Hjelp:Bilderedigering

Hjelp:Bilderedigering er en veiledning til noen helt grunnleggende teknikker for å redigere bilder på Lokalhistoriewiki.

Hvordan åpne bildet for redigering

Vi har ikke noe redigeringsverktøy i selve wikien, så det må gjøres på din egen maskin. Åpne bildesida ved å trykke på bildet eller søke på filnavnet. Trykk på bildet for å få det opp i største tilgjengelige format, og lagre bildet på sin maskin. Du kan nå åpne bildet i et redigeringsprogram.

Det som står om teknikker på denne hjelpesida gjelder så klart også for andre bilder du har på din maskin som du vil laste opp.

Lagring av bildet

De fleste bilder på wikien er i komprimerte formater, og særlig vanlig er JPG/JPEG. Når man lagrer i et komprimert format, fjernes noe data hver gang man lagrer. Det er derfor viktig at du stiller inn redigeringsprogrammet ditt, eller gjør valg ved lagring, slik at det lagrer i full kvalitet/100 %. Da vil det beholde samme kvalitet som originalfila. Ellers vil du se at filstørrelsen blir mindre, fordi det er mindre data i bildet. Dette gir et mer uklart resultat når man zoomer inn.

Opplasting av ny versjon

 
Her er et beskåret bilde lasta opp over originalen - som er tilgjengelig i historikken. Legg merke til at den nye bildet er lagra med full kvalitet, og faktisk har større filstrørrelse enn det gamle.

Her er det to muligheter: Enten laste opp over det gamle bildet, eller laste opp som nytt bilde.

Hvis du bare har korrigert noe, for eksempel fjerna fremmedelementer rundt bildet (tekniske detaljer fra filmen, tekst for boka eller liknende) kan du laste opp over det gamle. Da går du til bildesida, og finner lenka «Last opp en ny versjon av denne filen». Trykk på denne, og last opp bildet på nytt. I tekstruta kan du gjerne beskrive hva du har gjort; det fungerer som en redigeringskommentar når man laster opp på nytt. Den gamle versjonen av bildet vil fortsatt være tilgjengelig fra historikken.

Hvis du har gjort større endringer med bildet, f.eks. laget et utsnitt, lagt på maske eller liknende, bør du laste opp som nytt bilde. Da gir du det et nytt navn - dette kan gjerne være det samme som originalens navn, med tillegg av en ekstra beskrivelse. For eksempel: Et utsnitt av ei fil med navnet «Kart Trondheim 1900» kan bli hetende hete «Kart Trondheim 1900 utsnitt Midtbyen».

Hvis du laster opp et sterkt endra bilde over det gamle, kan du oppleve at en administrator tilbakestiller dette, og i stedet laster opp bildet ditt som ei ny fil.

Redigeringsprogram

Det finnes en rekke redigeringsprogram, og hvilket man bruker er avhengig av økonomi, maskinvare og personlige preferanser.

Noen vanlige programmer er:

  • Paint: Dette er innebygd i Windows, og er et svært enkelt program. Det fungerer til beskjæring av bilder, men pass på så bildet lagres med full kvalitet.
  • Adobe Photoshop: Denne finnes i forskjellige versjoner; fullversjonen er nokså dyr i innkjøp, men billigere versjoner kan utføre mange oppgaver. Se artikkel på Wikipedia.
  • GIMP: Dette er et gratisprogram som kan utføre det meste av redigeringsbehov. Se artikkel på Wikipedia.

Det vil være for mye å gi bruksanvisninger for disse programmene her; vi anbefaler å bruke hjelpefiler eller å søke på nett etter veiledninger.

"Utklippsverktøy"

 
Ikonet til "Utklippsverktøy" nede til høyre.

