Hjelp:Kilder – hvorfor?
Denne siden er en guide som inneholder noen anbefalinger når det gjelder bruk av kilder i artikler. For en innføring i generell bruk av kilder, se Kildekritikk.
lokalhistoriewiki.no-artikler bør om mulig inneholde generelle kildehenvisninger (under overskiften «Kilder og litteratur») over eventuell anvendt litteratur og/eller videre lesning (fortrinnsvis de mest sentrale verkene), og kan gjerne også inneholde lenker til relevante internettsider (under overskriften «Eksterne ressurser»).
I tillegg til dette kan artikler inneholde fotnoter (under overskriften «Referanser»). Å oppgi verifiserbare referanser for konkrete opplysninger kan være hensiktsmessig og nødvendig i visse typer artikler, særlig artikler om kontroversielle emner og når forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bør også brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle påstander som det vil være vanskelig for andre å verifisere, og som ikke er av triviell natur, bør ha en slik referanse.
Hvorfor sitere kilder
For å sikre at artiklenes innhold er i tråd med fakta
Ved å oppgi kilder kan enhver leser sjekke innholdet opp mot kildene. Husk at det at noen ber om kildeangivelse ikke er et angrep på deg som skribent, det er et ønske om å styrke artikkelen. Mange av leserne har ikke noe personlig forhold til deg, og artikkelens troverdighet er derfor avhengig av at de kan kontrollere innholdet.
Du kan også selv komme til å trekke noen konklusjoner i artiklene. Disse kan du ikke belegge med en kilde, men det er viktig at andre har anledning til å selv se på kildene. Da kan de trekke egne konklusjoner. Om det ender med en debatt er ikke det noe å fortvile over, meningsutvekslinger er viktige for å utvide vår kunnskap.
For å forbedre lokalhistoriewiki.nos troverdighet og autoritet
Dette punktet gjelder ikke bare det som står ovenfor, at alle skal kunne sjekke innholdet. Det er også et spørsmål om å skrive historie på en faglig forsvarlig måte, og det å oppgi kilder er en viktig del av det.
For å oppklare eventuelle uoverensstemmelser om innholdet
Ofte vil uenighet om innholdet la seg løse svært enkelt hvis man kan gå til kildene. Løsningen kan være den enkleste, at andre konkluderer med at det som står er rett. Den kan også være mer komplisert, at andre kommer med argumenter for å endre artikkelen. Uansett er kildene avgjørende. Uten kilder blir det fort en diskusjon som kommer inn på din troverdighet. Vi ønsker diskusjoner ført med respekt historikere imellom, og da er det viktig at alle sitter med samme kilder tilgjengelig.
For å kreditere en kilde for informasjonen
Kreditering er viktig i seg selv, fordi det er en del av en profesjonell tone mellom historikere. Hvis en historiker har brukt mye tid på å finne frem til opplysninger og har publisert disse, forventer hun eller han også å bli kreditert for dette.
Det å oppgi kilden beskytter også mot anklager om plagiat dersom slikt skulle komme, for da kan hvem som helst ved selvsyn kontrollere om kilde og artikkel er identiske eller om vår artikkel er et original verk.
Bruk referanser med omtanke
Ofte kan bruk av referanser, direkte henvisninger til et spesielt sted i en bok eller artikkel, bli mer til forvirring enn hjelp. Bruk referanser når du trenger å veilede noen rett til et spesielt sted i en større tekst. Når du derimot henter mange opplysninger fra en bok eller artikkel er det bedre å oppgi hele verket under «Litteratur».
Når siterer du kilder?
Når du legger ny informasjon til en artikkel kan det i noen sammenhenger være en fordel å oppgi en kilde, dette gjelder spesielt om informasjonen er kontroversiell eller vanskelig for andre å verifisere.
Å vise til en ekstern kilde skjer gjerne i to trinn: det ene er å navngi kilden i den løpende teksten, det andre er å nøyaktig angi hvor en kan finne denne informasjonen. Referansen i teksten kan være på en av to former: den kan fremkomme som en naturlig del av den løpende teksten eller den kan angis som en referanse som settes inn i teksten. Det siste er best om siteringen av kilden blir noe omfattende. For slik sitering, som ofte kalles en fotnote, finnes det et eget system med tagger i lokalhistoriewiki.no (se bruk av <ref> og <references/> under).
En referanse inne i teksten vil som oftest fremkomme ved at noen har sagt, ment eller påstått noe som blir referert i et eller annet medium som så sammen med et årstall, en dato eller annen spesifikasjon tilsammen danner en unik referanse. Portalen fra Attrå stavkirke er en forenklet Ålportal (Anker, Havran 2005). Publikasjonen kan en så finne igjen i litteraturlisten utfra navnet og årstallet. I mange tilfeller trenger en bare navnet på forfatteren da antall utgivelser i listene er begrenset.
Er du usikker på hvordan kilder skal siteres vil noen andre fikse det for deg; bare oppgi informasjon om hvor du fant det!
Generelt bør du alltid søke autoritative kilder å sitere. Om du skriver fra egen kunnskap bør du vite nok om emnet til å kunne identifisere en god kilde der leseren kan finne ut mer om emnet eller verifisere det du har skrevet. At du lar andre gå deg etter betyr ikke at du er usikker på egne kunnskaper, det betyr at du aktivt søker del i å lage artikler av høy kvalitet.
Referanser er spesielt viktig når det kommer til utsagn som omtaler meninger om en sak eller et forhold. Unngå passive uttrykk som «Enkelte mener at …»; finn dem som har denne meningen og sitér dem med en referanse til en anerkjent publikasjon.
Du kan selvsagt også finne referanser for stoff du ikke har skrevet selv, der du føler det er nødvendig eller der andre har lagt inn malene {{referanseløs}} eller {{trenger referanse}} (se Kategori:Artikler som trenger referanser).
Når du skriver om et emne vet du sikkert mer om emnet enn de fleste leserne. Det betyr at du kan gi leseren tips om utfyllende lesning som du selv har hatt nytte av. Dette er også aktuelt for deg som finner artikler uten litteraturhenvisninger; kanskje du kan forbedre artikkelen ved å veilede leseren til relevante bøker.
Se også
Litteratur
- Leth, Göran, Thurén, Torsten; Källkritik för internet Stockholm 2000, ISSN 1401-2383