Hjelp:Hvordan skrive bedriftshistorie?: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Schous bryggeri Oslo.jpg|[[Schous Bryggeri]] på [[Grünerløkka]] i Oslo. Bryggeriet ble nedlagt i 1981, men andre næringsvirksomheter har tatt over lokalene.<br><small>Foto: Stig Rune Pedersen (2009)</small>}}'''Stilmanualen for bedrifter''' angir noen retningslinjer for artikler på {{SITENAME}} om bedrifter. Denne artikkelen handler spesielt om sekundær- (vareproduksjon og –foredling) og tertiærnæringene (serviceytere), med vekt på enkeltbedrifter, som en fabrikk, en bank eller en butikk. Næringslivshistorie kan også være ''sektororientert'', der en tar for seg et segment av næringslivet på stedet, for eksempel kolonialbutikker eller banker. En tredje variant av næringslivshistorie handler om det lokale ''næringslivet i sin helhet'' på et sted.

En tilsvarende artikkel om landbruks- og gardshistorie finner du [[Bruker:Hans P. Hosar/Hvordan skrive gardsartikler? Trinn 1|her]].</onlyinclude>  

Næringslivshistorie er nyttig for både bedriftene sjøl og lokalsamfunnet. For dem som leder en bedrift, kan det for eksempel være nyttig å kjenne til bedriftens opp- og nedturer. Ble det i fortida tatt beslutninger, dårlige eller gode, som ledelsen nå kan lære av? Analyse av regnskapsserier over lange tidsrom kan gi det nødvendige overblikket for å se når og hvorfor ei utvikling har snudd. Bedriftshistorie kan også brukes i markedsføringssammenheng. Ofte er det et kvalitetsstempel å vise til at firmaet har høg alder og dermed mye kunnskap om hva kundene trenger.  

{{thumb høyre|Arbeidere ved Vestfos Cellulosefabrik (oeb-194015).jpg|Arbeidsstokken ved [[Vestfos Cellulosefabrik]], [[Øvre Eiker]] ca. 1920. Celluosefabrikken var en hjørnesteinsbedrift.<br><small>Foto: Øvre Eiker Arkiv</small>}}

Artikler på lokalhistoriewiki skal ha lokalhistorisk relevans. Samtidig bør de ha et overblikk over sektoren eller næringslivet i sin helhet. Gjennom [[Metode:Sammenlikning som metode|sammenlikning]] med den mer generelle utviklinga i sektoren eller andre enkeltbedrifter trer det spesielle med vårt studieobjekt fram. Som annen lokalhistorie vil næringslivshistorie med ''utsyn'' også gi mer ''innsikt''.

{{thumb høyre|Solvang opphørssalg.jpg|Opphørssalg ved [[Solvang Handel (Skreien)|Solvang Handel]] i 2010. Dette var et av de siste landhandleriene i [[Østre Toten]].<br><small>Foto: Sæmund Moshagen ([[Oppland Arbeiderblad]])</small>}}{{thumb høyre|Rikard Kaarbo.jpg|Gründeren [[Rikard Kaarbø]] (1850-1901). Rundt hans kai, pakkhus og brygge vokste stedet [[Harstad]] fram. Ukjent fotograf.}}  

En kan gjerne legge inn tabeller og fortegnelser i tabellen. Eksemplet nedafor er en oversikt over noen av produktene som [[O. Mustad & Søn]] framstilte:  