"Utklippsverktøy", også kalt "Snipping Tool", kan være et nyttig verktøy. Men dette fordrer at man bruker det riktig. Ved uriktig bruk blir bildets oppløsning ("størrelse") for liten. Bildet blir dermed kornete og uklart i forhold til originalen. Verktøyet egner seg egentlig bare som en siste utvei når man ser noe på en skjerm man ønsker en bildefil av, men ikke får lastet det ned på vanlig måte. Kort sagt er dette fordi verktøyet nesten alltid tvinger frem en ny runde med tapsbasert komprimering, altså at bildet man sitter igjen med blir mer grøtete i detaljene for å spare lagringsplass. Vær sikker på at bildet på skjermen vises én til én, altså med en skalering på 100% før verktøyet brukes og da kun etter å ha forsøkt alle andre muligheter.

Noen enkle teknikker

Det følgende blir en nokså forenkla forklaring på noen teknikker – det er ikke mulig å gå skikkelig i detalj, fordi de som leser denne veiledninga har forskjellig programvare. I teksten er de engelske navnene på funksjoner nevnt, så det er lettere å finne fram - de som har norske versjoner av program kan oftest enklere finne fram i hjelpefilene.

Oppretting

 
Her hadde nok fotografen vært litt ustø, og det så ut som om bygningen var på vei til å velte. En oppretting på 3 grader med klokka gjorde det hele bedre.

En del bilder på wikien er skjeve, enten på grunn av skanneprosessen eller fordi fotografer noen ganger ikke får holdt kameraet rett. Man retter opp bildet ved å velge rotering, og så hvor mange grader man vil rotere og i hvilken retning. Noen programmer har forhåndsvisning, slik at man nokså lett kan finne riktig grad. Dersom man ikke har det, må man prøve seg fram, og bruke angreknappen dersom man bommer. Med litt trening blir de fleste ganske gode til å gjette.

Etter at man har retta opp bildet kan det være nødvendig å beskjære det.

Beskjæring

For å beskjære et bilde velger man et markeringsverktøy og markerer området som skal beholdes. Deretter velger man en funksjon som gjerne heter «crop», og som gjerne ligger under en meny som heter «image» eller «bilde». Etter å ha skåret bort det som mangler lagres bildet med full kvalitet.

Noen ganger er bildet skjevt, og det er da alltid lurest å rette det opp først (se over).

Korrigering av kameraeffekter

Brennvidden på kameraet - hvor mange mm bildet er tatt med - kan påvirke utfallet. En typisk problem er at man klarer å få inn et kirketårn i søkeren, men når man ser bildet ser det ut som om tårnet er i ferd med å velte. I de fleste tilfeller er dette utilsikta, men vær oppmerksom på at det noen ganger kan brukes som en bevisst effekt for å framheve noe i bildet.

Flere redigeringsprogrammer har funksjoner som hjelper til med å rette opp dette. Se hjelpefila i programmet ditt; funksjonen heter gjerne noe slikt som «lens correction».

Korrigering av farge, kontrast, skarphet osv.

Det er ofte slik at himmelen bli gråere, snø bli blå og farger blir uklare. Under noen lysforhold kan også kontrasten bli for svak eller sterk. Redigeringsprogrammene har korrigeringsmuligheter for dette, vanligvis kalt «adjustments». Her kan man prøve seg fram med forskjellige funksjoner. Flere programmer har autokorrigering, som ofte kan gi et godt resultat. Fargebilder kan også gjøres om til svart/hvitt.

Skarphet og liknende kan også korrigeres, og da bruker man et filter. Programmene har mange slike filtre, og man må prøve seg litt fram. Kanskje fungerer ikke «sharpen» så bra, men det kan være andre filtre som gjør bildet skarpere - det avhenger av hva årsaken er. Det går også an å gjøre et bilde mindre skarpt, dersom man ønsker en spesiell effekt.

