Hjørdis Skaug

Sideversjon per 5. apr. 2013 kl. 09:22 av Kallrustad (samtale | bidrag) (kategorisplitting)

Mal:Thumb høyre Hjørdis Skaug (født Nergård 6. mars 1904 i Søndre Land, død 1996) var lærer på Toten. Skaug tok lærereksamen i Oslo i 1926 og fikk samme høst en post i Augedalen krets i Vestre Gausdal. Her ble hun til jul i 1932. Seinere arbeidde hun ved skoler i KolbuToten, først Kirkenær og deretter Dal/Nerseth.

Skaug var svært aktiv i foreningslivet på Toten. Hun var formann i Kolbu sanitetsforening i 16 år og dessuten ivrig misjonskvinne. Hun var også medlem av forstanderskapet ved Brandbu statsrealskole, og i hele 20 år var hun styremedlem i Kolbu folkeboksamling. Hennes store hobby var dikt, som hun både skreiv og deklamerte. Ett av dikta var om hjembygda Eina, og det følgende verset er det mange einafolk som har hørt:

Du Eina, min vakreste bygd her i nord,
som ligger så still rundt den speilblanke fjord,
omkranset av skog og av åker grønn,
så vakker og rik nu i sommeren skjønn.

Hun var datter av gardbruker Ole Martinus Nergård og Asta f. Skøien. Rundt 1930 ble hun gift med Harald Skaug (1902-97), også han lærer. De fikk tre døtre og tre sønner, blant annet Tormod Skaug (1932-). Skaug-familien hadde lenge lærerleilighet på Dal-skolen, men i 1967 tok de over garden Vik på Eina etter foreldrene til Hjørdis.

Kilder og litteratur