Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Nye begreper (levning og beretning) og utdyping av noen andre begreper
mIngen redigeringsforklaring |
(Nye begreper (levning og beretning) og utdyping av noen andre begreper) |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
I praksis går det ikke noe klart skille mellom beskrivende og normative kilder. De fleste kildene inneholder elementer av begge deler. | I praksis går det ikke noe klart skille mellom beskrivende og normative kilder. De fleste kildene inneholder elementer av begge deler. | ||
== Levning og beretning == | |||
I klassisk historisk metodelære skjelnes det gjerne mellom to måter å utnytte en historisk kilde på, enten som ''levning'' eller som ''beretning''. | |||
Når en bruker en kilde som ''levning'' (rest, noe som er blitt etterlatt), blir den betraktet som en del av den fortidige helheten som kilden oppstod i, i og for seg uavhengig av det budskapet som bevisst er søkt formidlet i kilden. Når kilden (levningen) slik plasseres i en opphavssituasjon, blir den en bit av et puslespill. Ved hjelp av denne, og helst andre biter som også er bevart, kan en så rekonstruere større deler av den historiske virkeligheten. | |||
''Alle'' kilder kan utnyttes som levning, det være seg gjenstander, skriftstykker, bilder, lydopptak eller annet som er bevart fra fortiden. ''Noen'' kildetyper kan også utnyttes som beretning. Det gjelder mest innlysende skriftlige, muntlige eller billedlige framstillinger. Når kilden brukes som beretning, ser en på kildens verbale eller billedmessige innhold, det vil si de begivenhetene og omstendighetene det blir fortalt om, eller mer generelt det budskapet opphavspersonen(e) har til hensikt å formidle i fortellingen, bildet eller hva det nå måtte være. | |||
Et mye brukt eksempel på å forklare forskjellen på bruk av kilder som henholdsvis levning og beretning, er [[Snorres kongesagaer]], skrevet i første halvparten av 1200-tallet. Som berettende kilde forteller sagaene om begivenheter som fant sted lenge før fortellingene ble nedskrevet, til dels mange hundre år tilbake. Som dokumentasjon av disse begivenhetene byr beretningene derfor naturligvis på mange kildekritiske problemer. Hvor «sant» beretter Snorre egentlig om slaget i [[Hafrsfjord]] og [[rikssamlingen i Norge]]? Men brukt som levning er verket også, og kanskje først og fremst, en kilde til forståelse av [[Snorre Sturlusons]] samtid i Island og Norge. Fortellerens vinklinger og vektlegginger, og selve det faktum at en islandsk stormann samler og framstiller skriftlig de gamle norske kongenes historie, kan gi oss innsikt i blant annet politiske konstellasjoner på 1200-tallet. Som levninger er også de enkelte avskrifter, oversettelser og trykte utgaver av Snorre fra 1600-tallet og fram til i dag kilder til forståelsen av kultur, samfunn og politikk i den tid de ble avskrevet og utgitt i. Praktutgavene med illustrasjoner av [[Erik Werenskiold|Werenskiold]] og andre kjente kunstnere fra slutten av 1800-tallet er det for eksempel naturlig å se i et nasjonsbyggings- og norsk selvhevdelsesperspektiv. | |||
== Førstehånds og andrehånds kilder == | |||
''Førstehåndskilder'' er øyenvitneskildringer, beretninger nedtegnet eller fortalt av en person som selv opplevde hendelsene eller betraktet de omtalte omstendighetene. Dette kan være muntlige beretninger, memoarer, intervjuer og avisartikler. | |||
''Andrehåndskilder'' er gjenfortellinger av en førstehånds framstilling. En kan da selvfølgelig også snakke om tredje-, fjerde og femtehåndskilder. Knut Kjeldstadli har brukt H.C. Andersens historie om fjæren som ble til fem høns og barns hviskelek for å illustrere det problematiske ved å være avhengige av andrehånds (og fjernere henders) beretninger i framstillingen av et historisk fenomen.<ref>Kjeldstadli, K. 1992:169.</ref> | |||
==Primære, sekundære og tertiære kilder== | ==Primære, sekundære og tertiære kilder== | ||
En ''primærkilde'' er den kilden «som ligger nærmest i tid og rom til det som skjedde, blant de kildene vi har til rådighet».<ref>Kjeldstadli, K. 1992:169.</ref> | |||
''Sekundærkilder'' er kilder som gjengir opplysninger fra en eller flere primærkilder og tolker denne/disse. | |||
Noen eksempler kan tjene til å avklare forholdet mellom primære og sekundære kilder: | |||
*Dersom et gammelt dokument er gjengitt i referats form i en [[Leksikon:Tingbok|tingbok]], og det gamle dokumentet siden har forsvunnet, er tingboken primærkilde for innholdet i brevet. I det øyeblikk det gamle dokumentet eventuelt skulle dukke opp, reduseres imidlertid tingboken til en sekundærkilde. | |||
*[[Skafthulløkser]] er primærkilder til tilstedeværelsen av steinøksbrukende mennesker på funnstedet. Arkeologenes og bosettingshistorikernes tolkninger og framstillinger av utbredelsen av skafthulløkser (som indikator på utbredelsen av en viss jordbrukskultur i [[yngre steinalder]]), er sekundærkilder til skafthulløksbrukende menneskers historie. Dersom påviste steinøkser er kommet bort, eller tidligere kjente gravhauger jevnet med jorda, blir eventuelle registreringer av eller beretninger om disse fornminnene primære kilder til steinøksbrukende og gravhaugbyggende menneskers historie. | |||
*[[Folketellinger]] var tidligere klart primærkilder fordi de ble utført ved at en funksjonær gikk fra hjem til hjem og skrev ned data. I nyere tid blir tellingene tildels foretatt ved mer indirekte metoder, og er derfor vanskeligere å definere som primær- eller sekundærkilder. | |||
Disse eksemplene kan også illustrere det litt intrikate forholdet mellom begrepsparene primær-/sekundærkilder og førstehånds-/andrehåndskilder. Første- og andrehåndskilder blir helst brukt bare når en har å gjøre med skriftlige, muntlige eller billedmessige beretninger. Det faller ikke naturlig å snakke om steinøkser og gravhauger som førstehåndskilder («øyenvitneskildringer»). Men om vi holder oss til slike øyenvitneskildringer, kan vi framholde følgende: En førstehåndskilde er samtidig en primærkilde til de begivenhetene og omstendighetene den beretter om. En andrehåndskilde er i utgangspunktet en sekundærkilde, men blir definert som sekundær bare så lenge det finnes bevart en førstehåndskilde. Dersom bare andrehåndsberetninger er bevart, må disse regnes som primærkilder. | |||
''Tertiærkilder'' er kilder som baserer seg primært på sekundærkilder. Dette begrepet brukes ikke av alle, da man også man se tertiærkilder som en spesiell form for sekundærkilder. Oppslagsverk er svært ofte å regne som tertiærkilder, da de gjerne gjengir kunnskap fra tidligere publiserte verker i stedet for å bestå av original forskning. | |||
Sekundære (og evt. tertiære) kilder er svært verdifulle for å sette seg inn i hvilke konklusjoner som allerede er trukket omkring et tema. I forhold til vurdering av kriteriene for kildekritikk må man så langt det er mulig ta hensyn til både sekundærkilden og primærkildene den er basert på. For eksempel kan en sekundærkilde som er basert på tendensiøst materiale lett forsterke skjevheter i fremstillingen av en hendelse. | |||
==Kildekritikk i praksis== | ==Kildekritikk i praksis== | ||