322 969
redigeringer
Hjelp:Hvordan finne kvinner i kildene? (vis kilde)
Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 06:58
, 27. mar. 2023ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
Det er som viktig å huske når man jobber på denne måten er at ''vi må alltid la den vi skriver om være hovedpersonen i sin egen biografi''. Når vi beskriver en kvinnes posisjon i samfunnet, er det lett at det glir over i bli en biografi over faren eller ektemannen. Det er hun som skal beskrives, og dermed vår oppgave å bruke opplysninger om mannen som kilde til hennes historie, uten å la den nok en gang overskygge hennes liv. | Det er som viktig å huske når man jobber på denne måten er at ''vi må alltid la den vi skriver om være hovedpersonen i sin egen biografi''. Når vi beskriver en kvinnes posisjon i samfunnet, er det lett at det glir over i bli en biografi over faren eller ektemannen. Det er hun som skal beskrives, og dermed vår oppgave å bruke opplysninger om mannen som kilde til hennes historie, uten å la den nok en gang overskygge hennes liv. | ||
== Yrke/virke == | |||
En utfordring når man skriver om kvinner i tidligere tider, er at de ofte ikke har noe konkret yrke. De er oppført i kildene som hustru, og det er det mest konkrete vi finner. Her er noen tips til ting man kan se etter og tenke på for å finne ut mer: | |||
* Husmor var tidligere for en yrkestittel å regne; mange tok også utdanning på husmorskole eller -kurs. Dette var noe mange var stolte av, spesielt i tider hvor gifte kvinner ikke fikk lov til å jobbe. Å la være å bruke husmortittelen blir anakronistisk, og vi kan ende med å frata kvinner det de var mest stolte av. | |||
* Mange kvinner var aktive i organisasjonslivet, og i de skanna avisene på [[Nettbiblioteket]] finner vi ofte opplysninger om dette. Jubileumsberetninger fra organisasjoner er også en god kilde til informasjon om dette. | |||
* Kvinner som bodde på gård eller husmannsplass kan vi beskrive som [[:Kategori:Gardkoner|gårdkoner]] eller [[:Kategori:Husmannskoner|husmannskoner]] - det er i praksis beskrivelser av deres virke, der man hadde klare forventninger til hva de holdt på med. På et eller annet tidspunkt - det varierer både geografisk og individuelt når - er det riktig å beskrive kvinner på gård som [[:Kategori:Gardbrukere|gårdbrukere]] og ikke som gårdkoner. Her må vi se på hvordan deres status i virkeligheten var. Etter andre verdenskrig virker det unaturlig i de aller fleste tilfeller å bruke gårdkoner som betegnelse. | |||
* I forlengelse av forrige punkt er det noen andre som fikk en helt spesiell stilling i kraft av hvem de var gift med. Et vanlig eksempel er [[:Kategori:Prestekoner|prestekoner]], som tradisjonelt har vært helt sentrale i menighetens eller prestegjeldets indre liv - og som ofte har vært langt mer involvert i prestens virke enn det mange tror. Mang en prest har stått i kirka på søndagen og lest opp prekenen kona skrev for ham når han ikke hadde tid selv. | |||
* Livet før og etter ektevigsel er også viktig å ta med seg - hvis man er i den situasjon at man bare har klart å finne informasjon om den ene delen av livet, kan det å finne noe om den andre delen være løsninga. Ei kone uten noe kjent virke kan bli tidligere lærer eller telegrafist, mens ei datter uten noe kjent virke kan bli organisasjonleder eller prestekone. | |||
==Noter== | ==Noter== | ||