Hjelp:Hvordan skrive bibliotekhistorie?: Forskjell mellom sideversjoner

==Hvorfor bibliotekhistorie?==

Emnet bibliotekhistorie på lokalhistoriewiki.no er et resultat av at [https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Bibliotekforening Norsk Bibliotekforening] hadde behov for å sikre forsatt tilgang til innholdet i en annen wiki, Bibliotekhistorie.no. Denne hadde stoppet opp i sin utvikling som resultat av pengemangel og andre forhold. Deler av materialet der, spesielt det som hadde med lokale bibliotek og deres historie å gjøre, blir nå overført og bygd videre ut som en del av lokalhistoriewikien.

==Generelt om artiklene==

Hovedartikkelen om et bibliotek skal ta utgangspunkt i den kommunale institusjonen slik den per dato offisielt er registert i [http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Tall-og-fakta/Statistikk-for-norske-bibliotek/Folkebibliotek Nasjonalbibliotekets bibliotekstatistikk]. Per i dag, inntil eventuelle framtidige endringer i bibliotekloven, er folkebibliotekkartet identisk med kommunekartet, men med ett unntak, Tønsberg og Nøtterøy kommuner, som har et felles biblioteksystem. Når det innen 2017 antakelig vil skje flere kommunesammenslåinger, vil de nye "storkommunene" utpeke ett av biblioteka som hovedbibliotek, mens det/de øvrige blir filialer.

Den enkelte kommunens bibliotek bærer kommunens navn etterfulgt av "bibliotek", "folkebibliotek" eller "folkeboksamling". Hvert bibliotek består av hovedbibliotek pluss eventuelle filialer. [http://bibliotekhistorie.no/index.php/Bibliotekloven_av_1971 Bibliotekloven av 1971] etablerte dette skillet mellom hovedbibliotek og filialer. Likevel kan en filial fortsatt ha navn etter mønsteret: lokalt stedsnavn + "bibliotek".

Informasjon om historiske endringer, f.eks. tidligere bibliotek/filialer som er nedlagt, skal framgå av en historikk i den enkelte artikkelen om kommunens bibliotek. Likevel kan viktige nedlagte bibliotek/filialer ved behov ha egne artikler. Men disse skal komme i tillegg til artikkelen om kommunens bibliotek der denne tilknytningen skal framgå, sammen med lenke til denne artikkelen.

=== Balansert framstilling ===

Næringslivshistoriske artikler på lokalhistoriewiki skal i utgangspunktet ikke fungere som reklame for bedriftene. Framstillinga bør være balansert/nøytral. Forholdet mellom bedrift og samfunn, og mellom ledere og ansatte, kan ha vært godt, men sjelden helt uten konflikter. God bedriftshistorie vil avdekke gnisningene, ved ikke ensidig å ta ledelsens, eller de ansattes, parti. Framstilles virksomhetens historie som en eneste stor suksess (et eventyr!), er det grunn til å være skeptisk til framstillinga.<ref>Mange lokalhistoriske bøker bærer preg av å være reklame for bedriftene, noe som også titlene avspeiler. Boka om amminisjonsprodusenten [[Nammo]] på Raufoss heter ''Rett til himmels. Et industrieventyr på Raufoss'' (Per H. J. Eger 2009).</ref>

 

 

Artikler på lokalhistoriewiki skal ha lokalhistorisk relevans. Samtidig bør de ha et overblikk over sektoren eller næringslivet i sin helhet. Gjennom [[Metode:Sammenlikning som metode|sammenlikning]] med den mer generelle utviklinga i sektoren eller andre enkeltbedrifter trer det spesielle med vårt studieobjekt fram. Som annen lokalhistorie vil næringslivshistorie med ''utsyn'' også gi mer ''innsikt''.

== Hvordan kan artikkelen se ut? Disposisjon ==

 

 

=== Hoveddelen ===

kan for eksempel disponeres etter problemstillingene som er foreslått ovafor. Kronologi er også en vanlig måte å ordne stoffet på. Hver enkelt bedrift har sin historie, så uansett må oppsettet tilpasses denne.

 

En oversikt over kildene og litteraturene som er brukt, skal stå etter hoveddelen. Denne oversikten skal være alfabetisk, omtrent slik:

Digitale kilder, som internettaviser, folketellingene i [[Digitalarkivet]] og e-bøker (fra f.eks. Bokhylla.no), bør en lenke til.

Større artikler, som bygger på mange kilder, skal også ha et referanseapparat.

En kan gjerne legge inn tabeller og fortegnelser i artikkelen. Eksemplet nedafor er en oversikt over noen av produktene som [[O. Mustad & Søn]] framstilte:

En annen nyttig oversikt er tallet på ansatte til ulike tider, gjerne framstilt i tabellform.

