Hjelp:Hvordan skrive bibliotekhistorie?

Hvorfor bibliotekhistorie?

Emnet bibliotekhistorie på lokalhistoriewiki.no er et resultat av at Norsk Bibliotekforening hadde behov for å sikre forsatt tilgang til innholdet i en annen wiki, Norsk bibliotekhistorie. Utviklinga av denne har stoppet opp som resultat av manglende finansiering og andre forhold. Men deler av materialet der, spesielt det som hadde med lokale bibliotek og historia deres å gjøre, blir nå overført og fulgt opp som del av lokalhistoriewikien.

Dette materialet om norske bibliotek, med vekt på folkebibliotek, er spesielt viktig i mangel av en generell og oppdatert norsk bibliotekhistorie. Dette materialet vil være vesentlig når denne historia en gang skal skrives.

Folkebiblioteket er en institusjon og en tjeneste som i godt over hundre år har eksistert i en eller annen form i praktisk talt alle landets kommuner og i svært mange lokalsamfunn. Folkebiblioteket har vært lovpålagt siden 1935, da landet fikk sin første biblioteklov. Men i dag er situasjonen for biblioteket motsigelsesfylt: På den ene siden er det den mest besøkte og brukte kulturinstitusjonen i landet, men på den andre siden viste Kulturutredningen 2014 at biblioteket er en klar budsjettaper i kommunene. I kampen for et best mulig biblioteknettverk i framtida er det viktig å kjenne til institusjonens store utbredelse og lange historie.

Generelt om artiklene

Hovedartikkelen om et bibliotek skal ta utgangspunkt i den kommunale institusjonen slik den siste år er registert i Nasjonalbibliotekets bibliotekstatistikk. Per i dag er folkebibliotekkartet identisk med kommunekartet, men med ett unntak, Tønsberg og Nøtterøy kommuner, som har et felles biblioteksystem. Når det innen 2017 antakelig vil skje flere kommunesammenslåinger, vil de nye sammenslåtte kommunene utpeke ett av biblioteka som hovedbibliotek, mens det/de øvrige blir filialer.

Den enkelte kommunens bibliotek bærer kommunens navn etterfulgt av "bibliotek", "folkebibliotek" eller "folkeboksamling". Hvert bibliotek består av hovedbibliotek pluss eventuelle filialer. Bibliotekloven av 1971 etablerte dette skillet mellom hovedbibliotek og filialer. Likevel kan en filial fortsatt ha navn etter mønsteret: lokalt steds-/bygde-/bydelsnavn + "bibliotek".

Informasjon om historiske endringer, f.eks. tidligere bibliotek/filialer som er nedlagt, skal framgå av en historikk i den enkelte artikkelen om kommunens bibliotek. Likevel kan viktige nedlagte bibliotek/filialer ved behov ha egne artikler. Men disse skal komme i tillegg til artikkelen om kommunens bibliotek der denne tilknytningen skal framgå, sammen med lenke til denne artikkelen.

Artiklene om bibliotek skal ha vekt på historiske data og informasjon, og med mest mulig referanser til pålitelige kilder. Likevel skal artiklene innledes med en kort, generell presentasjon av biblioteket idag, jf neste punkt.

Hvordan kan artikkelen se ut? Disposisjon

Innledning

En relativt kort løpende tekst med presentasjon av biblioteket, med minimum informasjon av typen:

• Navnet på biblioteket per dato (med utheva skrift).
• Årstall for etablering (alle hovedartiklene om en kommunes bibliotek vil handle om eksisterende bibliotek, så år for nedlegging vil bare gjelde eventuelle artikler om tidligere, nedlagte filialer/bibliotek).
• Spesielle kvaliteter, satsingsområder o.l. som karakteriserer biblioteket i dag.

Historikk

Her en kronologisk gjennomgang (det eldste først) av milepæler i bibliotekets historie. Dette kan gjøres i en løpende tekst eller punktvis. Noen typer informasjon som kan/bør være med:

• Etablering av det første biblioteket i området som kommunen dekker i dag. Hvem tok initiativ; en forening? sognepresten? kommunestyret? Finansiering? Større private bokgaver? Lokaler; type? hvor?
• Evt. overdragelse til kommunen fra privat grunnlegger (typisk siste halvdel av 1800-tallet og utover)
• Etablering av andre bibliotek i området som kommunen dekker i dag. Jfr punktet over.
• Oppretting av barneavdeling/tilbud til barn (overlatt mange steder til skolebiblioteka fram til 1970-tallet)
• Oppretting og evt nedlegging av bokbusser, oppsøkende tjenester og andre spesialiteter
• Nedlegging av bibliotekavdelinger
• Flyttinger til nye lokaler
• Eventuelle byggesaker av interesse. Større ombygginger. Evt. arkitektens navn.
• Situasjonen for biblioteket under 2. verdenskrig eller andre kriser. Evt. konkrete hendelser.
• Evt kommunesammenslåinger og evt. følger for bibliotekstrukturen
• Når første fagutdanna biblioteksjef (hvis noen gang)
• Utfall av pålegget i biblioteklova av 1971 om å utpeke hovedbibliotek versus filialer.
• Spesielle oppnådde resultater. Pionérvirksomhet.
• Store, viktige prosjekt (med lenke til sluttrapporter)
• Større teknologiske nyvinninger. Bl.a. datasystem tatt i bruk første gang (typisk tidlig 1980-tall). Hvilket?
• Mottatte priser o.l.
• Eksempler fra ulike tidspunkt på bruk (antall lånere m.m.), tidligere tjenester, lånerregler osv. som bl.a. tydeliggjør seinere tiders endringer.

Biblioteksjefer

Liste over biblioteksjefene ansatt fra år til år. Med lenker til personartikler i wikien, i Wikipedia eller andre steder.

Spesielle avdelinger og tjenester

Historikken til eventuelle avdelinger, tilbud og tjenester ved biblioteket som peker seg ut.

Kilder og litteratur

En oversikt over kildene og litteraturen som er brukt. Alfabetisk. Omtrent som dette:

• Kildal, Arne: Norske folkeboksamlinger : fra leseselskapets tid til bibliotekreformen av 1902. Oslo, 1949. I bokhylla.no
• Bibliotekets historie på kommunens hjemmeside.

Kuriosa

Gode historier, anekdoter, spesiell omtale av (takknemlige) forfattere, forskere osv. Det aktuelle biblioteket i populære media, nevnt i romaner osv.

Eventuelle tillegg

Legg gjerne inn tabeller, bilder osv. i artikkelen.

Kilder

For innledningskapitlet vil den viktigste informasjonen kunne finnes på bibliotekets hjemmeside, eller kan skaffes via en epost eller telefon til biblioteket.

En del bibliotek har også en del historikk på hjemmesidene. Denne kan riktignok være av variabel kvalitet og sjelden eller aldri utført av historikere. Det gjelder også jubileumsskrift i hefte- eller bokform. Se opp for subjektive og selektive vurderinger, for ofte var forfatteren en biblioteksjef eller leder av et bibliotekstyre (fram til lovendringa i 1985 var bibliotekstyre obligatorisk) Men viktige primærkilder kan komme for dagen i litteraturlister og referanseapparat.

http://www.nb.no/nbdigital/bibliotekhistorie/ http://www.nb.no/nbdigital/bibliotekhistorie/generellbibliotekhistorie.pdf