Hjelp:Hvordan finne kvinner i kildene?: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Hjelp:Hvordan finne kvinner i kildene? (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32

6 033 byte lagt til ,  7 mars
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Hjelp:Hvordan finne kvinner i kildene?|Å finne kvinne i kildene]]''' kan ofte være en stor utfordring. Det er særlig to ting som gjør seg gjeldende: Kvinner er mer anonyme – ofte er de noens hustru, uten eget navn – og de skifter ofte navn i forbindelse med ekteskap slik at de blir vanskeligere å spore over tid. I denne artikkelen tar vi for oss noen metoder som kan bidra til å gjøre det enklere å finne kvinner i kildene, enten det er eldre kilder som kirkebøker og skifter, eller nyere kilder som aviser og bygdebøker. Metodene forklares ved hjelp av konkrete eksempler.
'''[[Hjelp:Hvordan finne kvinner i kildene?|Å finne kvinne i kildene]]''' kan ofte være en stor utfordring. Det er særlig to ting som gjør seg gjeldende: Kvinner er mer anonyme – ofte er de noens hustru, uten eget navn – og de skifter ofte navn i forbindelse med ekteskap slik at de blir vanskeligere å spore over tid. I denne artikkelen tar vi for oss noen metoder som kan bidra til å gjøre det enklere å finne kvinner i kildene, enten det er eldre kilder som kirkebøker og skifter, eller nyere kilder som aviser og bygdebøker. Metodene forklares ved hjelp av konkrete eksempler.
Tre eksempler som er brukt her er også tatt opp i webinaret [https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/dd57dd3bf1c34f0e9ffc594bc4d0274d1d Bak jentenamn og ektemenn], innspilt 4. juni 2020.


==De navnløse kvinnene==
==De navnløse kvinnene==
Linje 25: Linje 26:
==Pikenavnutfordringa==
==Pikenavnutfordringa==


At kvinner ofte skifter navn ved inngåelse av ekteskap fører til noen ekstra utfordringer. Ofte er det slik at vi bare kjenner en halvpart av historia, før eller etter at de ble gift.
At kvinner ofte skifter navn ved inngåelse av ekteskap fører til noen ekstra utfordringer. Ofte er det slik at vi bare kjenner en halvpart av historia, før eller etter at de ble gift. Et resultat av det er at vi fort ender med å beskrive et halvt liv - før eller etter ektevigsel.  


I de tilfellene hvor vi kjenner historia før ekteskap handler det ofte om yrkesutøvelse, for eksempel som lærer eller som selvstendig fotograf eller butikkeier. Så stopper brått historia; de slutter som lærere eller legger ned butikken. Dette kan selvsagt skyldes sykdom eller dødsfall, men ofte handler det om at kvinner når de ble gift slutta i jobb. Dette var standarden til godt inn i etterkrigstida; kvinner skulle passe hjem og barn, mente man. Mange kvinner valgte nok selv å følge den standarden, mens andre ga etter for sosialt press eller for mannens ønsker. Uansett årsak, problemet er at vi ikke klarer å finne deres videre historie dersom vi ikke kjenner navnet de fikk som gift.  
I de tilfellene hvor vi kjenner historia før ekteskap handler det ofte om yrkesutøvelse, for eksempel som lærer eller som selvstendig fotograf eller butikkeier. Så stopper brått historia; de slutter som lærere eller legger ned butikken. Dette kan selvsagt skyldes sykdom eller dødsfall, men ofte handler det om at kvinner når de ble gift slutta i jobb. Dette var standarden til godt inn i etterkrigstida; kvinner skulle passe hjem og barn, mente man. Mange kvinner valgte nok selv å følge den standarden, mens andre ga etter for sosialt press eller for mannens ønsker. Uansett årsak, problemet er at vi ikke klarer å finne deres videre historie dersom vi ikke kjenner navnet de fikk som gift.  
Linje 37: Linje 38:
Her kan vi benytte oss av det at navnet er såpass uvanlig. [[Vingelen (Tolga)|Vingelen]] er ei bygd og en gård i [[Tolga kommune|Tolga]], og gårdsnavnet er ikke brukt andre steder i landet. Dermed er det en liten gruppe mennesker som må spores for å finne ut av det.
Her kan vi benytte oss av det at navnet er såpass uvanlig. [[Vingelen (Tolga)|Vingelen]] er ei bygd og en gård i [[Tolga kommune|Tolga]], og gårdsnavnet er ikke brukt andre steder i landet. Dermed er det en liten gruppe mennesker som må spores for å finne ut av det.