===Bedriftsarkiv===

{{thumb høyre|SkiltLesjaskogSparebank.jpg|Det gamle skiltet til [[Lesjaskog Sparebank]] er tatt vare på.<br><small>Foto: Arnfinn Kjelland (2011)</small>}}{{thumb høyre|Kaare Nervik Bilforr Mosjoeen Annonse M-B 1954.jpg|Ta ikke alltid bedrifters egen historiepresentasjon for god fisk. Blant annet avisannonser kan avdekke at en bedrift var i gang tidligere enn antatt. Annonser kan også gi informasjon om vareutvalg eller supplere mangelfulle bedriftsarkiv.<br><small>Fra [[Helgelands Blad]]</small>}}{{thumb høyre|Ekornes madrassavdelingen 1950-åra.jpg|Fra madrassavdelingen til møbelprodusenten Ekornes i 1950-åra. Norsk Møbelfaglig Senter har intervjua mange arbeidere og ledere i møbelindustrien.}}{{thumb høyre|Gjøvik Skofabrik annonse 1926.jpg|[[Gjøvik Skofabrik]] annonserte i telefonkatalogen for 1926. Spesialiteten den gang var «sliteskotøi», altså arbeidssko.}}Det kan i mange tilfeller være vanskelig å finne kilder når en skal skrive om tidligere tiders næringsliv. Ofte er bedriftenes egne arkiv gått tapt eller er mangelfulle. I motsetning til offentlige organ er ikke private bedrifter lovpålagt å ta vare på de historiske arkivene sine. Etter regnskapsloven må imidlertid bedriftene oppbevare årsregnskapene sine og regnskapsgrunnlaget i ti år, av hensyn til skattemyndighetene.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/otprp/20032004/otprp-nr-46-2003-2004-/12/1/1.html?id=128821 Regnskapsloven 1977]</ref> Riksarkivaren har også fullmakt til å registrere visse privatarkiv som særskilt verneverdige, men dette er en bestemmelse som bare brukes i helt spesielle tilfeller.<ref>Lange m.fl. 2001, s. 52.</ref>

En del bedrifter har inngått samarbeid med Arkivverket eller andre arkivinstitusjoner om å oppbevare og ordne arkivene sine. Da Norske Skog la ned treforedlingsbedriften [[Union]] i [[Skien]], ble arkivet overført til [[Riksarkivet]].<ref>Se bl.a. riksarkivar Ivar Fonnes kronikk fra 2009, [http://www.dagsavisen.no/meninger/article420075.ece Fonnes, «Historie kan gå tapt i krisen».].</ref> [[Opplandsarkivet]] er en desentralisert arkivordning, med avdelinger i hele Oppland fylke, som blant annet har tatt vare på mange bedriftsarkiv.  

Dersom virksomheten fortsatt er aktiv, finnes ofte arkivene, men de kan være utilgjengelige. Gamle arkiver er ofte i uorden, mens nyere arkiver ikke åpnes for forskere. En del statistikk vil være tilgjengelig, men tallmateriale kan være vanskelig å tolke. Den beste framgangsmåten er rett og slett å ta kontakt med bedriften det gjelder. Det kan for eksempel være mulig å få lov til å granske eldre arkiver sjøl om de bare er stua bort i uorganisert form &ndash; en historiker vil da gjerne etterlate seg arkivene i ryddigere form enn hun eller han fant dem, noe som også tjener bedriften.  

Mange virksomheter har blitt tatt over av nye eiere, og hva som da har skjedd med eldre arkiver, varierer. Ta kontakt med den lokale ledelsen, eller eventuelt med et sentralt kontor dersom den lokale virksomheten har opphørt.

Mange sider ved næringslivet er regulert gjennom lover og forordninger, og mange av bestemmelsene håndheves lokalt. Det gjelder for eksempel transportløyver, skjenkebevillinger, metall- og brukthandelbevillinger, byggetillatelser og mye annet. Kommunale arkiver er i liten grad indeksert, men dersom en har omtrentlige datoer, er det mulig å finne fram. Kommunen kan i mange tilfeller være behjelpelig med å angi hvilket organ det er som har fatta beslutninger. Nyere kommunearkiver oppbevares hos de enkelte kommunene, men mange kommuner har satt bort eldre arkiver til interkommunale eller fylkeskommunale depot, som [[Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS]] og [[Arkiv i Nordland]].

Bedrifter blir registrert, og en del nøkkeltall innhentes årlig. [[Brønnøysundregistrene]] og herunder Regnskapsregisteret (årsregnskaper f.o.m. 1986) kan skaffe til veie mye data. Det kan da være nødvendig å betale et gebyr.  

Firmaregistrene er viktige kildeserier for bedriftshistorikere. [[Statsarkivet i Kongsberg]] har laga ei lita nettutstilling der de viser hvordan blant annet firmaregisteret kan kaste lys over historien til den jødiske handelsfamilien Scharff på [[Hønefoss]].<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter-fra-arkivene/2.-verdenskrig/Familien-Scharff/Forretningsdrift Statsarkivet i Kongsberg: Scharffs forretningsvirksomhet i Hønefoss]</ref> Firmaregistrene oppbevares dels i statsarkivene (mest fra tida før andre verdenskrig) og Brønnøysundregistrene (mest etter krigen). Også kommune og lensmann/politimester har ofte slik informasjon.  

