Hjelp:Kildekritikk: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 134: Linje 134:
Kilden kan altså illustrere skillet mellom kilder brukt som henholdsvis levning og beretning. Det kan også eksemplifisere andre av begrepene det er redegjort for i artikkelen.
Kilden kan altså illustrere skillet mellom kilder brukt som henholdsvis levning og beretning. Det kan også eksemplifisere andre av begrepene det er redegjort for i artikkelen.


Anne Hørves brev er et eksempel på en ''førstehåndskilde''. Hadde andre som var der etterlatt sine beretninger hadde vi hatt flere førstehåndskilder. Dersom for eksempel en av brevmottakerne i Christiania hadde fortalt historien videre til andre, og dette hadde vært etterlatt oss i skriftlig form, hadde vi også hatt en ''andrehåndskilde'' til samme begivenhet.  
Anne Hørves brev er et eksempel på en ''[[#Førstehånds_og_andrehånds_kilder|førstehåndskilde]]''. Hadde andre som var der etterlatt sine beretninger hadde vi hatt flere førstehåndskilder. Dersom for eksempel en av brevmottakerne i Christiania hadde fortalt historien videre til andre, og dette hadde vært etterlatt oss i skriftlig form, hadde vi også hatt en ''andrehåndskilde'' til samme begivenhet.  


Brevet er likeledes et eksempel på en ''primærkilde''. I ''Bygdebok for Skjåk bind 3'' er historien gjenfortalt og tolket i lys av andre omliggende historiske omstendigheter. Bygdebokas framstilling blir et typisk eksempel på en ''sekundærkilde'' (og for den saks skyld andrehåndskilde) til begivenhetene.
Brevet er likeledes et eksempel på en ''primærkilde''. I ''Bygdebok for Skjåk bind 3'' er historien gjenfortalt og tolket i lys av andre omliggende historiske omstendigheter. Bygdebokas framstilling blir et typisk eksempel på en ''sekundærkilde'' (og for den saks skyld andrehåndskilde) til begivenhetene.
30 475

redigeringer