Hjelp:Kilder – hvorfor?: Forskjell mellom sideversjoner

m
Litt pirk pluss fjernet avsnitt om oversetting av artikler siden dette er lite aktuelt hos oss.
m (Hjelp:Kilder – hvordan? flytta til Hjelp:Kilder – hvorfor?: Brukte feil spørreord...)
m (Litt pirk pluss fjernet avsnitt om oversetting av artikler siden dette er lite aktuelt hos oss.)
Linje 2: Linje 2:
Denne siden er en guide som inneholder noen anbefalinger når det gjelder bruk av kilder i artikler. For en innføring i generell bruk av kilder, se [[Project:Kildekritikk|Kildekritikk]].
Denne siden er en guide som inneholder noen anbefalinger når det gjelder bruk av kilder i artikler. For en innføring i generell bruk av kilder, se [[Project:Kildekritikk|Kildekritikk]].


{{SITENAME}}-artikler '''bør''' om mulig inneholde generelle '''litteraturhenvisninger''' (under overskiften «litteratur») over evt. anvendt litteratur og/eller videre lesning (fortrinnsvis de mest sentrale verkene), og kan gjerne også inneholde '''lenker''' til relevante internettsider (under overskriften «eksterne lenker»).
{{SITENAME}}-artikler '''bør''' om mulig inneholde generelle '''litteraturhenvisninger''' (under overskiften «Litteratur» eller «Kilder») over eventuell anvendt litteratur og/eller videre lesning (fortrinnsvis de mest sentrale verkene), og kan gjerne også inneholde '''lenker''' til relevante internettsider (under overskriften «Eksterne lenker»).


I tillegg til dette '''kan''' artikler inneholde '''fotnoter''' (under overskriften «referanser»).  Å oppgi verifiserbare referanser for konkrete opplysninger kan være hensiktsmessig og nødvendig i visse typer artikler, særlig artikler om kontroversielle emner og når forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bør også brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle påstander som det vil være vanskelig for andre å [[Project:Verifiserbarhet|verifisere]], og som ikke er av triviell natur, bør ha en slik referanse.
I tillegg til dette '''kan''' artikler inneholde '''fotnoter''' (under overskriften «Referanser»).  Å oppgi verifiserbare referanser for konkrete opplysninger kan være hensiktsmessig og nødvendig i visse typer artikler, særlig artikler om kontroversielle emner og når forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bør også brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle påstander som det vil være vanskelig for andre å [[Project:Verifiserbarhet|verifisere]], og som ikke er av triviell natur, bør ha en slik referanse.


==Hvorfor sitere kilder==
==Hvorfor sitere kilder==
Linje 24: Linje 24:
===For å kreditere en kilde for informasjonen===
===For å kreditere en kilde for informasjonen===


Kreditering er viktig i seg selv, fordi det er en del av en profesjonell tone mellom historikere. Hvis en historiker har brukt mye tid på å finne frem til opplysninger og har publisert disse, forventer han eller hun også å bli kreditert for dette.  
Kreditering er viktig i seg selv, fordi det er en del av en profesjonell tone mellom historikere. Hvis en historiker har brukt mye tid på å finne frem til opplysninger og har publisert disse, forventer hun eller han også å bli kreditert for dette.  


Det å oppgi kilden beskytter også mot anklager om plagiat dersom slikt skulle komme, for da kan hvem som helst ved selvsyn kontrollere om kilde og artikkel er identiske eller om vår artikkel er et original verk.
Det å oppgi kilden beskytter også mot anklager om plagiat dersom slikt skulle komme, for da kan hvem som helst ved selvsyn kontrollere om kilde og artikkel er identiske eller om vår artikkel er et original verk.
Linje 30: Linje 30:
==Bruk referanser med omtanke==
==Bruk referanser med omtanke==


Ofte kan bruk av referanser, direkte henvisninger til et spesielt sted i en bok eller artikkel, bli mer til forvirring enn hjelp. Bruk referanser når du trenger å veilede noen rett til et spesielt sted i en større tekst. Når du derimot henter mange opplysninger fra en bok eller artikkel er det bedre å oppgi hele verket under «litteratur».
Ofte kan bruk av referanser, direkte henvisninger til et spesielt sted i en bok eller artikkel, bli mer til forvirring enn hjelp. Bruk referanser når du trenger å veilede noen rett til et spesielt sted i en større tekst. Når du derimot henter mange opplysninger fra en bok eller artikkel er det bedre å oppgi hele verket under «Litteratur».


