55 535
redigeringer
→Kulturminner og severdigheter: gjort om til lenker
(→Kulturminner og severdigheter: gjort om til lenker) |
|||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
[[Gjendesheim]] er en av DNTs aller første hytter. Inne i hytta finnes flere spennende historiske klenodier utstilt. En kort rusletur nedover langs elva Sjoa finnes både reinsgraver og et betongamfi som står igjen etter tyske okkupanter under 2.verdenskrig. Fra Gjendesheim ser man over på [[Gjendebodene]] på den andre siden av '''Gjendeosen''': en klynge små tømmerbuer hvor blant annet den legendariske reinjegeren [[Jo Gjende]] holdt hus. | [[Gjendesheim]] er en av DNTs aller første hytter. Inne i hytta finnes flere spennende historiske klenodier utstilt. En kort rusletur nedover langs elva Sjoa finnes både reinsgraver og et betongamfi som står igjen etter tyske okkupanter under 2.verdenskrig. Fra Gjendesheim ser man over på [[Gjendebodene]] på den andre siden av '''Gjendeosen''': en klynge små tømmerbuer hvor blant annet den legendariske reinjegeren [[Jo Gjende]] holdt hus. | ||
[[Besseggen]] er skrevet inn i litteraturhistorien med gullskrift av [[Henrik Ibsen]], som la skildringen av [[Peer Gynt]] sitt bukkeritt til "Gjendineggen", den som er "innpå halve milen lang". Passasjen "Bukk fra luften, Bukk fra Bunden, stangedes i samme Stunden saa at Skummet om oss klasked. Ja, der laa vi nu og plasked" er nesten like klassiske som selve Besseggen. Det hører med til historien at Ibsen selv aldri besøkte Gjende, og enkelte mener faktisk at "Gjendineggen" ikke viser til Besseggen, men til enda mer spektakulære '''Knutshø''' på motsatt side av Gjende. | |||
Vel framme ved [[Memurubu]] er det lett å kjenne igjen historiene om de tre britiske norgesturistene fra den legendariske boken ''Tre i Norge ved to av dem'' av James A. Lee og Walter J. Clutterbuck, utgitt 1882: Fra leiren like nedenfor dagens turisthytte fisket de, jaktet de og ikke minst: Tilberedte "alle paiers mor" av ureiste råvarer fra Jotunheimen. Rester etter steinovnen som engelskmennene bygde er fortsatt bevart som et kulturminne. Selve Memurubu var den fjerde hytta DNT oppførte - og har siden blitt overtatt av private eiere som driver hytta i dag. | Vel framme ved [[Memurubu]] er det lett å kjenne igjen historiene om de tre britiske norgesturistene fra den legendariske boken ''Tre i Norge ved to av dem'' av James A. Lee og Walter J. Clutterbuck, utgitt 1882: Fra leiren like nedenfor dagens turisthytte fisket de, jaktet de og ikke minst: Tilberedte "alle paiers mor" av ureiste råvarer fra Jotunheimen. Rester etter steinovnen som engelskmennene bygde er fortsatt bevart som et kulturminne. Selve Memurubu var den fjerde hytta DNT oppførte - og har siden blitt overtatt av private eiere som driver hytta i dag. | ||
Neste etappe går over | Neste etappe går over [[Bukkelægeret]] - det bratte stipartiet rett ned til Gjende mellom Memurubu og Gjendebu. Navnet viser at dette var et område knyttet til jakt på villrein for de første som ferdes i området. | ||
Vel framme på [[Gjendebu]] trår man inn i nasjonalromantikken. I denne frodige fjelldalen var det seterdrift lenge før de første fjellturistene kom. På Gjendebu sang seterjenta | Vel framme på [[Gjendebu]] trår man inn i nasjonalromantikken. I denne frodige fjelldalen var det seterdrift lenge før de første fjellturistene kom. På Gjendebu sang seterjenta [[Gjendine Slålien]] folkeviser for [[Edvard Grieg]] i 10 påfallende sommere og ga dermed komponisten inspirasjon og toner til blant annet ''Gjendines Bådnlåt''. En bånlåt som Gjendine selv hadde hørt mye som liten - oppkalt som hun var etter fjellsjøen hun vokste opp ved. ”Vi kaller henne Gjendine”, sa prest Halling 24.juli 1871: ”Hun skal bli en ekte fjellets datter". Og det var Gjendine hele sitt liv - til hun døde 101 år gammel. | ||
Fra Gjendebu går stien gjennom | Fra Gjendebu går stien gjennom [[Svartdalen]] med sine fangstgraver og fjellsporthistorie. Majestetiske [[Knutsholstind]] (2341 moh) ble i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. «Ubestigelige» Knutsholstinden ble først besteget av [[Johannes Heftye]] (1822 - 1886) med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i skyggen av [[William Cecil Slingsby]] (1849 - 1929) sin bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastølstinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutsholstinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, [[Marie Sønstenes]], til toppen året etterpå, for å understreke hvor enkel Knutsholstinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps". | ||
[[Torfinnsbu]] ligger vakkert til ved Bygdins bredder. Deler av hytta er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - ''Tvindehougen'' ved Tyin. Ingen annen hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper, noe som i et par tiår gjorde Torfinnsbu til base og mekka for fjellsportpionerer. Hytta er fortsatt et yndet utgangspunkt for tinderanglere året rundt. | |||
Allerede noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu på stien mot | Allerede noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu på stien mot [[Fondsbu]] er man inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa ''Lenda frå Land'' er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". I det stien nærmer seg historiske [[Eidsbugarden]] og noe yngre Fondsbu kommer man inn i et området med mange kulturminner, inkludert store fangstsystemer med reinsdyrgraver. Særlig oppover langs ''Postruta'', stien som fører direkte fra Fondsbu til Gjendebu. | ||
Eidsbugarden og Fondsbu står i en særstilling i DNT og Jotunheimens historie på grunn av den tette tilknytningen til '''Aasmund Olavsson Vinje''' som var med å stifte DNT og gav Jotunheimen sitt navn. I Vinjes | Eidsbugarden og Fondsbu står i en særstilling i DNT og Jotunheimens historie på grunn av den tette tilknytningen til '''Aasmund Olavsson Vinje''' som var med å stifte DNT og gav Jotunheimen sitt navn. I Vinjes ''Pantebrev'' lyder det: | ||
''"Men ettersom eg meir på Alder steig og Foten mindre lett frametter seg, so laut eg sveiva meg og snu at eg i Jotunheimen fekk ei bu, der eg ein Maanads tid kan leva vel og styrkja millom Fjellom Skrott og Sjel"''<br /> | ''"Men ettersom eg meir på Alder steig og Foten mindre lett frametter seg, so laut eg sveiva meg og snu at eg i Jotunheimen fekk ei bu, der eg ein Maanads tid kan leva vel og styrkja millom Fjellom Skrott og Sjel"''<br /> | ||