322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Kildekritikk''' er et redskap for å avgjøre hvordan man skal tolke kilder. Innen nordisk og tysk historieskrivning regnes den kildekritiske metode som et helt sentralt element i histor...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
Tertiærkilder, eller tredjehåndskilder, er kilder som baserer seg primært på sekundærkilder. Dette begrepet brukes ikke av alle, da man også man se tertiærkilder som en spesiell form for sekundærkilder. Oppslagsverk er svært ofte å regne som tertiærkilder, da de gjerne gjengir kunnskap fra tidligere publiserte verker i stedet for å bestå av original forskning. | Tertiærkilder, eller tredjehåndskilder, er kilder som baserer seg primært på sekundærkilder. Dette begrepet brukes ikke av alle, da man også man se tertiærkilder som en spesiell form for sekundærkilder. Oppslagsverk er svært ofte å regne som tertiærkilder, da de gjerne gjengir kunnskap fra tidligere publiserte verker i stedet for å bestå av original forskning. | ||
==Kildekritikk i praksis== | |||
===Eksempel I=== | |||
I artikkelen [[Postranet i Mosseskogen]] ligger avsnittet [[Postranet i Mosseskogen#Lokalt_minne|Lokalt minne]]. Her refereres det til en avisartikkel, som er oppgitt under «Litteratur» i artikkelen. I avisartikkelen står det: «Så ble Brede Nord bundet fast til et hjul og hengt vannrett opp på en stolpe eller en steile, og ben etter ben i kroppen ble knust med kølle. Straffen ble det ikke snakket om, ikke at dette var tortur. Men det fryktelige røveriet gikk på folkemunne i generasjoner, og min bestemor som ble født i 1870, fortalte om hendelsen til oss barnebarna så sent som i førtiårene. Da hadde hun to verdenskriger bak seg.» | |||
I artikkelen er det konkludert med at dette ikke stemmer, og det er en kritisk innstilling til kilden som er årsaken til at beskrivelsen ble gått nærmere etter i sømmene. | |||
* Kilden er en flere ledd unna hendelsen. Forfatteren oppgir bestemoren som kilde, og hun er ikke en primærkilde men må ha hørt om det fra noen andre. Vi har altså med en sekundær- eller tertiærkilde å gjøre, avhengig av hvordan vi definerer det. | |||
* Det er stort sprik i tid. Henrettelsen fant sted i 1817, 53 år før bestemoren ble født. Det vil si at hennes besteforeldre selv var unge, kanskje ikke engang født, da det skjedde. Vi har altså en sekundærkilde til hendelsen som er to eller tre generasjoner unna. Det er ikke mulig å avgjøre om hun hørte historien fra en eldre slektning som var tilstede, men det er god grunn til å tro at historien hadde vært gjennom enda et ledd før den nådde bestemorens ører. | |||
Da det først var fastslått at det dreide seg om en usikker kilde var det mulig å nøste opp i dette. Kilden kunne hatt rett, men den kunne også være gal. Et viktig redskap for historikeren i slike tilfeller er gode allmennkunnskaper om perioden eller temaet man arbeider med. I dette tilfelle var vår artikkelforfatter rustet med kunnskap om henrettelsesmetoder. Det er to store svakheter i historien som presenteres i avisartikkelen: | |||
* Det er kjent at radbrekking ikke ble utført etter 1700-tallet i Danmark-Norge. Selv om Nord var dømt for å angripe en av kongens tjenestemenn er det vanskelig å tenke seg at dette skulle være det ene unntaket, og man finner heller ikke artikler om temaet dødsstraff som nevner noe slikt unntak. Det er dermed ikke en plausibel historie. | |||
* Det første punktet er avgjørende i seg selv, men styrkes også av det andre: Henrettelsen som beskrives er ikke bare ulik radbrekking slik metoden ble praktisert i Danmark-Norge, det er en upraktisk prosess som forklares. Å brekke lemmene med en kølle når den dømte er hengt vannrett på en stolpe er nesten umulig. Man brukte enten et tungt hjul mens personen lå på bakken, eller man brukte kølle mens personen lå på et hjul og lemmene over eikene. Den første metoden baserer seg på mye energi og stor masse som knuser lemmene, den andre på mye energi gjennom slag som går fra over hodet og nedover kombinert med at lemmene absorberer nesten all energi når man slår mellom eikene. Metoden som er beskrevet ville gitt maksimal beskyttelse for lemmene ved at stolpen ville absorbert mye av energien, samt at et horisontalt slag utløser mye mindre energi. | |||
Konklusjonen er at dette er et lokalt minne som inngår i tradisjonen om Brede Nord og postranet, men som samtidig ikke er i tråd med fakta. | |||
[[Kategori:Soge]] | [[Kategori:Soge]] | ||