Både Konkursregisteret og tidligere sorenskriverembeter (tingretter) har informasjon om konkurser, men vanligvis med strenge innsynskrav. Når en konkurs er ferdigbehandla, er det fritt innsyn i fem år før materialet blir underlagt klausul. Også andre kildeserier fra sorenskriverarkivene, som pantebøker og -registre, er verdifulle i bedriftshistorisk gransking. Disse kildetypene er under digitalisering (2011), og legges fortløpende ut på Digitalarkivets sider.

Hvis bedriftens virksomhet ikke ligger for langt tilbake i tid, er intervju med tidligere eiere og ansatte en viktig måte å skaffe informasjon på. Skulle virksomheten være eldre, kan en allikevel få en del opplysninger dersom en finner personer som for eksempel hadde besteforeldre som arbeidde der. Er en heldig, finnes det også gamle intervjuer som kan brukes. Historikeren Edvard Bull var fra 1950 til 1962 konservator ved [[Norsk Folkemuseum]]s avdeling for arbeiderminner. Under Bulls ledelse ble det samla inn 2700 minner, egenskrevne eller som intervjuer, og utgitt i serien [[Arbeidsfolk forteller]].<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Edvard_Bull/utdypning_%E2%80%93_1 Kjeldstadli (om Bull i NBL II)]</ref> Også mange mindre museer og arkiv sitter på intervjumateriale. [[Norsk Møbelfaglig Senter]] i [[Sykkylven]] har intervjua mange personer med tilknytning til møbelindustrien.  

For å finne personer som kan gi opplysninger, kan det være lurt å bruke lokalavisa og lokale foreninger eller sette opp et oppslag på biblioteket. Søk på Internett, f.eks. Google, er alltid nyttig.

===Aviser og telefonkataloger===

[[Norsk lysingsblad]] har informasjon om norske foretak. Bladet har blitt utgitt under forskjellige navn sia 1883, da det het ''Norsk kundgjørelsestidende''. Siden 2000-åra utgis kun en elektronisk versjon.<ref>[http://norsk.lysingsblad.no/ Norsk lysingsblad]. Bladet har hett ''Norsk kundgjørelsestidende (1883–1918), Norsk kunngjørelsestidende (1919–1937), Norsk lysingsblad (1938–1942), Offentlige kunngjøringer (1942–1945) og Norsk lysingsblad (1945–).</ref>

Vanlige aviser inneholder annonser som gir informasjon om adresse, produkter og liknende. På denne måten kan en også følge forandringer fra det ene året til det andre. Noen ganger bringer aviser intervjuer, særlig når en bedrift åpnes, utvides eller nedlegges og i forbindelse med jubileer.  

Nasjonalbiblioteket har mikrofilmutgaver av alle norske aviser, og noen aviser har dessuten digitalisert de eldre årgangene sine. Ei avis som [[Aftenposten]] har en betalingstjeneste for sitt historiske arkiv, men arkivet er fra 2011 også tilgjengelig i de offentlige biblioteka. Dette gjelder også [[Stavanger Aftenblad]] og en del mindre lokalaviser, særlig i [[Trøndelag]].<ref>Se http://www.nb.no/sok/search.jsf?&query=&nav=digital:Ja&nav=mediatype:aviser</ref>

Mange bibliotek tilbyr dessuten tjenesten [[Atekst]]. Dette er en tekstdatabase for ca. 70 norske aviser. Med unntak av [[Verdens Gang]], som har alt materiale fra 1945 og framover her, inneholder Atekst bare nyere avistekster, fra 1980-åra til i dag. Avisarkivet har samtidig den ulempen at venstresidas aviser er svakt representerte i tida før årtusenskiftet. Den tidligere Ap-avisa [[Nordlys]] i [[Tromsø]] er tilgjengelig i Atekst fra 1988, mens Dagsavisen/Arbeiderbladets eldste årgang er 2001.<ref>Morgenbladet, 9. desember 2011.</ref>

Katalogene er imidlertid litt «skumle» kilder. Telefonkataloger ble vanligvis trykt året før utgivelsen. Det vil si at en bedrift kan ha blitt lagt ned i 1988 sjøl om den nevnes i 1989-katalogen. Mange småbedrifter, som landhandlerier, har ikke alltid vært oppført i katalogen. Det var kostbart å annonsere, og slike bedrifter hadde en lokal, etablert kundekrets, som ikke trengte telefonnummeret, og som ofte heller ikke hadde telefon (før ca. 1980). De fleste gamle telefonkatalogene er bevart av [[Norsk Telemuseum]].<ref>E-post fra [[Bruker:Arve M Nordsveen|Arve M. Nordsveen]] (Norsk Telemuseum) august 2011.</ref>

===Fag- og arbeidsgiverforeninger===

== Referanser ==