Vi starter med et bredt søk i Nasjonalbibliotekets [[Nettbiblioteket|nettbibliotek]]. Her blir stadig flere kilder tilgjengelige hjemmefra, og enda mer blir det om man er på et folkebibliotek. En del kilder er foreløpig kun åpne i Nasjonalbibliotekets lokaler, så da må man være i Oslo. I dette tilfellet kommer man et stykke hjemmefra, for vi finner Alvhild Vingelen i boka ''Vingelen sanitetsforening 1946 - 1996''.<ref>''Vingelen sanitetsforening 1946 - 1996''. Utg. NKS. [Vingelen]. 1996. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008061701007}}.</ref> Er man på et folkebibliotek får man bekrefta at sanitetsforeninga var viktig for henne, for det er mange avisstykker fra tida da hun var leder i det lokale laget på Vingelen.  
Vi starter med et bredt søk i Nasjonalbibliotekets [[Nettbiblioteket|nettbibliotek]]. Her blir stadig flere kilder tilgjengelige hjemmefra, og enda mer blir det om man er på et folkebibliotek. En del kilder er foreløpig kun åpne i Nasjonalbibliotekets lokaler, så da må man være i Oslo. I dette tilfellet kommer man et stykke hjemmefra, for vi finner Alvhild Vingelen i boka ''Vingelen sanitetsforening 1946 - 1996''.<ref>''Vingelen sanitetsforening 1946 - 1996''. Utg. NKS. [Vingelen]. 1996. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008061701007}}.</ref> Er man på et folkebibliotek får man bekrefta at sanitetsforeninga var viktig for henne, for det er mange avisstykker fra tida da hun var leder i det lokale laget på Vingelen.  


Hvordan kan vi være sikre på at vi har funnet rett Alvhild Vingelen? Det greieste er å sjekke bygdeboka. I bind 1 av ''Vingelen. Bygdebok'' fra 2006 finner vi bare ei Alvhild med tilknytning til Vingelen. Men vi finner ingen spor etter fotografyrket her heller. Da må vi se litt på hva vi vet om Preus' fotografregister. Hun er notert på grunn av et bilde i ei bok om Tolga, og dukker ellers ikke opp. Det tyder på at hun er en av de mange amatørfotografene som har kommet med i registeret – har man fått bildekreditering i ei bok er det sjanse for at man står i registeret. Et generelt søk etter navnet på Google gir heller ikke resultater. Vi kan derfor si oss sikre på at det bare finnes én Alvhild Vingelen, og jobbe ut fra det.
Hvordan kan vi være sikre på at vi har funnet rett Alvhild Vingelen? Det greieste er å sjekke bygdeboka. I bind 1 av ''Vingelen. Bygdebok'' fra 2006 finner vi bare ei Alvhild med tilknytning til Vingelen. Men vi finner ingen spor etter fotografyrket her heller. Da må vi se litt på hva vi vet om Preus' fotografregister. Hun er notert på grunn av et bilde i ei bok om Tolga, og dukker ellers ikke opp. Det tyder på at hun er en av de mange amatørfotografene som har kommet med i registeret – har man fått bildekreditering i ei bok er det sjanse for at man står i registeret. Et generelt søk etter navnet på Google gir heller ikke resultater. Vi kan derfor si oss sikre på at det bare finnes én Alvhild Vingelen, og jobbe ut fra det.
Linje 45: Linje 46:
Ved hjelp av bygdeboka – avisartikkelen bekrefter de samme opplysningene – finner vi navnet på hennes foreldre, vi finner ut at hun ble født 17. mai 1910 på Røros og at hun døde 18. oktober 2003. Dermed er det meste besvart. Men vi får en liten bonus her: I og med at hun var født før 31. desember 1910 skal hun finnes i [[folketellinga 1910]]. Og det gjør hun. Litt triksing med etternavnet, så kommer Alvhild Solie, datter av Rasmus og Kjerstine Solie opp – født 17. mai 1910 på Røros.<ref>{{folketelling|pf01036829003615|Alvhild Solie|1910|Røros herred}}.</ref>
Ved hjelp av bygdeboka – avisartikkelen bekrefter de samme opplysningene – finner vi navnet på hennes foreldre, vi finner ut at hun ble født 17. mai 1910 på Røros og at hun døde 18. oktober 2003. Dermed er det meste besvart. Men vi får en liten bonus her: I og med at hun var født før 31. desember 1910 skal hun finnes i [[folketellinga 1910]]. Og det gjør hun. Litt triksing med etternavnet, så kommer Alvhild Solie, datter av Rasmus og Kjerstine Solie opp – født 17. mai 1910 på Røros.<ref>{{folketelling|pf01036829003615|Alvhild Solie|1910|Røros herred}}.</ref>


