Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Ny tekst
(korr., avsnitt, lenker) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Ny tekst) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Historiografi]]''' er i | <onlyinclude>'''[[Historiografi]]''' Historiografi er en forskningsgren innenfor vitenskapsteorien, som studerer historiefagets teorier, metoder og historiske utvikling. Historiografisk forskning er et stort, komplekst og ganske uoversiktlig felt, som har en rekke former. En grunnleggende form retter seg mot studiet av fagets mest framstående historikerpersonligheter, og kan være orientert mot biografiske studier eller analyser av sentrale verk i deres produksjon. En annen form for historiografiske studier tar utgangspunkt i det som gjerne kalles grunnlagsproblemer, fagets vitenskapsteoretiske forutsetninger, idéhistorie, teorier og metode. Slike studier kan avgrenses til bestemte epoker – for eksempel analyser av middelalderforskningens historiografi – eller bestemte realhistoriske problemkomplekser – som lokalhistorie, kvinnehistorie, arbeiderhistorie osv. En tredje viktig form for historiografiske studier er dirigert mot historiefagets forhold til samfunnet, fagets institusjonalisering og profesjonalisering, det vil si utviklingen av historiske institutter, organisasjoner og utdanningskvalifikasjoner. <ref>Kjeldstadli 1999: s. 51.</ref> | ||
Terminologien er imidlertid uklar og flertydig, og i en rekke land brukes "historiografi" nærmest synonymt med ”historieforskning”, som [[Jan Eivind Myhre]] har påpekt.<ref>Myhre 1996: s. 4.</ref> Noe av forklaringen på denne uklarheten ligger rett og slett i at ordet ”historie” er tvetydig på mange språk, på norsk til og med tretydig: Historie brukes både om en fortelling, om faget historie og om fortiden. Vi finner noe av det samme på engelsk. Ordet "History" kan både bety fortiden og historiefaget.<ref>Marwick 1989: s. 5ff.</ref> Hvis vi legger den første betydningen til grunn, virker det rett og rimelig at historiografi – forstått som fortidsbeskrivelse – kan være det samme som historieforskning. Baserer vi oss derimot på den andre betydningen, virker det rimeligere å tenke seg at begrepet betyr historien om historiefaget, altså at det har en kritisk-analytisk og metafaglig funksjon. | Terminologien er imidlertid uklar og flertydig, og i en rekke land brukes "historiografi" nærmest synonymt med ”historieforskning”, som [[Jan Eivind Myhre]] har påpekt.<ref>Myhre 1996: s. 4.</ref> Noe av forklaringen på denne uklarheten ligger rett og slett i at ordet ”historie” er tvetydig på mange språk, på norsk til og med tretydig: Historie brukes både om en fortelling, om faget historie og om fortiden. Vi finner noe av det samme på engelsk. Ordet "History" kan både bety fortiden og historiefaget.<ref>Marwick 1989: s. 5ff.</ref> Hvis vi legger den første betydningen til grunn, virker det rett og rimelig at historiografi – forstått som fortidsbeskrivelse – kan være det samme som historieforskning. Baserer vi oss derimot på den andre betydningen, virker det rimeligere å tenke seg at begrepet betyr historien om historiefaget, altså at det har en kritisk-analytisk og metafaglig funksjon. | ||