Hjelp:Hvordan skrive slektshistorie på Lokalhistoriewiki?
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Hjelp:Hvordan skrive slektshistorie på Lokalhistoriewiki? tar for seg noen utfordringer ved det å skrive om slektshistorie i en lokalhistorisk kontekst. Målet er å tegne opp noen rammer for slike artikler, med henvisning til eksempler på wikien – og å forklare hvorfor vi lager disse rammene.
Forholdet mellom lokal- og slektshistorie
I norsk lokalhistorisk tradisjon er det nære bånd mellom lokal- og slektshistorie, noe som først og fremst skyldes et stort fokus på gårds- og slektshistorie som lokalhistorisk sjanger. Bygdebokforfattere har brukt slektshistoriske metoder og har ramset opp lange rekker med slekter.
Samtidig betyr ikke dette at lokal- og slektshistorie er det samme. Når bygdebøkene ofte får preg av å være rene slektsbøker, er det et resultat av at mange gårder har vært i samme slekts eie i lange tider, og at eiendomsforhold eller forretningspartnerskap ofte kan kobles til slektskap.
Når vi på Lokalhistoriewiki inviterer slektsforskere til å legge ut sitt materiale, er det altså egentlig ikke slekta som står i fokus, men det lokalhistoriske. Mer konkret: Ikke bare navn og datoer, men bosteder, virke i lokalsamfunnet og sammenkoblinger med andre i lokalsamfunnet er det vi er ute etter. Vi mener at dette gjør wikien til en verdifull arena for slektsforskningsmateriale, både fordi det bidrar til å ta vare på grunninformasjonen, og fordi det bidrar til at man utdyper historia.
Slektsartikler
Det finnes flere typer slektsartikler på Lokalhistoriewiki:
- Slektsoversikter: Her er det gjerne en kort forklaring om slektas historie, fulgt av en liste over personer fra slekta. Denne er satt opp slik at man nokså lett kan se slektskapet mellom personene, og den fungerer som en inngangsportal til biografier om enkeltpersonene. I lista presenteres hver enkelt person bare med basisdata om årstall, yrke og eventuelt ektefelle. Eksempler på dette er Angell og Gude. Artiklene har ofte ikke noen tydelig lokal forankring, men fungerer som bindeledd mellom ulike lokalsamfunn.
- Artikler som beskriver slekter mer inngående: Også i disse kan det være enkle lister, men det er gjerne også lengre avsnitt om sentrale personer, og det kan være stoff om noe som er spesielt for slekta. Et eksempel er Fane-slekta, der musikere og kunstnere er trukket fram, mens det til slutt kommer en enklere, grafisk oversikt. Her vil ofte det lokale aspektet komme tydeligere fram enn i slektsoversiktene.
- Artikler om en slektsgrein eller familie: Disse har gjerne en svært tydelig lokal forankring. Et eksempel er Coldevin (fotografer i Mosjøen), som tar for seg noen slektsledd fra slekta Coldevin som drev med et spesifikt yrke på et spesifikt sted. Et annet eksempel er Familien Nilsen Feen, der to slektsledd knytta til en gård blir samla, med lenker videre til enkeltbiografier.
En viktig avgrensning av slektsartiklene er at de skal ha en relevans for norsk lokalhistorie. Dette utelukker ikke at man presenterer slekt i utlandet, men som hovedregel ikke ut over én generasjon. Det finnes viktige unntak: Dersom det å beskrive slekt i utlandet lenger bakover bidrar til å vise forbindelsen mellom to norske greiner, eller dersom en grein havner i utlandet og så kommer tilbake, er det rimelig å ta dem med. Personer som ikke har noen direkte tilknytning til Norge skal da som hovedregel ikke lenkes.