323 359
redigeringer
Hjelp:Hvordan skrive en artikkel om en lokal forening eller organisasjon?: Forskjell mellom sideversjoner
Hjelp:Hvordan skrive en artikkel om en lokal forening eller organisasjon? (vis kilde)
Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:01
, 21. apr. 2023ingen redigeringsforklaring
(lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Hjelp:Hvordan skrive en artikkel om en lokal forening eller organisasjon?''' Her gir vi noen kortfattede råd om hvordan artikler om lokale organisasjoner kan skrives i Lokalhistoriewiki. Den som ønsker en mer omfattende historisk orientering eller en mer argumenterende innføring i temaet, henvises til artikkelen [[Hjelp:Forenings- eller | '''Hjelp:Hvordan skrive en artikkel om en lokal forening eller organisasjon?''' Her gir vi noen kortfattede råd om hvordan artikler om lokale organisasjoner kan skrives i Lokalhistoriewiki. Den som ønsker en mer omfattende historisk orientering eller en mer argumenterende innføring i temaet, henvises til artikkelen [[Hjelp:Forenings- eller organisasjonshistorie i lokalhistoria|Forenings- eller organisasjonshistorie i lokalhistoria]]. Vi kommer i det følgende til å bruke begrepene organisasjon, lag og forening om hverandre som synonymer. Vi kommer primært til å konsentrere oss om artikler der ''frivillige'' organisasjoner er tema. Rent generelt er frivillige organisasjoner kjennetegnet av minst tre egenskaper: | ||
*de har et allmennyttig siktemål | *de har et allmennyttig siktemål | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
'''Innholdet i artikkelen skal være vesentlig'''. En god leksikonartikkel skal ikke inneholde ”alt om NN”, men essensiell informasjon om organisasjonen, foreningen eller laget. Hvis en sitter på store informasjonsmengder om en bestemt person eller sak som er viktig i foreningens historie, kan det ofte være en bedre løsning å opprette en egen artikkel om personen eller saken – og lenke til den opprinnelige artikkelen – framfor å lesse alt inn i én artikkel. | '''Innholdet i artikkelen skal være vesentlig'''. En god leksikonartikkel skal ikke inneholde ”alt om NN”, men essensiell informasjon om organisasjonen, foreningen eller laget. Hvis en sitter på store informasjonsmengder om en bestemt person eller sak som er viktig i foreningens historie, kan det ofte være en bedre løsning å opprette en egen artikkel om personen eller saken – og lenke til den opprinnelige artikkelen – framfor å lesse alt inn i én artikkel. | ||
'''Artikkelen skal være oversiktlig'''. Bruk inngress og mellomtitler. Gjør det så enkelt som mulig for leseren å orientere seg i stoffet. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er en god disposisjon. Et annet virkemiddel er å lage en ingress, det vil si et kort, innledende avsnitt i begynnelsen av artikkelen som oppsummerer noen av hovedpunktene. Et tredje viktig virkemiddel er å bryte opp teksten med enkle, presise og saklige mellomtitler. Valg av gode mellomtitler avhenger av hvordan vi disponerer artikkelen. Enkelt sagt: Velger vi en kronologisk disposisjon, er det selvsagt fasene i organisasjonens utvikling som blir utgangspunktet for disposisjonen. Satser vi på en mer tematisk orientert disposisjon, er de enkelte temaene et naturlig utgangspunkt for mellomtitler. | '''Artikkelen skal være oversiktlig'''. Bruk inngress og mellomtitler. Gjør det så enkelt som mulig for leseren å orientere seg i stoffet. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er en god disposisjon. Et annet virkemiddel er å lage en [[Hjelp:Utforming av artikler#Ingressen|ingress]], det vil si et kort, innledende avsnitt i begynnelsen av artikkelen som oppsummerer noen av hovedpunktene. Et tredje viktig virkemiddel er å bryte opp teksten med enkle, presise og saklige mellomtitler. Valg av gode mellomtitler avhenger av hvordan vi disponerer artikkelen. Enkelt sagt: Velger vi en kronologisk disposisjon, er det selvsagt fasene i organisasjonens utvikling som blir utgangspunktet for disposisjonen. Satser vi på en mer tematisk orientert disposisjon, er de enkelte temaene et naturlig utgangspunkt for mellomtitler. | ||
| Linje 80: | Linje 80: | ||
*Bering, Bjørn: «Arkivene etter lokale lag og organisasjoner», i ''Heimen'', bind XXVI 1989. | *Bering, Bjørn: «Arkivene etter lokale lag og organisasjoner», i ''Heimen'', bind XXVI 1989. | ||
*Døssland, Atle: | *Døssland, Atle: [https://bravo.hivolda.no/hivolda-xmlui/bitstream/handle/11250/154038/notat12-09.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Om å studere organisasjonar i lokalsamfunn'', Høgskulen i Volda 2009.] | ||
*NOU (Norges Offentlige Utredninger) 1988: 17. Frivillige organisasjoner. | *NOU (Norges Offentlige Utredninger) 1988: 17. Frivillige organisasjoner. | ||
*Onarheim, Gunnar og Selle, Per: «Frivillige organisasjonar som etterkrigshistoriske forskningsfelt». ''Etterkrigshistorisk register nr. 17'', Los-senteret Bergen 1994. | *Onarheim, Gunnar og Selle, Per: «Frivillige organisasjonar som etterkrigshistoriske forskningsfelt». ''Etterkrigshistorisk register nr. 17'', Los-senteret Bergen 1994. | ||
| Linje 86: | Linje 86: | ||
[[Kategori:Hjelp]] | [[Kategori:Hjelp]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Foreningsliv og aktivisme| ]] | ||
[[Kategori:Hjelp til artikkelskriving]] | |||