Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Note
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Noter, red.) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Note) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
== Problemer knyttet til forklaring gjennom fortelling – motstand mot teoretisk refleksjon? == | == Problemer knyttet til forklaring gjennom fortelling – motstand mot teoretisk refleksjon? == | ||
Det har også blitt reist innvendinger mot påstanden om at historiske framstillinger er – eller bør være – kjennetegnet av narrative forklaringer. Reint faktisk anvender historiefaglige framstillinger også andre former enn den fortellende, fordi alle aspekter ved fortida ikke kan fanges i fortellinger, argumenterer Jan Eivind Myhre: «Viktige forhold i historien kan og må sies på en annen måte enn i fortellings form. Vi trenger å resonnere og diskutere, som ikke er det samme som å fortelle.» Myhre påpeker særlig at det kildekritiske arbeidet, som i mange tilfeller innebærer kompliserte drøftinger av kilders brukbarhet og relevans, kan komme i konflikt med kravene til en narrativt forklarende framstilling. Dermed står elementære normer for vitenskapelighet i fare. | Det har også blitt reist innvendinger mot påstanden om at historiske framstillinger er – eller bør være – kjennetegnet av narrative forklaringer. Reint faktisk anvender historiefaglige framstillinger også andre former enn den fortellende, fordi alle aspekter ved fortida ikke kan fanges i fortellinger, argumenterer Jan Eivind Myhre: «Viktige forhold i historien kan og må sies på en annen måte enn i fortellings form. Vi trenger å resonnere og diskutere, som ikke er det samme som å fortelle.»<ref>Myhre 2014: 111.</ref> Myhre påpeker særlig at det kildekritiske arbeidet, som i mange tilfeller innebærer kompliserte drøftinger av kilders brukbarhet og relevans, kan komme i konflikt med kravene til en narrativt forklarende framstilling. Dermed står elementære normer for vitenskapelighet i fare. | ||
Andre har argumentert for at fortellingen, eller den narrative forklaringsmodellen, yter motstand mot bruk av teori, for eksempel økonomiske teorier eller teorier om sosiale relasjoner, som vanskelig lar seg framstille i fortellings form. Også dette aspektet ved fortellende forklaringer kan true historiefagets vitenskapelighet. For det er i første rekke ved bruk av teori at vi kan sortere eller analysere hva som er viktig i en historisk prosess og hva som er mindre viktig. La oss en siste gang vende tilbake til hovedmomentene i skissen til en fortelling om hvorfor Gjøvik tennisklubb ble opprettet, for å illustrere den siste innvendingen. Som vi ser, tar forklaringen vi har brukt som eksempel utgangspunkt i økonomiske forhold, som skaper forutsetning for sosiale relasjoner, som igjen legger til rette for at lokale personer kan opprette nye kulturelle institusjoner. Vi står altså overfor en sekvens av hendinger, som starter på det økonomiske plan, fortsetter på det sosiale og til slutt manifesterer seg på det kulturelle gjennom valg og handlinger foretatt av et kollektiv av aktører. | Andre har argumentert for at fortellingen, eller den narrative forklaringsmodellen, yter motstand mot bruk av teori, for eksempel økonomiske teorier eller teorier om sosiale relasjoner, som vanskelig lar seg framstille i fortellings form. Også dette aspektet ved fortellende forklaringer kan true historiefagets vitenskapelighet. For det er i første rekke ved bruk av teori at vi kan sortere eller analysere hva som er viktig i en historisk prosess og hva som er mindre viktig. La oss en siste gang vende tilbake til hovedmomentene i skissen til en fortelling om hvorfor Gjøvik tennisklubb ble opprettet, for å illustrere den siste innvendingen. Som vi ser, tar forklaringen vi har brukt som eksempel utgangspunkt i økonomiske forhold, som skaper forutsetning for sosiale relasjoner, som igjen legger til rette for at lokale personer kan opprette nye kulturelle institusjoner. Vi står altså overfor en sekvens av hendinger, som starter på det økonomiske plan, fortsetter på det sosiale og til slutt manifesterer seg på det kulturelle gjennom valg og handlinger foretatt av et kollektiv av aktører. | ||