Skribenter
95 188
redigeringer
→Under okkupasjonen
| Linje 29: | Linje 29: | ||
==== Militarisering ==== | ==== Militarisering ==== | ||
Den [[14. august]] [[1943]] ble Hirden en del av militærvesenet. Dette sammenfaller med en omfattende tysk opprenskning i politiet, som skapte stort behov for forsterkninger. Deler av Hirden ble innkalt til våpenøvelser i tysk regi, slik at de kunne fungere som reservepoliti. Etter at politigeneral og sjef for [[Statspolitiet]] [[Karl A. Marthinsen]] også ble sjef for Hirden våren/sommeren 1944 ble det gjennomført omfattende organisatoriske endringer av Hirden, stabene ble kuttet ned og mer operative og skarpe enheter som [[Hirdens Bedriftsvern]] (HBV), og kort tid etter ble [[Hirdens Alarmenhet|Hirdens Alarmenheter]] (HAE) ble opprettet so ble satt i stand til å kunne utførte militære operasjoner på egenhånd i Norge og slik utfylle både Statspolitiet, [[Wehrmacht|tyske militæravdelinger]] og [[Sipo|det tyske sikkerhetspolitiet]]. Marthinsen ønsket særlig å rekruttere tidligere [[frontkjemper]]e til disse enhetene. Disse ble finansiert over statsbudsjettet og ikke over Nasjonal Samlings eget budsjett. Tilsammen hadde det et mannskap på 2090 mann som var underlagt den tyske politigeneralen, men Nasjonal Samlings fører måtte gi samtykke når de skulle settes under tysk kommando under operasjoner. Med unntak av spesialenhetene HBV og HAE var imidlertid fortsatt resten av Hirden som regel ubevæpnet. | Utover i krigen brukte Hirden [[Grefsrudleiren]] i [[Botne kommune]], sørvest for [[Holmestrand]] som treningssenter, denne var opprinnelig en leir satt opp for tyske soldater umiddelbart etter [[Felttoget i Norge 1940|det tyske felttoget i 1940]], senere rekruttskole for [[Den norske legion]], og brukt av [[Hirdvaktbataljonen]]/[[SS-Vaktbataljon 6]]. | ||
I april 1942 ble [[Førergarden]] opprettet som en væpnet avdeling som skulle fungere som [[Vidkun Quisling]]s personlige livvakt og partiets paradeavdeling. Med motto: «Aldri vike – aldri svike», besto den av 2-4 kompanier, hvert på rundt 150 håndplukkede frivillige. Dette var etterhvert NS-statens eneste faste styrke som var væpnet, i tillegg til enkelte enheter fra Hirden. | |||
Den [[14. august]] [[1943]] ble Hirden en del av militærvesenet. Dette sammenfaller med en omfattende tysk opprenskning i politiet, som skapte stort behov for forsterkninger. Deler av Hirden ble innkalt til våpenøvelser i tysk regi, slik at de kunne fungere som reservepoliti. | |||
Etter at politigeneral og sjef for [[Statspolitiet]] [[Karl A. Marthinsen]] også ble sjef for Hirden våren/sommeren 1944 ble det gjennomført omfattende organisatoriske endringer av Hirden, stabene ble kuttet ned og mer operative og skarpe enheter som [[Hirdens Bedriftsvern]] (HBV), og kort tid etter ble [[Hirdens Alarmenhet|Hirdens Alarmenheter]] (HAE) ble opprettet so ble satt i stand til å kunne utførte militære operasjoner på egenhånd i Norge og slik utfylle både Statspolitiet, [[Wehrmacht|tyske militæravdelinger]] og [[Sipo|det tyske sikkerhetspolitiet]]. Marthinsen ønsket særlig å rekruttere tidligere [[frontkjemper]]e til disse enhetene. Disse ble finansiert over statsbudsjettet og ikke over Nasjonal Samlings eget budsjett. Tilsammen hadde det et mannskap på 2090 mann som var underlagt den tyske politigeneralen, men Nasjonal Samlings fører måtte gi samtykke når de skulle settes under tysk kommando under operasjoner. Med unntak av spesialenhetene HBV og HAE var imidlertid fortsatt resten av Hirden som regel ubevæpnet. | |||
Hirden ble på denne tiden i realiteten delt mellom en operativ, militær del med bevæpnede og kampklare avdelinger, og en annen del, for de som ikke var i stand til slik tjeneste, en del som skulle fungere som politiske soldater med virke av mer ideologisk karakter. | Hirden ble på denne tiden i realiteten delt mellom en operativ, militær del med bevæpnede og kampklare avdelinger, og en annen del, for de som ikke var i stand til slik tjeneste, en del som skulle fungere som politiske soldater med virke av mer ideologisk karakter. | ||