Hjelp:Disposisjon til en gardshistorie av Andreas Holmsen: Forskjell mellom sideversjoner

== Disposisjon ==

Rydding, forfall, gjenreising. (Fram til [[1600-tallet]].) Hva røper de eldgamle grensene? Kartskisser. Hva forteller terreng, fortidsfunn og spor i marka? Flyfotos og annet. Hva røper gards- og marknavn, samtidige og yngre kilder?

Kartskisser som viser oppdeling av bosettingen. Utskiftingskart og andre kart. Hvilke forandringer foregikk det i bosettingsformen i tidsrommet? Gamle delebrev. Hva forteller [[folketelling]]er og [[Leksikon:matrikkel|matrikler]] om tallmessig vekst? Kjenner vi til hvem som tok opp nye bruk og plasser? De gamle jordeierne og de nye selveierne. Hva forteller kildene om kår for bønder og husmenn her, og om menneskene selv? Fins det bevart bygninger eller andre minner fra perioden som kan belyse disse spørsmålene? Fotos.

Tida før og etter århundreskiftet. Bosettingsutvikling (kart og skisser).

Husmannsplassenes skjebne. Sporene som forsvinner. Fotos. Småbruk og småbrukere. Andre som var bosatt på garden. Mot rasjonell gardsdrift. (Rekonstruksjon eller fotos av gamle driftsbygninger; de nyere driftsbygningene.) Rydding, drenering, utskifting. Hvilke nye spor settes i kulturlandskapet i dette tidsrom? (Veier, bane.) Tallmessig utvikling.

Utviklingen i kulturlandskapet. (Kart, flyfotos, fotos av bebyggelse.)

Vi har i det foregående lagt vekt på at en behandling av de små enhetene i bygder under urbanisering, skal ta hensyn til den potensielle interessen hos dem som hører hjemme på stedet. Men det hindrer ikke at et arbeid lagt opp etter de linjer som er skissert ovenfor, vil få betydning langt ut over disse kretsene. I undervisningen vil et slikt arbeid kunne tas i bruk umiddelbart. Med den utførlige registrering av historiske minner som kreves, vil man få grunnlag for et planmessig vernearbeid. Kommuneadministrasjon og politikere vil få økt innsikt i virkningene av den regulerende virksomhet som stadig foregår, og større forståelse for hvordan minisamfunnet fungerer. I arbeidet med lokalhistoriens generelle del, bygdehisorien eller eventuelt byhistorien vil man kunne dra nytte av disse detaljgranskinger av den aller nyeste tids lokalhistorie. Dermed skulle forholdene bli lagt til rette for arbeidet med den nyeste tids lokalhistorie med de utallige fristende forskningsoppgaver som venter her.