Hjørdis Skaug

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Hjørdis Skaug (født Nergård 6. mars 1904 i Søndre Land, død?) var lærer på Toten. Skaug tok lærereksamen i Oslo i 1926 og fikk samme høst en post i Augedalen krets i Vestre Gausdal. Her ble hun til jul i 1932. Seinere arbeidde hun ved skoler i Kolbu på Toten, først Kirkenær og deretter Dal/Nerseth.

Skaug var svært aktiv i foreningslivet på Toten. Hun var formann i Kolbu sanitetsforening i 16 år og dessuten ivrig misjonskvinne. Hun var også medlem av forstanderskapet ved Brandbu statsrealskole, og i hele 20 år var hun styremedlem i Kolbu folkeboksamling. Hennes store hobby var dikt, som hun både skreiv og deklamerte. Ett av dikta var om hjembygda Eina, og det følgende verset er det mange einafolk som har hørt:

Du Eina, min vakreste bygd her i nord, som ligger så still rundt den speilblanke fjord, omkranset av skog og av åker grønn, så vakker og rik nu i sommeren skjønn.

Hun var datter av gardbruker Ole Martinus Nergård og Asta f. Skøien. Rundt 1930 ble hun gift med Harald Skaug (1902-97, også han lærer. De fikk tre døtre og tre sønner, blant annet Tormod Skaug (1932-).

Kilder og litteratur

• Beite, Lars (red.): Norske Skolefolk, tredje utgave, Stavanger 1966.
• Bækkelund, Bjørn m.fl.: Totens Bygdebok bind V, Eina, Kapp 1998, s. 17 og 160.
• Espeland, Arne (red.): Norske skolefolk (første utgave), Stavanger 1934.
• Folketellinga 1910 for Søndre Land
• Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, 1953, s. 510.