{{thumb høyre|SkiltLesjaskogSparebank.jpg|Det gamle skiltet til [[Lesjaskog Sparebank]] er tatt vare på.<br><small>Foto: Arnfinn Kjelland (2011)</small>}}{{thumb høyre|Kaare Nervik Bilforr Mosjoeen Annonse M-B 1954.jpg|Ta ikke alltid bedrifters egen historiepresentasjon for god fisk. Blant annet avisannonser kan avdekke at en bedrift var i gang tidligere enn antatt. Annonser kan også gi informasjon om vareutvalg eller supplere mangelfulle bedriftsarkiv.<br><small>Fra [[Helgelands Blad]]</small>}}{{thumb høyre|Ekornes madrassavdelingen 1950-åra.jpg|Fra madrassavdelingen til møbelprodusenten Ekornes i 1950-åra. Norsk Møbelfaglig Senter har intervjua mange arbeidere og ledere i møbelindustrien.}}{{thumb høyre|Gjøvik Skofabrik annonse 1926.jpg|[[Gjøvik Skofabrik]] annonserte i telefonkatalogen for 1926. Spesialiteten den gang var «sliteskotøi», altså arbeidssko.}}Det kan i mange tilfeller være vanskelig å finne kilder når en skal skrive om tidligere tiders næringsliv. Ofte er bedriftenes egne arkiv gått tapt eller er mangelfulle. I motsetning til offentlige organ er ikke private bedrifter lovpålagt å ta vare på de historiske arkivene sine. Etter regnskapsloven må imidlertid bedriftene oppbevare årsregnskapene sine og regnskapsgrunnlaget i ti år, av hensyn til skattemyndighetene.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/otprp/20032004/otprp-nr-46-2003-2004-/12/1/1.html?id=128821 Regnskapsloven 1977]</ref> Riksarkivaren har også fullmakt til å registrere visse privatarkiv som særskilt verneverdige, men dette er en bestemmelse som bare brukes i helt spesielle tilfeller.<ref>Lange m.fl. 2001, s. 52.</ref>

[[Norsk lysingsblad]] har informasjon om norske foretak. Bladet har blitt utgitt under forskjellige navn sia 1883, da det het ''Norsk kundgjørelsestidende''. Siden 2000-åra utgis kun en elektronisk versjon.<ref>[http://norsk.lysingsblad.no/ Norsk lysingsblad]. Bladet har hett ''Norsk kundgjørelsestidende (1883–1918), Norsk kunngjørelsestidende (1919–1937), Norsk lysingsblad (1938–1942), Offentlige kunngjøringer (1942–1945) og Norsk lysingsblad (1945–).</ref>

 

Nasjonalbiblioteket har mikrofilmutgaver av alle norske aviser, og noen aviser har også digitalisert de eldre årgangene sine. [[Aftenposten]] og [[Agderposten]] har en betalingstjeneste for sine historiske arkiv, men de fleste større avisene er med i tekstdatabasen [[Atekst]], som mange bibliotek abonnerer på, og dermed er gratis for brukerne. Med unntak av [[Verdens Gang]], som har alt materiale fra 1945 og framover her, inneholder Atekst bare nyere avistekster, fra 1980-åra til i dag. Avisarkivet har samtidig den ulempen at venstresidas aviser er svakt representerte i tida før årtusenskiftet. Den tidligere Ap-avisa [[Nordlys]] i [[Tromsø]] er tilgjengelig i Atekst fra 1988, mens Dagsavisen/Arbeiderbladets eldste årgang er 2001.<ref>Morgenbladet, 9. desember 2011.</ref>

Katalogene er imidlertid litt «skumle» kilder. Telefonkataloger ble vanligvis trykt året før utgivelsen. Det vil si at en bedrift kan ha gått konkurs i 1988 sjøl om den nevnes i 1989-katalogen. Mange småbedrifter, som landhandlerier, har ikke alltid vært oppført i katalogen. Det var kostbart å annonsere, og slike bedrifter hadde en lokal, etablert kundekrets, som ikke trengte telefonnummeret, og som ofte heller ikke hadde telefon (før ca. 1980). De fleste gamle telefonkatalogene er bevart av [[Norsk Telemuseum]].<ref>E-post fra [[Bruker:Arve M Nordsveen|Arve M. Nordsveen]] (Norsk Telemuseum) august 2011.</ref>

<references/>

 

 

[[Kategori:Hjelp|{{PAGENAME}}]]