==Når siterer du kilder==
==Når siterer du kilder?==
Når du legger ny informasjon til en artikkel kan det i noen sammenhenger være en fordel å oppgi en kilde, dette gjelder spesielt om informasjonen er kontroversiell eller vanskelig for andre å [[Project:Verifiserbarhet|verifisere]].
Når du legger ny informasjon til en artikkel kan det i noen sammenhenger være en fordel å oppgi en kilde, dette gjelder spesielt om informasjonen er kontroversiell eller vanskelig for andre å [[Project:Verifiserbarhet|verifisere]].


Linje 128: Linje 128:


===Trykt litteratur som kilde===
===Trykt litteratur som kilde===
Seksjonen som gjerne omtales som ''litteratur'' inneholder en litteraturliste for hele artikkelen. Som oftest brukes det i artikler på {{SITENAME}} en samlet liste og så henvises det til spesielle verk ved behov. Slike henvisninger kan skje i den løpende teksten eller via fotnoter. Litteraturlisten kan tjene ulike formål: enten dokumentere ''kilder'', eller gi erfaringsbaserte ''råd om videre lesning''.
Seksjonen som gjerne omtales som ''Litteratur'' inneholder en litteraturliste for hele artikkelen. Som oftest brukes det i artikler på {{SITENAME}} en samlet liste og så henvises det til spesielle verk ved behov. Slike henvisninger kan skje i den løpende teksten eller via fotnoter. Litteraturlisten kan tjene ulike formål: enten dokumentere ''kilder'', eller gi erfaringsbaserte ''råd om videre lesning''.


Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. En grei oversikt finnes på [http://www.kunsthistorie.com/litteratur/skriveraad.php kunsthistorie.com]. For bruk på {{SITENAME}} er det hensiktsmessig med en enkel praksis som er faguavhengig, slik at den både er lett å skrive og lese.  
Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. En grei oversikt finnes på [http://www.kunsthistorie.com/litteratur/skriveraad.php kunsthistorie.com]. For bruk på {{SITENAME}} er det hensiktsmessig med en enkel praksis som er faguavhengig, slik at den både er lett å skrive og lese.  
Vær oppmerksom når du ''oversetter'' en litteraturliste i forbindelse med at du oversetter en artikkel. Hvis bøkene er oversatt til norsk, bør du henvise til norske utgaver. Dersom det finnes en egen norsk litteratur om emnet, bør du som hovedregel kjenne til (eller lete frem) denne litteraturen slik at den vesentligste litteraturen som beskriver de vanligste synsretninger på emnet kan listes opp.


'''Noen hovedprinsipper''': Forfatternavn kan skrives både på vanlig form og invertert. Påse i alle fall at det gjøres konsekvent i én og samme liste. Litteraturhenvisningene settes kronologisk etter skriveår, på den måten tydeliggjør vi i hvilken grad forfattere bygger på hverandre. Bruk enkelt punktum til å skille opplysninger. Bruk ''kursiv'' og «anførselstegn» som angitt på [[Hjelp:Stilmanual#Kursiv]].
'''Noen hovedprinsipper''': Forfatternavn kan skrives både på vanlig form og invertert. Påse i alle fall at det gjøres konsekvent i én og samme liste. Litteraturhenvisningene settes kronologisk etter skriveår, på den måten tydeliggjør vi i hvilken grad forfattere bygger på hverandre. Bruk enkelt punktum til å skille opplysninger. Bruk ''kursiv'' og «anførselstegn» som angitt på [[Hjelp:Stilmanual#Kursiv]].
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828

redigeringer