Når det gjelder eldre bilder, er fargene i disse ofte utvaska. For håndkolorerte bilder oppfordrer vi til å være tilbakeholdne med å endre fargene; de stemmer ikke alltid helt med virkeligheten, men det var slik det var da man fargela bilder for hånd. Dersom man endrer et eldre bilde på denne måten, er det greit å vurdere om man skal laste opp som ny fil framfor å laste opp over det gamle (se over). Dersom man sitter med egne bilder hvor fargene har blitt svake, prøv å finne et referansepunkt. Et norsk flagg er veldig greit; vi vet hvilken farge det skal ha, og kan justere til vi treffer. Ellers kan det være en bil du husker fargen på, vekster, himmelen eller annet som du bruker for å «kalibrere» fargejusteringa.

Digital fargelegging

På Lokalhistoriewiki er hovedformålet med bilder å dokumentere fortiden. Ny teknologi kan brukes til å manipulere fortiden, men også til å levendegjøre den. Digital fargelegging av svart-hvitt bilder kan brukes på begge måter. Et eksempel på god bruk av digital fargelegging er forbryterportrettet av Rasmus Olai Olsen. Her har formålet vært å menneskeliggjøre personen, for å gjøre det lettere å relatere til hans skjebne.

Ved opplasting av slike bilder må det komme tydelig fram av bildebeskrivelsen at bildet er fargelagt digital, slik at det blir tydelig at det er snakk om en moderne fargetolkning, ikke en historisk kolorering. Det skal også legges inn lenke til originalen, som vi også anbefaler at lastes opp til wikien. Om bildet brukes i en artikkel, må du opplyse om at bildet er fargelagt digitalt i bildeteksten, gjerne med lenke til originalen.  Det bør også framgå om bildet er fargelagt manuelt i et bildebehandlingsprogram, eller om det er fargelagt via en av de automatiske løsningene som finnes.

Rastrering

Eldre trykketeknikker ga rastrering, det vil si punkter i bildet. Også dagens bilder er satt sammen av punkter, men nå er det så mange av dem at vi gjerne ikke kan skjelne dem. Rastrering får en spesiell effekt når man skanner et bilde; fordi oppløsninga på skanneren er en annen enn på det trykte bildet, blir rastrene veldig synlige.

Redigeringsprogrammer har gjerne funksjoner som retter opp dette, gjerne kalt «gaussian blur» eller bare «blur». Hvis programmet har forhåndsvisning, bruk den - ellers må du kanskje bruke angreknappen noen ganger. Det er viktig at man finner rett balanse mellom å fjerne rastrering og å gjøre bildet uskarpt.

Kart

Mange av de redigeringene man ønsker å gjøre i kart gjøres akkurat som for andre bilder. Det er begrensa hvor mye vi kan gå i detalj her, ikke minst fordi de ulike programmene oppfører seg litt forskjellig, men vi kan gi noen tips. For å finne ut hvordan ting gjøres i praksis, må man lese hjelpefiler i programmet, eller finne hjelpesider/videoer på nettet.

  • For presis tegning i kart, f.eks. markering av grenser eller liknende, er det viktig å ha et godt styreredskap. Dersom man gjør slikt ofte kan det være smart å investere i et tegnebrett med stylus, slik at man kan tegne mer naturlig.
  • Avanserte redigeringsprogram har mulighet for å legge på flere lag. Da kan man kombinere gamle og nye kart, eller legge sine egne redigeringer som et eget lag som lett kan fjernes og redigeres separat.

Klikkbare kart og bilder

På Lokalhistoriewiki er det lagt inn et tillegg som gjør det mulig å bruke klikkbare kart. En veiledning for dette ligger på Extension:ImageMap. Nederst på den sida finner man lenker til nettsider der man kan tegne opp grensene for de ulike klikkbare feltene.

Klikkbare kart er nokså vanlig, men husk at det også kan gjøres for andre bilder. For eksempel kan man i et gruppebilde ordne det slik at man kommer til de ulike biografiene ved å klikke på personer, og i panoramabilder kan man gjøre de forskjellige bygningene klikkbare.

For å gjøre kartene klikkbare i artikler må de lagres som maler, se f.eks. Mal:FOG-SG 1830 klikkbart.