Fra å bare vite at hun har tatt bilder på Tolga, har vi altså fått kartlagt en betydelig del av hennes livsløp ved hjelp av noen få søk.
Fra å bare vite at hun har tatt bilder på Tolga, har vi altså fått kartlagt en betydelig del av hennes livsløp ved hjelp av noen få søk - og vi har fått fatt i pikenavn og navn som gift.


===Tilfellet Aslaug Josefine Løland===


[[Aslaug Josefine Løland]] dukka opp i forbindelse med prosjektet [[hundreåringer]], da hun i 2016 fylte hundre år. Siden det var en omtale i forbindelse med fødselsdagen, hadde vi nøyaktig fødselsdato, og vi visste at hun hadde vokst opp i [[Bergen]].


I dette tilfellet kan vi ikke regne med drahjelp fra bygdebøker. Men den nøyaktige fødselsdatoen hjelper. Et søk i [[Historisk befolkningsregister]] på fornavn Aslaug og etternavn Løland hjalp ikke. Men et søk på fornavn Aslaug og fødselsdato 7. april 1916 ga ett treff: Aslaug Josefine Eriksen i den kommunale folketellinga fra 1922.<ref>{{folketelling|pf01065522067763|Aslaug Josefine Eriksen|1922|Bergen kjøpstad}}.</ref>


Vi har da en sterk indikasjon på at dette er rett person - vi finner ingen annen Aslaug med den fødselsdatoen i Bergen på et tidspunkt hvor vi vet at hun skal ha bodd der. Men helt sikre kan vi ikke være. Ved å søke i [[Nettbiblioteket]] etter "Aslaug Josefine Eriksen" (med anførselstegnene) ble det fulltreffer. Der var det nemlig en lysning for ekteskap fra 1943, som viser at Aslaug Josefine Eriksen gifta seg med [[Thorvald Berentsen Løland]].<ref>«Lysninger» i ''Fritt Folk'' (Offentlige kunngjøringer) 1943-04-02. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430402_8_78_1}}.</ref> Dermed har vi en sikker kobling fra pikenavn Eriksen til navnet Løland. Et tilleggssøk avslørte også at hun døde i 2017, så vi kunne samtidig oppdatere artikkelen på det punktet.


I dette tilfellet fikk vi også med ei annen kvinne som hadde forsvunnet, nemlig Aslaug Josefines mor. I folketellinga 1922 står nemlig faren [[Kristian Marinius Eriksen (f. 1883)|Kristian Marinius Eriksen]] som enkemann.<ref>{{folketelling|pf01065522067760|Kristian Marinius Eriksen|1922|Bergen kjøpstad}}.</ref> Ved å søke etter ham i Historisk befolkningsregister kunne vi konstatere at han i 1908 ble gift med [[Jenny Alfhild Eriksen (f. 1880)|Jenny Alfhild Eriksen]] f. Kristensen, og vi ser at de bodde sammen i 1910. Vi fant dermed også fram til Aslaug Josefines mor.<ref>{{hbr-kjelde|pf01065522067760|Kristian Marinius Eriksen}}</ref>


