Hjelp:Disposisjon til en gardshistorie av Andreas Holmsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Denne disposisjonen til en gardshistorie fra gard til tettsted ble opprinnelig skrevet av Rolf Fladby i artikkelen "Behandlingen av de små enheter i bygdesamfunnet", trykt i artikkelsamlingen "Lokalhistorie. Fra gard til tettsted", ved Rolf Fladby og Steinar Imsen. Her er den hentet fra Norsk lokalhistorisk institutts hjelperåder nummer 5, 1997.

Se gjerne forbehold til bruken av disposisjonen og gode råd på veien i Spørrelister og disposisjonsframlegg til gardshistoria.

Disposisjon

A. Gardens eldste historie

Rydding, forfall, gjenreising. (Fram til 1600-tallet.) Hva røper de eldgamle grensene? Kartskisser. Hva forteller terreng, fortidsfunn og spor i marka? Flyfotos og annet. Hva røper gards- og marknavn, samtidige og yngre kilder?

B. Nye bruk og plasser (17-1800-tallet)

Kartskisser som viser oppdeling av bosettingen. Utskiftingskart og andre kart. Hvilke forandringer foregikk det i bosettingsformen i tidsrommet? Gamle delebrev. Hva forteller folketellinger og matrikler om tallmessig vekst? Kjenner vi til hvem som tok opp nye bruk og plasser? De gamle jordeierne og de nye selveierne. Hva forteller kildene om kår for bønder og husmenn her, og om menneskene selv? Fins det bevart bygninger eller andre minner fra perioden som kan belyse disse spørsmålene? Fotos.

C. Den gamle garden i vekst og oppløsning

Tida før og etter århundreskiftet. Bosettingsutvikling (kart og skisser). Husmannsplassenes skjebne. Sporene som forsvinner. Fotos. Småbruk og småbrukere. Andre som var bosatt på garden. Mot rasjonell gardsdrift. (Rekonstruksjon eller fotos av gamle driftsbygninger; de nyere driftsbygningene.) Rydding, drenering, utskifting. Hvilke nye spor settes i kulturlandskapet i dette tidsrom? (Veier, bane.) Tallmessig utvikling.

D. Tettgrenda

Utviklingen i kulturlandskapet. (Kart, flyfotos, fotos av bebyggelse.) Hva røper kulturlandskapet om økonomisk utvikling i området i tidsrommet? Om kommunikasjoner. Om bosetningsutviklingen. Befolkningsveksten. Bakgrunnen for denne utvikling. Hvor har den nye befolkning søkt sin næring? I hvilken grad har tettgrenda utviklet seg til et småsamfunn? Synlige spor i den retning? (Lekeplasser, fellesanlegg av andre slag, forretninger, serviceinstitusjoner.) Samarbeid. organisert fellesskap, foreninger? Manifesterer fellesskapet seg i organisert felles opptreden utad? Hvilke kilder må vi ta i bruk?

Kommentarer

Hvis man vil ta sikte på et opplegg av lignende art som her er skissert, vil det innebære en forskyvning i utvalget av kilder. For det første må man skaffe til veie alt som foreligger av eldre og nyere detaljkart og flyfotos. Norsk lokalhistorisk institutts katalog over lokalkart i forskjellige samlinger vil her komme til nytte. Det vil kreves registrering av alle historiske minner i området, av stedsnavn og av tradisjon om bosetting og annen virksomhet, særlig slikt som har satt spor i landskapet. Branntakstprotokoller fra forrige århundre blir viktige hjelpemidler for rekonstruksjon av gammel bosetting. Utarbeiding av kartskisser og diagrammer som kan belyse utviklingen, blir tvingende nødvendig i et slikt opplegg.

Når det gjelder kilder til den eldste perioden, må alt det materiale som man vanligvis tar i bruk i dag, fremdeles utnyttes. Det gjelder stedsnavnsmateriale, arkeologisk materiale, diplomer fra middelalderen og 1500-tallet, jordebøker fram til 1600-tallet og de eldste lensregnskapene. Fra 16-, 17- og 1800-tallet blir matrikler, manntall og folketellinger hovedkildene ved siden av gammelt kartmateriale. Dette materialet kan lett skaffes i form av xerox-kopier eller mikrofilm. Ekstrarettsprotokoller og åstedssaker i tingbøker vil gi verdifullt materiale. Stort sett vil det stoff man søker her, være registrert på kort. Futeregnskapene kan man ta enkelte stikkprøver av, og heller ikke av panteregistrene vil man trenge mer enn utdrag, særlig for å få kjennskap til oppdeling, til åstedssaker og husmannskontrakter. I tingbøkene kan man eventuelt ta stikkprøver, men ellers reservere dem for bygdehistorien. Det svære arbeid med avskriving av kirkebøker er det ikke lenger nødvendig å sette i gang av hensyn til gardshistorien. Det foreslåtte opplegget vil redusere arkivarbeidet og omkostningene betydelig.

Når det gjelder siste etappe i utviklingen, må man ved siden av kart- og fotomateriale satse på muntlig tradisjon som kan bidra til å gi levende bilder av den utvikling som er foregått. Det vil skape betydelige vansker for arbeidet at det materiale som fins i Statistisk Sentralbyrå, er nærmest utilgjengelig for slike formål som det her er tale om. Til gjengjeld må man etablere nært samarbeid med de kommunale kontorer. Legger man fram sine spørsmål og problemer for fagfolkene her, vil det forhåpentligvis være muligheter for å finne svarene.

Vi har i det foregående lagt vekt på at en behandling av de små enhetene i bygder under urbanisering, skal ta hensyn til den potensielle interessen hos dem som hører hjemme på stedet. Men det hindrer ikke at et arbeid lagt opp etter de linjer som er skissert ovenfor, vil få betydning langt ut over disse kretsene. I undervisningen vil et slikt arbeid kunne tas i bruk umiddelbart. Med den utførlige registrering av historiske minner som kreves, vil man få grunnlag for et planmessig vernearbeid. Kommuneadministrasjon og politikere vil få økt innsikt i virkningene av den regulerende virksomhet som stadig foregår, og større forståelse for hvordan minisamfunnet fungerer. I arbeidet med lokalhistoriens generelle del, bygdehisorien eller eventuelt byhistorien vil man kunne dra nytte av disse detaljgranskinger av den aller nyeste tids lokalhistorie. Dermed skulle forholdene bli lagt til rette for arbeidet med den nyeste tids lokalhistorie med de utallige fristende forskningsoppgaver som venter her.

Litteratur