endringer av Hirden, stabene ble kuttet ned og mer operative og skarpe enheter som [[Hirdens Bedriftsvern]] (HBV), og kort tid etter ble [[Hirdens Alarmenhet|Hirdens Alarmenheter]] (HAE) ble opprettet og ble satt i stand til å kunne utførte militære operasjoner på egenhånd i Norge og slik utfylle både Statspolitiet, [[Wehrmacht|tyske militæravdelinger]] og [[Sipo|det tyske sikkerhetspolitiet]]. Marthinsen ønsket særlig å rekruttere tidligere [[frontkjemper]]e til disse enhetene. Disse ble finansiert over statsbudsjettet og ikke over Nasjonal Samlings eget budsjett. Tilsammen hadde det et mannskap på 2090 mann som var underlagt den tyske politigeneralen, men Nasjonal Samlings fører måtte gi samtykke når de skulle settes under tysk kommando under operasjoner. Med unntak av spesialenhetene HBV og HAE var imidlertid fortsatt resten av Hirden som regel ubevæpnet. | ||
Hirden ble på denne tiden i realiteten delt mellom en operativ, militær del med bevæpnede og kampklare avdelinger, og en annen del, for de som ikke var i stand til slik tjeneste, en del som skulle fungere som politiske soldater med virke av mer ideologisk karakter. | Hirden ble på denne tiden i realiteten delt mellom en operativ, militær del med bevæpnede og kampklare avdelinger, og en annen del, for de som ikke var i stand til slik tjeneste, en del som skulle fungere som politiske soldater med virke av mer ideologisk karakter. | ||
| Linje 50: | Linje 51: | ||
NS' ledelse så HBV og HAE som kimen til en ny, norsk hær basert på allmenn verneplikt. De begynte å sende ut innkalling til medlemmer som avtjente hirdplikt, men det viste seg at også disse nektet å utføre militærtjeneste. I stedet for å få inn bekreftelser på mottatt ordre kom det en rekke utmeldinger fra partiet. I februar 1945 ble det forsøkt å innkalle regulære bataljoner, en i hvert fylke, men bare en liten andel av de innkalte møtte og forsøket var totalt mislykket. På dette tidspunkt må det ha vært klart for de fleste at Tyskland var i ferd med å tape krigen, ikke minst blant NS-medlemmer som hadde tilgang til radio. | NS' ledelse så HBV og HAE som kimen til en ny, norsk hær basert på allmenn verneplikt. De begynte å sende ut innkalling til medlemmer som avtjente hirdplikt, men det viste seg at også disse nektet å utføre militærtjeneste. I stedet for å få inn bekreftelser på mottatt ordre kom det en rekke utmeldinger fra partiet. I februar 1945 ble det forsøkt å innkalle regulære bataljoner, en i hvert fylke, men bare en liten andel av de innkalte møtte og forsøket var totalt mislykket. På dette tidspunkt må det ha vært klart for de fleste at Tyskland var i ferd med å tape krigen, ikke minst blant NS-medlemmer som hadde tilgang til radio. | ||
[[Germanske SS Norge]] var formelt en del av Hirden, men var i realiteten underlagt [[Schutzstaffel|Allgemeine SS]]. Mange medlemmer var skeptiske til denne enheten, fordi den så tydelig var under tysk kontroll. Men Marthinsen, som var germansk orientert, knyttet disse virksomhetene nærmere sammen ved å flytte Hirdens Førerskole som ga tre måneders kurs for tropps- og overlagsførere, til [[Kongsvinger festning]] der også Germanske SS Norge hadde utdannelse av sine mannskaper. | [[Germanske SS Norge]] var formelt en del av Hirden, men var i realiteten underlagt [[Schutzstaffel|Allgemeine SS]]. Mange medlemmer var skeptiske til denne enheten, fordi den så tydelig var under tysk kontroll. Men Marthinsen, som var germansk orientert, knyttet disse virksomhetene nærmere sammen ved å flytte Hirdens Førerskole på [[Sørmarka]] som ga tre måneders kurs for tropps- og overlagsførere, til [[Kongsvinger festning]] der også Germanske SS Norge hadde utdannelse av sine mannskaper. | ||
==Ledere== | ==Ledere== | ||
| Linje 92: | Linje 93: | ||
==Enheter== | ==Enheter== | ||
{{thumb|Hirden plakat.png|Verveplakat fra 1944.|Justismuseet}} | {{thumb|Hirden plakat.png|Verveplakat fra 1944, sannsynligvis tegnet av [[Harald Damsleth]].|Justismuseet}} | ||
=== Rikshirden === | === Rikshirden === | ||
Den opprinnelige Hirden fikk navnet ''[[Rikshirden]]'' daen rekke forband ble utskilt fra dette og opprettet etter behov. ''Rikshirden'' og de underliggende enhetene var for menn over 18 år. | Den opprinnelige Hirden fikk navnet ''[[Rikshirden]]'' daen rekke forband ble utskilt fra dette og opprettet etter behov. ''Rikshirden'' og de underliggende enhetene var for menn over 18 år. | ||
| Linje 230: | Linje 231: | ||
==Rettsoppgjøret== | ==Rettsoppgjøret== | ||
Medlemskap i Nasjonal Samling ble regnet som landssvik, og samtlige medlemmer av Hirden kunne derfor stilles for retten. Under [[rettsoppgjøret]] ble det å ha utført hirdtjeneste naturlig nok regnet som mer alvorlig enn det å ha vært passivt medlem eller å ha vært tilsluttet andre deler av partiet. | Medlemskap i Nasjonal Samling ble regnet som landssvik, og samtlige medlemmer av Hirden kunne derfor stilles for retten. Under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] ble det å ha utført hirdtjeneste naturlig nok regnet som mer alvorlig enn det å ha vært passivt medlem eller å ha vært tilsluttet andre deler av partiet. | ||
De handlinger som ble utført som hirdmedlem hadde også naturllig nok mye å si med hensyn til straffeutmåling. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||