== Far og ektefelle som kilde ==
Som vi ser over kan kvinner bli veldig anonyme i klldene - de er redusert til noens kone eller datter. Dette gjør det vanskelig å finne opplysninger om den personen vi egentlig leter etter, men vi kan også se dette fra en annen side. Et resultat av den uselvstendige rollen som kvinner ofte har hatt gjennom historia, er at deres sosiale og økonomiske status er sterkt knytta til faren eller ektemannen. Dermed kan vi lese ut noe om hvordan ''hun'' hadde det ved å se på hvordan ''han'' hadde det. For eksempel vi dattera til en velstående borger ha en helt annen sosial og økonomisk posisjon enn dattera til en dagarbeider, og kona til en husmann vil ha en annen posisjon enn kona til en sjøleier på en stor gård.


Det er som viktig å huske når man jobber på denne måten er at ''vi må alltid la den vi skriver om være hovedpersonen i sin egen biografi''. Når vi beskriver en kvinnes posisjon i samfunnet, er det lett at det glir over i bli en biografi over faren eller ektemannen. Det er hun som skal beskrives, og dermed vår oppgave å bruke opplysninger om mannen som kilde til hennes historie, uten å la den nok en gang overskygge hennes liv.


== Yrke/virke ==
En utfordring når man skriver om kvinner i tidligere tider, er at de ofte ikke har noe konkret yrke. De er oppført i kildene som hustru, og det er det mest konkrete vi finner. Her er noen tips til ting man kan se etter og tenke på for å finne ut mer:
* Husmor var tidligere for en yrkestittel å regne; mange tok også utdanning på husmorskole eller -kurs. Dette var noe mange var stolte av, spesielt i tider hvor gifte kvinner ikke fikk lov til å jobbe. Å la være å bruke husmortittelen blir anakronistisk, og vi kan ende med å frata kvinner det de var mest stolte av.
* Mange kvinner var aktive i organisasjonslivet, og i de skanna avisene på [[Nettbiblioteket]] finner vi ofte opplysninger om dette. Jubileumsberetninger fra organisasjoner er også en god kilde til informasjon om dette.
* Kvinner som bodde på gård eller husmannsplass kan vi beskrive som [[:Kategori:Gardkoner|gårdkoner]] eller [[:Kategori:Husmannskoner|husmannskoner]] - det er i praksis beskrivelser av deres virke, der man hadde klare forventninger til hva de holdt på med. På et eller annet tidspunkt - det varierer både geografisk og individuelt når - er det riktig å beskrive kvinner på gård som [[:Kategori:Gardbrukere|gårdbrukere]] og ikke som gårdkoner. Her må vi se på hvordan deres status i virkeligheten var. Etter andre verdenskrig virker det unaturlig i de aller fleste tilfeller å bruke gårdkoner som betegnelse.
* I forlengelse av forrige punkt er det noen andre som fikk en helt spesiell stilling i kraft av hvem de var gift med. Et vanlig eksempel er [[:Kategori:Prestekoner|prestekoner]], som tradisjonelt har vært helt sentrale i menighetens eller prestegjeldets indre liv - og som ofte har vært langt mer involvert i prestens virke enn det mange tror. Mang en prest har stått i kirka på søndagen og lest opp prekenen kona skrev for ham når han ikke hadde tid selv.
* Livet før og etter ektevigsel er også viktig å ta med seg - hvis man er i den situasjon at man bare har klart å finne informasjon om den ene delen av livet, kan det å finne noe om den andre delen være løsninga. Ei kone uten noe kjent virke kan bli tidligere lærer eller telegrafist, mens ei datter uten noe kjent virke kan bli organisasjonleder eller prestekone.


==Noter==
==Noter==


<references/>
<references/>
[[Kategori:Hjelp]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1036201...2112549»

Navigasjonsmeny