Hjelp:Kildekritikk: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 76: Linje 76:
Dette tyder på at vi bør regne rapporten som en sikrere kilde enn intervjuet. Vi kan i tillegg til dette gå noe lenger, og ta for oss personene det dreier seg om. Uten å si noe negativt om den ene eller den andre kan vi konstatere at rapportforfatteren var en erfaren motstandsmann, mens intervjuobjektet var med på aksjonen som kjentmann. Når mennesker skal gjengi dramatiske hendelser blir det ofte store forskjeller fra det ene vitnet til det andre, selv om de har sett det samme. Antall mennesker som er involvert er noe det ofte er usikkerhet om; det er ikke sjelden at det har vært usikkerhet om f.eks. hvor mange personer det er som har ranet en bank. Det er ikke urimelig å se for seg at rapportforfatteren var noe kaldere og dermed observerte mer nøyaktig enn intervjuobjektet. Det er også grunn til å tenke over at rapportforfatteren visste at han skulle skrive en rapport mens hendelsen foregikk. Det er naturlig å gå ut fra at han allerede før rapporten ble skrevet, og kanskje i de første timene etter aksjonen, tenkte nøye gjennom det hele med tanke på utforming av rapporten. Intervjuobjektet hadde derimot ikke noe slikt krav på seg, og hadde egentlig ikke noen spesiell grunn til å merke seg f.eks. nøyaktig hvor mange vakter det var. Vi kan også regne med at rapportforfatteren hadde forhåndskunnskap om enkelte ting; antall vakter er nettopp slik han måtte vie mye oppmerksomhet. Når alt dette er sagt er det viktig å merke seg at vi ikke trenger å tillegge den ene eller andre noen spesielle motiver. Det dreier seg om små forskjeller, og det er helt naturlig at slikt kan oppstå.
Dette tyder på at vi bør regne rapporten som en sikrere kilde enn intervjuet. Vi kan i tillegg til dette gå noe lenger, og ta for oss personene det dreier seg om. Uten å si noe negativt om den ene eller den andre kan vi konstatere at rapportforfatteren var en erfaren motstandsmann, mens intervjuobjektet var med på aksjonen som kjentmann. Når mennesker skal gjengi dramatiske hendelser blir det ofte store forskjeller fra det ene vitnet til det andre, selv om de har sett det samme. Antall mennesker som er involvert er noe det ofte er usikkerhet om; det er ikke sjelden at det har vært usikkerhet om f.eks. hvor mange personer det er som har ranet en bank. Det er ikke urimelig å se for seg at rapportforfatteren var noe kaldere og dermed observerte mer nøyaktig enn intervjuobjektet. Det er også grunn til å tenke over at rapportforfatteren visste at han skulle skrive en rapport mens hendelsen foregikk. Det er naturlig å gå ut fra at han allerede før rapporten ble skrevet, og kanskje i de første timene etter aksjonen, tenkte nøye gjennom det hele med tanke på utforming av rapporten. Intervjuobjektet hadde derimot ikke noe slikt krav på seg, og hadde egentlig ikke noen spesiell grunn til å merke seg f.eks. nøyaktig hvor mange vakter det var. Vi kan også regne med at rapportforfatteren hadde forhåndskunnskap om enkelte ting; antall vakter er nettopp slik han måtte vie mye oppmerksomhet. Når alt dette er sagt er det viktig å merke seg at vi ikke trenger å tillegge den ene eller andre noen spesielle motiver. Det dreier seg om små forskjeller, og det er helt naturlig at slikt kan oppstå.


[[Kategori:Soge]]
[[Kategori:Lokalhistorie]]
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer