322 339
redigeringer
→Kildekritikk i praksis
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
===Eksempel I=== | ===Eksempel I=== | ||
I artikkelen [[Postranet i Mosseskogen]] ligger avsnittet [[Postranet i Mosseskogen#Lokalt_minne|Lokalt minne]]. Her refereres det til en avisartikkel, som er oppgitt under «Litteratur» i artikkelen. I avisartikkelen står det: «Så ble Brede Nord bundet fast til et hjul og hengt vannrett opp på en stolpe eller en steile, og ben etter ben i kroppen ble knust med kølle. Straffen ble det ikke snakket om, ikke at dette var tortur. Men det fryktelige røveriet gikk på folkemunne i generasjoner, og min bestemor som ble født i 1870, fortalte om hendelsen til oss barnebarna så sent som i førtiårene. Da hadde hun to verdenskriger bak seg.» | I artikkelen [[Postranet i Mosseskogen]] ligger avsnittet [[Postranet i Mosseskogen#Lokalt_minne|Lokalt minne]]. Her refereres det til en avisartikkel, som er oppgitt under «Litteratur» i artikkelen. I avisartikkelen Av Ragnar W. Otgard står det: «Så ble Brede Nord bundet fast til et hjul og hengt vannrett opp på en stolpe eller en steile, og ben etter ben i kroppen ble knust med kølle. Straffen ble det ikke snakket om, ikke at dette var tortur. Men det fryktelige røveriet gikk på folkemunne i generasjoner, og min bestemor som ble født i 1870, fortalte om hendelsen til oss barnebarna så sent som i førtiårene. Da hadde hun to verdenskriger bak seg.» | ||
I artikkelen er det konkludert med at dette ikke stemmer, og det er en kritisk innstilling til kilden som er årsaken til at beskrivelsen ble gått nærmere etter i sømmene. | I artikkelen er det konkludert med at dette ikke stemmer, og det er en kritisk innstilling til kilden som er årsaken til at beskrivelsen ble gått nærmere etter i sømmene. | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
Konklusjonen er at dette er et lokalt minne som inngår i tradisjonen om Brede Nord og postranet, men som samtidig ikke er i tråd med fakta. | Konklusjonen er at dette er et lokalt minne som inngår i tradisjonen om Brede Nord og postranet, men som samtidig ikke er i tråd med fakta. | ||
===Eksempel II=== | |||
I artikkelen [[Sabotasjeaksjonen mot Laksa-anlegget]] står det i innledningen: «Aksjonen er godt dokumentert både gjennom øyenvitneskildringer og en rapport fra aksjonslederen Nils Otterness datert 28. august 1945[1]. Det er visse uoverensstemmelser i kildene. For eksempel forteller rapporten at det var tre vakter, mens Odd Svendsen i et intervju i 1975 mente det var fire-fem. I hovedsak ser rapporten ut til å være den mest troverdige beretningen om aksjonen, idet det dreier seg om en formell beretning skrevet et drøyt år etter aksjonen.» Dette er basert på kildekritikk. | |||
Vi har altså to kilder: | |||
* Offisiell rapport | |||
* Intervju | |||
Når de to avviker fra hverandre er det viktig å bestemme hvordan man skal veie dem opp mot hverandre. Man kan ende med flere konklusjoner: | |||
* De to kan være likeverdige – uoverensstemmelser kan skyldes forskjellig synspunkt eller begge kan ta feil. | |||
* Den ene kan være sikrere enn den andre. | |||
Er de likeverdige må en historikere forsøke å forene de to i sin gjengivelse. Dersom den ene er sikrere enn den andre vil det være naturlig å prioritere den sikreste, og eventuelt ta med noen tilleggsopplysninger fra den mindre sikre slik det er gjort i gjeldende artikkel. | |||
I dette tilfellet kan vi oppsummere kildene slik: | |||
* Kildetype: Begge er primærkilder, fortalt av en som var tilstede. Rapporten kan muligens sies å være av noe høyere kvalitet; et intervju kan bli farget av intervjueren og dermed nærme seg å bli en sekundærkilde. Her kommer et vanskelig punkt inn, nemlig bedømmelse av intervjueren. Leter man frem opplysninger om itervjueren vil man finne ut at han var lokalhistoriker, noe som gir tillit. Samtidig kan vi i eksempel I på denne siden se et tilfelle hvor nettopp Otgard var mindre nøyaktig enn man skulle ønske. | |||
* Nærhet i tid: Rapporten ble skrevet et knapt år etter hendelsen, mens intervjuet ble foretatt 31 år etter hendelsen. Mye kan endre seg i hvordan vi ser for oss hendelser over en så lang periode som tre tiår. | |||
Dette tyder på at vi bør regne rapporten som en sikrere kilde enn intervjuet. Vi kan i tillegg til dette gå noe lenger, og ta for oss personene det dreier seg om. Uten å si noe negativt om den ene eller den andre kan vi konstatere at rapportforfatteren var en erfaren motstandsmann, mens intervjuobjektet var med på aksjonen som kjentmann. Når mennesker skal gjengi dramatiske hendelser blir det ofte store forskjeller fra det ene vitnet til det andre, selv om de har sett det samme. Antall mennesker som er involvert er noe det ofte er usikkerhet om; det er ikke sjelden at det har vært usikkerhet om f.eks. hvor mange personer det er som har ranet en bank. Det er ikke urimelig å se for seg at rapportforfatteren var noe kaldere og dermed observerte mer nøyaktig enn intervjuobjektet. Det er også grunn til å tenke over at rapportforfatteren visste at han skulle skrive en rapport mens hendelsen foregikk. Det er naturlig å gå ut fra at han allerede før rapporten ble skrevet, og kanskje i de første timene etter aksjonen, tenkte nøye gjennom det hele med tanke på utforming av rapporten. Intervjuobjektet hadde derimot ikke noe slikt krav på seg, og hadde egentlig ikke noen spesiell grunn til å merke seg f.eks. nøyaktig hvor mange vakter det var. Vi kan også regne med at rapportforfatteren hadde forhåndskunnskap om enkelte ting; antall vakter er nettopp slik han måtte vie mye oppmerksomhet. Når alt dette er sagt er det viktig å merke seg at vi ikke trenger å tillegge den ene eller andre noen spesielle motiver. Det dreier seg om små forskjeller, og det er helt naturlig at slikt kan oppstå. | |||
[[Kategori:Soge]] | [[Kategori:Soge]] | ||